Tur til Gjersjøelva natur- og kulturpark
Tirsdag 17. juni går turen til Gjersjøelva natur- og kulturpark som byr på flotte naturopplevelser, mange kulturminner samt oppgangssag, kvern og museum. Parkering ved Oppegård Båthavn. Nedkjøring rett etter å ha passert Ingierstrandbrua. Bommen åpnes kl. 17:45. Harald Lundstedt i Oppegård Historielag guider oss. Ta på klær etter vær! Hvis noen ønsker transport så kan dere sitte på i bil fra Ustvedthuset kl. 17:30.
Hilsen Tur- og Opplevelseskomiteen i Ski Historielag ved Kjersti Iden, Einar Bjørsrud og Marianne J. Myrbraaten.
Bildet er hentet fra Oppegård Historielag sin hjemmeside.
Fra Oppegård JFF sin hjemmeside sakser vi følgende:
Hvem står bak Gjersjøelva natur- og kulturpark?
Det er først og fremst grunneier Fred Hallager Juul som er i slekt med Ljansgodsets eiere tilbake til 1600-tallet, Oppegård Historielag, Oppegård jeger- og fiskerforening og Oppegård kommune. Gjennom hele året er det 40 personer som arbeider innenfor sine interesseområder og nedlegger en arbeidsmengde på nesten ett årsverk.
Kulturparken
Kulturparken består av flere gamle arbeiderboliger, hvorav Langbygningen som er omgjort til «Maritas lokalhistoriske museum». Her finnes bilder og gjenstander fra Ljansgodsets eventyrlige industrihistorie. Oppgangssaga viser hvordan plank ble skåret ved hjelp av vannkraft, og kverna som viser hvordan korn ble malt til mel. Etter hvert kom det lokomobiler- dampmaskiner som kunne skjære plank hele året. Kulturparken har en utlånt fra Follo museum. Turstien langs Gjersjøelva fører en langs mange kulturminner og flott natur. På høsten kommer laks og sjøørret opp i elva for å gyte. Velkommen til et besøk.
Kulturminnene langs Gjersjøelva
Gjersjøelva er hverken lang eller stor, men den gav nok vannkraft til å skape Ljansgodset, en av Norges viktigste eiendommer gjennom tidene. Det var 4 oppgangssager, 2 kornmøller, 2 kraftstasjoner og et svartkruttverk. Alt dette samt demninger og andre ruinrester ser en når en går langs elva.
Trelasthandelen
I gamle papirer omtales oppgangssaga i Gjersjøelva som den første i sitt slag i landet. Den ble bygd av cistercienserne på Hovedøya tidlig på 1500 tallet. Den andre sagen kom i 1602. Disse fundamentene ligger der enda og er trolig Norges eldste sagfundamenter. Plank ble solgt til flere land i Europa, Gamlebyen i Amsterdam, London etter den store bybrannen i 1666, byggingen av St. Petersburg i 1703. Oppbygging etter alle Europas kriger og mye mer. For Ljansgodset stoppet den siste elektriske saga ved elva i 1950.
Svartkruttproduksjonen
Paul Lachmann Vogt startet kruttproduksjon i Gjersjøelva i 1750. Det var stort behov for krutt i hele Europa som stadig var i krig. I gruvene og ved andre fjellarbeider ble det også brukt mye krutt. Kruttet bestod av 75% salpeter, 15% trekull og 10% svovel. Kruttproduksjonen var en farlig geskjeft. Kruttverket eksploderte i 1759, 1760 og i 1869. Alle gangene ble arbeidere sterkt forbrent. Etter 1869 ble det ikke bygd opp igjen fordi etterspørselen etter krutt avtok, og Gamle Mossevei som ble anlagt langs elva i 1860.
Mølledriften
Det har trolig fra langt tilbake vært kverner i Gjersjøelva, men fra tidlig 1800 var det 2 møller i elva. Møllene hadde større kvernsteiner – 120 cm i diameter - og malte kornet mer effektivt. Med tall vi har fra 1885 ble det malt 502 tonn korn i elva det året. Nye kvernsteiner var 25 cm tykke, og når de var utbrukte kunne de være slitt ned til 6-7 cm. Det at de ble slitt gjorde at melet inneholdt mye knust stein som førte til at folk fikk nedslitte tenner.
Laks og sjøørret
OJFF driver et stort arbeid for å bedre gyteforholdene til laks og sjøørret som hver høst kommer opp i elva for å gyte. Det er lagt ut over 100 tonn gytegrus, og det er laget flere terskler for å holde vannstanden oppe. Store steiner gir fisken ly mot sterk strøm, og trær som henger utover elva gir fisken mat og beskyttelse mot soloppvarming. Disse tiltakene gir stor produksjon av fisk til glede for mange fiskere og skuelystende.
