Jan Eriksen har fått en plass blant de beste knivmakerne i Norge og han klarte å utvikle knivmakerkunsten både med sin egenutviklede teknikk og ved bruk av sitt spesielle symbolspråk.
Han var sønn av Oskar Eriksen som hadde hus i Skorhaugveien i Ski og var en kjent jernbanemann som ble nesten 100 år gammel. Odd Eriksen var hans eldste sønn (gift med Solveig f. Rud som arbeidet på Ski Apotek i mange år). Dessverre døde hans første kone i forbindelse med fødselen og han ble gift igjen og fikk to sønner, Jan og Tor.
Jan Eriksen flyttet til Sandefjord og drev blant annet Vøra Camping sammen med sin kone Bjørg. Han var egentlig utdannet kokk og hadde deltatt i Koreakrigen. Jan var oldermann i kokkenes mesterlaug i Vestfold i mange år. Han ble også norgesmester i «Sildemesterskapet 1968/69 for «Gravet sild a la Viking».
Jan ble tidlig interessert i kniver, begynte som knivsamler, men ble etter hvert en av Norges beste knivmakere. Han var en periode formann for Norsk Knivforening og deltok på en rekke store knivutstillinger i inn- og utland. Han oppnådde en gang å få prisen for «Årets KNIV i Norge» på den store utstillingen i forbindelse med Skogbruksdagene på Elverum i 1989. Han smidde en del knivblader selv, men var først og fremst kjent for sin spesielle dekorasjonsmetode på lærslirene, nemlig den spesielle karveskurden, som ingen har klart å overgå. Han brukte ofte deler av hvaltann i skaftene, ofte kombinert med sølv og valebjørk. I slirene gjenga han ofte gamle norske mønstre, slik at han fikk fram en spesiell symbolikk. Han ble også kjent for å lage den såkalte «Vestfoldkniven» som hadde en bjørnefigur i sølv på toppen av skaftet, han kalte den også for «Teddykniven». På Vestfoldkniven brukte han dekor av den såkalte Vestfoldliljen, som egentlig var bilde av tulipan, og som skulle symbolisere den utstrakte kontakten som Vestfold har hatt med Holland. Jan eksperimenterte også med nyere akrylmaterialer i skaftene og produserte en rekke fargerike kniver.
Forfatteren av dette er nok mer enn gjennomsnittlig interessert i kniver, og siden jeg kjente Odd Eriksen, ba jeg ham for mange år om å bestille en kniv av Jan. En kveld i slutten av november 1992 ringte Odd og spurte om jeg ville komme hjem til ham, for han hadde besøk av Jan og han hadde med kniven jeg hadde bestilt, den var nesten ferdig. Jan fortalte at han ikke var frisk, hadde hatt mye vondt, men lovte å få kniven snart ferdig. Vi hadde en lang og hyggelig prat om kniver og knivmakere og det endte med at han ikke rakk den siste ferjen fra Moss til Horten og måtte kjøre rundt om Oslo. Bildet viser kniv laget av Jan Eriksen. Foto Rolf Holth.
Like over nyttår 1993 fikk jeg sendt kniven i posten og jeg vedlegger et bilde av den til denne artikkelen. Det gikk så dessverre bare et par måneder til Jan døde, så jeg fikk antakelig kjøpt den siste kniven han laget. Kniven som er gjengitt på bildet har skaft av hvaltann, valbjørk og sølv. Bladet har han smidd selv og i sliren har han benyttet den kjente karveskurden som han ble så berømt for.