‘kartmålingstårn’. Det var et av to kartmålingstårn i Gaupesteinmarka som kunne bestiges frem til 1980-tallet. Det andre sto på Mjærskaugkollen i Enebakk. I tillegg sto det et tårn på Stokkstadåsen. Vanlig høyde på slike tårn var 18 - 20 m. Bildet viser kart fra 1972, triangelen markerer tårnet.Tårnet besto av et yttertårn og et innertårn. De skulle ikke være i kontakt med hverandre for å unngå at målingene ble forstyrret når man gikk rundt på tårngulvet. På yttertårnet sto observatøren og siktekorset, montert på såkalte ‘strevere’. På bakken ble det satt ned en bolt eller rør som markerte det trigonometriske punktet. (fra Veiledning i bygging av trigonometriske signaler).
For å sikre nøyaktighet ble boltens posisjon loddet opp mot målebordet, og senter signal (tårnet/ siktekorset) loddet ned på samme plate. Siktepunkt, oppstillingspunkt. og bolt ble så målt inn i forhold til hverandre.På tårnene ble det satt opp en teodolitt på platen (målebordet) over indretårnet, oppkalt etter den engelske naturviteren og oppfinneren Leonard Digges (cirka 1520–1559) som kalte instrumentet theodelitus, muligens etter gresk thea-, 'sikt, syn'. Det ble målt i retninger til andre oppmålingspunkter, såkalt triangulering, en landmålingsmetode for posisjonsbestemmelse av terrengpunkter. Foto av det gamle tårnet Trond Nielsen 1983.
Kulturminnepost 2025 Ski Historielag