Kort historisk oversikt
Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansknorske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanonene fra den tiden kunne ha innskriften: «Ultima Ratio Regum» (kongens siste argument). I 1685 ble artilleriet organisert i tre selvstendige korps: Det Holstenske, Det Danske og Det Norske Artillerie Corps, det sistnevnte med standkvarter på Akershus festning. Korpset omfattet syv artillerikompanier knyttet til de viktigste festninger. Ett av disse kompaniene ble etablert i Fredrikstad. I 1889 ble våpengrenen inndelt i Feltartilleriet og Festnings- og Bergartilleriet. Feltartilleriet omfattet 1., 2. og 3. korps, i henholdsvis Kristiania, Fredrikstad og Trondheim.
På grunn av det konfliktfylte forholdet til Sverige mot slutten av 1800-tallet ble standkvarteret for 2. korps flyttet fra Fredrikstad til
Kristiania i 1897, og en ny magasinplass ble etablert i Ski. Lokaliseringen til Ski ble valgt på grunn av at stedet var et jernbaneknutepunkt, med transportmuligheter mot nord, øst og syd.Stålkanonen type M/11887 var nyanskaffet til 2. Feltartillerikorps da Magasinplassen ble etablert i Ski. Hovedtegningen ble approbert av kong Oscar i 1887, og i perioden frem til 1896 ble det levert 43 stk. av disse kanonene til 2. Feltartillerikorps. Kanonens skuddvidde med sprenggranat var 6000 meter. Bildet viser en kanon av typen M/11887.
Fra og med 1911 ble regimentsbetegnelsen innført i artilleriet, og 2. korps ble til Feltartilleriregiment nr.1, bedre kjent under forkortelsen AR1.
Utbyggingen i Ski
Som areal for Magasinplassen kjøpte Forsvarsdepartementet i 1896 nitti mål fra Nordre Finstad. Prisen var kr. 120,- pr. mål for dyrket mark og kr. 70,- for udyrket. (dagens tomtepris i området ligger over en million kroner pr. mål). De første bygningene på plassen ble oppført i 1897. Tre små parseller ble året etter kjøpt fra Monsrud gård. I 1902 ble den delen av Monsrud som lå mellom jernbanen og Gamleveien kjøpt av departementet. Her ble de tre første bygningene oppført i 1907 i området som ble benevnt Monsrud leir. Den opprinnelige Magasinplassen, som også ble kalt Depotplassen, ble fra da av trolig kalt for
Magasinleiren. På folkemunne i Ski ble stedet bare kalt for «Deppo». I 1905 var det sikkert en hektisk virksomhet på Magasinplassen. Svenskene, som ønsket informasjon om aktiviteten, hadde engasjert en engelsk offiser som gjorde et mislykket spiontokt til Ski. Senere var vel livet der både fredelig og godt, inntil den tyske okkupasjonen i 1940.Magasinplassen i Ski ble av tyskerne for øvrig i stor utstrekning benyttet som transittleir. Bildet er fra Monsrud leir 1937.
I brev av 1995 skriver Riksantikvaren: i perioden 1940 til 1945 var i gjennomsnitt 600 tyske soldater forlagt til Ski depot, noe som forklarer den store utvidelsen av Magasinplassen under 2. verdenskrig. Nordre leir, som ligger på tidligere Monsrud gårds grunn, ble i sin helhet bygget av tyskerne som også bygget flere brakker i Monsrud leir. I Magasinleiren ble kjøkkenbygningen utvidet, og et antall brakker ble satt opp i området hvor Finstad skole ble bygget i 1970 – 71. Her ble en hundeskole etablert og en bunker bygget. Den store jordhaugen på lekeplassen til Finstad barnehage skjuler restene av bunkeren.
Virksomheten i Ski
Etter 1905 og fram til 1940 ble det avviklet flere samlinger og øvelser. I 1916 var det en stor mobiliseringsøvelse, hvor en rekke soldater lå i en teltleir på området. Mange samlinger utviklet seg til rene folkeforlystelser. Bøndene i området var forpliktet til å stille med hester (for trekking av kanoner), og onde tunger sa at det var ofte bare hestene som kom edrue hjem.
Under annen verdenskrig regjerte tyskerne i leiren, og da var det, som nevnt, store styrker forlagt der. De hadde bl.a. vakthold ved radiostasjonen på Øvre Hebekk. Det ble mot slutten av krigen også holdt krigsfanger, vesentlig russere, i forvaring i Ski. Lokalbefolkningen prøvde å stikke til dem litt mat og godsaker, og fikk små håndlagede fugler og smykker som takk. Bilde som antakelig er fra mobiliseringsøvelse i 1916.
Etter tyskernes kapitulasjon i 1945 ble Magasinplassen overtatt av Hjemmestyrkenes Vaktbataljon. Bataljonens 1. kompani hadde ansvaret for vaktholdet over tyskerne på radiostasjonen i Ski og Varden på Nesodden. Videre disponerte reservepolitiet noen av bygningene på magasinplassen. Her ble tyske krigsforbrytere holdt i varetekt til 1948. Politiskolen holdt også til i Ski noen år. Reservepolitiet overtok hundeskolen, som ble flyttet til Drøbak i 1948.
Da krigen var slutt satte regjeringen i gang gjenoppbyggingen av forsvaret, Standkvarteret for AR1 ble igjen flyttet til Fredrikstad. Etter opprettelsen av de stående styrker i Norge, Brigadene nord og syd, og etter at Tysklandsbrigaden var trukket tilbake i 1953, ble
regimentets virksomhet i hovedsak konsentrert om mobiliseringsforberedelser og repetisjonsøvelser. Regimentets standkvarter ble av den grunn flyttet til Ski i 1958. Fra 1955 til 1962 var Ski Magasinplass også hovedkvarter for 1. divisjonens kommando.Etter 1970 er for øvrig Magasinplassens areal blitt redusert som følge av utparsellering til boligtomter for forsvarspersonell og andre. Som et rasjonaliseringstiltak ble AR1 i 1986 igjen flyttet til Fredrikstad hvor Feltartilleriets øvingsavdeling FAØ1 inngikk. Regimentets magasinplass skulle fremdeles være i Ski. Bildet viser regimentstaben 1980.
Etter den kalde krigens opphør ble forsvaret gjenstand for store omstillinger. Dette førte til at AR1 ble nedlagt i 1993. Følgelig var det ikke lenger behov for Ski Magasinplass. I 1997, 100 år etter at den var blitt opprettet, ble derfor Magasinplassen sanert, og en epoke i Skis historie var over. I mange år hadde AR1 vært den største arbeidsplassen i bygda. Foruten det militære personellet hadde børsemakere, hjulmakere, hovslagere, salmakere, skomakere, skreddere, snekkere, smeder og andre sivile hatt sitt arbeid her, og dette fikk også innvirkning på håndverksvirksomheten utenfor gjerdene. Som eksempel kan nevnes at våpensmeden Juul Holmen, som opprinnelig var fra Ski, etablerte et mekanisk verksted i Lysneveien, et verksted som senere ble drevet av hans barnebarn, brødrene Kåre og Ørnulf Karterud.
Bevaring
Etter nedleggelsen av AR1s virksomhet i Ski har det vært lansert flere ideer om bevaring av deler av området, spesielt den eldste delen, Magasinleiren, som et minne om en viktig del av Skis historie. Etter Riksantikvarens og Forsvarets vurdering var ingen av bygningene i Monsrud leir og Nordre leir bevaringsverdige, og disse ble revet og områdene er allerede utnyttet til boliger og ervervsformål. Som en tributt til gamle dager har et av boligprosjektene fått navnet «Salmakertunet», og leilighetstypene navn etter militære grader, fra «korporalen» til «generalen» etter størrelsen. Veiene i området har også navn som «Artilleriveien», «Lavettveien» og «Løytnantstien».
I Magasinleiren, hvor de fleste bygningene ble oppført i perioden 1897 til 1904, ble ni av disse funnet bevaringsverdige. I Riksantikvarens beskrivelse fra januar 1995 heter det bl.a.: På hver side av en sentral plass ligger to lange magasinbygninger (pos 6 og 7). Bygningene er oppført med søyler, bjelker og takstoler av valset jern og kledd med bølgeblikk. Bygningene har stor grad av opprinnelighet i materialbruk og detaljer.
Det kan her nevnes at konstruksjonene ble prefabrikert i Bergen og fraktet med båt til Oslo. Videre sier Riksantikvaren: For enden av plassen ligger en laftet bygning i to og en halv etasje med murpilarer i hjørnene (pos 2). Utformingen er karakteristisk for depotbygninger fra denne perioden.
Disse tre bygningene er etter vedtak av 6. mai 2004 fredet (verneklasse 1) både hva eksteriør og interiør angår. De øvrige 6 bygninger på kartskissen over verneområdet er blitt gitt verneklasse 2, bl.a. en verkstedbygning (pos 4) og oppsynsmannsboligen (pos 3), begge fra 1897, samt to ammunisjonslagre (8 og 13), en «brannstasjon» (39) og et uthus (12).
Se mer: Follominne 2006, Artilleriregiment nr. 1 Depotet i ski, av David Dahl og Per A. Krogstie.