Samme dag som aksjonen mot Laksa foregikk, gikk det ut følgende ordre til 111.1: 
Rekognoser, planlegg og forbered: 
Ødelegging av lokomotiver og reparasjonsvogner på Ski jernbanestasjon. Bryting av strømtilførselen til Ski omformerstasjon. Sprengning av sporskiftene på Tomter stasjon på østre linje. Tiden for aksjon fastsettes av distriktet, og alle aksjoner foretas på samme tidspunkt. 

Som målsjef for aksjonen mot Ski stasjon ble tatt ut områdets sprengstoffekspert Frank Brenna, med erfaring fra Operasjon Laksa. Som målsjef for aksjonen mot Tomter stasjon ble tatt ut Q-lagets leder Oscar Mamen, også han med erfaring fra Laksa. 

Ny avsnittsordre den 12. mars: 
Aksjonen mot N.S.B, skal heretter kalles Betongblanding. Den skal settes i verk: Torsdag den 15. mars 1945 kl. 0300. Altså natten mellom 14. og 15. mars. Rapport om utført aksjon skal sendes snarest. Legg om mulig ladningen i kurver og inn på skinnene. Bruk om mulig ikke våpen, men vær bevæpnet. 

Rapport fra Frank Brenna til områdesjefen den 16. mars 1945:  
Sprengning av damplokomotiv, reparasjonsvogn og traktor i lokomotivstall Ski st. 
Som målsjef for dette objekt ble jeg tildelt et lag på 9 mann, 7 jegere og 2 lagførere. 3 mann måtte herav avgis til sikring av personale i lokstall. Jeg beordret 1 lagfører med 2 mann til plassering av ladninger på damplok'et. Til reparasjonsvogn og traktor benyttet jeg resterende 4 mann. Ankom møteplass for inn på marsj kl. 0200.
Startet inn på marsj kl. 0215 etter at sikringslagene var gått på plass. Måtte deretter søke dekning for et ekstra godstog som ankom. Dette stod slik til at det opplyste hele stasjonsområdet. Toget fortsatte vestre linje. Ankom lokstall først kl. 0240. 
Plasserte 3 ladninger å 3/4 kg. plastic på traktorens kardang og 3 ladninger å 1 kg. plastic samt 3 brannflasker i reparasjonsvogn. Forbandt samtlige ladninger med detoneringslunte. Etter rapport fra lagføreren ble 2 ladninger å 1 kg. plastic plassert på hver av damplok'ets sylindere og forbundet med detoneringslunte. 
Ladningsplasseringen ferdig kl. 0254. 
Antent kl. 0255 med 3 meter brennende lunte. 
Retrett til samlingsplass. 
Antenning for damplok'et ble foretatt av lagføreren og for reparasjons vogn og traktor av meg. 

Målsjef og fører for det ene laget var som nevnt Frank Brenna. Fører for det andre laget var Kåre Karterud som også ved denne anledning hadde tilvirket sprengladningene. Ordren om samme natt å bryte av strømtilførselen til Ski omformerstasjon ble effektuert av et eget lag. Det foreligger ingen annen dokumentasjon i 111.1's arkiv enn en oversiktskroki (skissetegning) over kraftledningen mellom Skiseng og Ski omformerstasjon, datert den 9. mars 1945 og undertegnet Jack/Jørgen. Jack var dekknavnet til Finn Hemsen. Bildet viser skissen av kraftforsyningen Skiseng - Ski stasjon.

Q-lagets leder hadde som tidligere nevnt fått ordre om med sitt lag å sprenge flest mulig av sporvekslene på Tomter stasjon. Oscar Mamen i håndskrevet rapport til områdesjefen den 17. mars 1945: 
Etter ordre den 12. mars 1945 mottatt muntlig returnerte jeg til Q-hytta og satte karene i gang med forberedelse til aksjonen. 
Avmarsj fra hytta med 8 mann den 14. mars kl. 2215. En del av vegen ble tilbakelagt på ski. Resten ble foretatt til fots. Ankomst Unås gård i Hobøl kl. 2345. Resten av vegen fram til Tomter st. foregikk på gårds- og bygdeveger. 
Ca. 150 meter fra stasjonen lot jeg karene gå i skjul, og gikk selv ned på målområdet for å rekognosere. Kl. 0115 ga jeg ordre om å sette i gang angrep etter å ha innprentet karene å unngå bruk av lys. Karene som hadde inn- og uttakspensene, fikk ordre om å holde utkikk etter mulige linjepatruljer.
 Selv begynte jeg å sammenkoble ladningene ved pens nr. 1 og deretter 3, 4 og 5, i det vi ventet med pens 2 da denne lå kloss ved planovergangen og ville være lett synlig for eventuelle passerende. Karene ved pens 6 og 7 hadde forbundet sine egne ladninger seiv. Det viste seg nå at vi manglet tilstrekkelig detoneringslunte til pens 2, så to mann ble satt i gang for å koble til vanlig lunte til de fire ladningene. 
Kl. 0240 passerte en bil i sterk fart vegen nordover i retning Enebakk. Kl. 0257 ga jeg ordre til å tenne ved pens 7 og 6. Selv tente jeg ved 5 da jeg var klar over at det var i orden østenfor. Pens 4 og 3 fikk tenningsordre da jeg passerte dem. Ved pens 2 var ikke tennanordningene klare enda, så jeg løp over til pens 1 og overtok denne da jeg ville vente med å tenne her til alt var klart ved pens 2 da den ene retrettveg gikk over denne ladning. 
Kl. 0301 så jeg karene forlate pens 2 etter å ha antent. Kl. 0302 eksploderte de to første ladningene (ved pens 6 og 7), og da det var nokså meget steinsprut og jeg var klar over at samtlige av karene hadde kommet seg unna, tente jeg ladningen ved pens 1 og trakk meg tilbake samtidig som en ny ladning sprang. Etter hvert samlet vi oss alle og returnerte den samme veg vi var kommet. 
Ankom til hytta vår kl. 0515.

Telegram fra distriktssjefen til London, formidlet av radiooperatøren Ole Eugen Brun den 18. mars 1945: 
Under distriktets aksjon mot jernbanen 15. ds. ble i alt ca. 500 mann satt i aksjon. En mann tatt. 108 sprengninger foretatt. Avbrudd 3 dager vestre linje Ski - Moss. 16 dager østre linje Ski- Sarpsborg. 

Følgende svartelegram innløp fra FO i London til D 11 den 28. mars og ble befordret videre til de enkelte avsnittsområder: 
Motta våre hjerteligste gratulasjoner i anledning av de vellykkede aksjoner mot jernbanen. 

Det var for øvrig blitt slått alarm i den tyske overkommando på Lillehammer den 15. mars. Et øyeblikk fryktet man at Operasjon Betongblanding var opptakten til en alliert invasjon i Norge. Rapporten fra den tyske overkommandoen til Berlin konkluderte med følgende attest til Milorg: 
Av den planmessighet og presisjon som denne aksjon er utført med, kan man slutte seg til en godt ledet og stramt holdt organisasjon. På utvalget av angrepsmål og den i tid nøyaktig avstemte gjennomføring av angrepene kan en slutte seg til en aksjon som har vært forberedt lenge på forhand. 

Begge deler stemte. 
Jernbanesabotasjen er ikke omtalt i kommunale dokumenter i Ski, og ble heller ikke av sensuren tillatt referert i Østlandets Blad. Aksjonen hadde imidlertid gjort folk oppmerksomme på Milorgs eksistens, og bekymringen på NS-hold var tiltagende. 120 innflytelsesrike personer fra Oslos nabokommuner ble i april innkalt til fylkesføreren og- som det het- gitt anledning til å erklære seg som motstandere av sabotasje. 25 av dem var fra Ski. 

111.1's arkiv inneholder et håndskrevet, udatert notat uten underskrift. Det må være fylkesføreren som har nedtegnet uttalelser fra de innkalte. I en parentes under hvert intervju har han notert sin mening om enkelte. 
Bankdirektør Nore: 
Jeg er helt innforstått med erklæringen, men kjenner forholdene for lite til å avgjøre om det er riktig å underskrive. (78 år gammel.) 
Dyrlege T. Hemsen: 
Jeg vil ikke undertegne. (Vær så god og sitt, sa fylkesføreren. Takk, jeg står, svarte han. Aggressiv og uforskammet. Rødt kryss. Anbefaling: Formuesinndragning.) 
Snekkermester Ivar Torp: 
Jeg kan ikke skrive under denne erklæring. Jeg ønsker ikke å se min knottfabrikk og min møbelfabrikk sprengt i luften. 

En etter en var de 120 blitt kalt inn på teppet. Av de 95 fra de andre kommunene skrev hele 84 under. Av de 25 fra Ski skrev bare 2 under. Det kom derfor heller ikke noe opprop mot sabotasjen i Østlandets blad.

Se mer : Follominne 1994, Milorg i Ski 1940 – 1945 av Erling Rønneberg.