Virksomheten til Ingiergodset har i stor grad preget Oppegård, også i nåtid, med hensyn til utbygging av store boligområder. Vi følger historien, og eierne, fra starten og frem til i dag med Kolbotn trelast som siste skudd på stammen. Trelasten på Myrvoll ble nedlagt og solgt til utbyggere i 2005, og eiendommen på Myrvoll er i dag utbygd som en drabantby for rundt 2000 mennesker.

Grunnlaget for industrihistorien startet i 1350, men det ble sving på det først et par hundre år senere. Eiendommen ble i slektens eie frem til 1937 og var større enn hele Oppegård kommunes areal frem til 2020 (sammenslåingen). Det var virksomheten ved Gjersjøelva og råstoff fra skog og jord i Oppegård som la grunnlaget for driften med sagbruk, plankefabrikk, plankeeksport, mølledrift og kruttproduksjon. Bruket har også gitt oss Ingierstrand bad og Ingierkollen slalombakke. Før krigen var det også en fornøyelsespark ved Ingierodden som ble ødelagt av tyskerne under krigen. En av godsets eiere, Lars Ingier (1760-1828) var generalveimester og høyrekjøringens far her i landet. Gårdene Søndre Oppegård, Fløisbonn gård, Li gård på Mastemyr, Nøstvedt og Hvitebjørn lå alle under det tidligere Ingiergodset.

Brukets staselige hovedbygning på høyden over Hvervenbukta brant ned etter et juleselskap i 1913. Det eneste som står igjen er noen restaurerte ruinrester.

Da Ljansbruket ble solgt til Gjertrud og Lars Ingier i 1799, ble godset i ettertid også kalt for Ingiergodset. Mange steder i Oppegård har "Ingier" i navnet sitt nettopp av denne grunn. Det var virkelig et storgods, og det manglet ikke på fest, pomp og prakt i hovedhuset på Hvervenbukta. (Opprinnelig Verftsbukta).