Boger vannsag lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 vannsager i Kråkstad herred. Ved utnevnelsen av priviligerte sager i 1688 var Bogersaga ikke med, selv om Boger den gang var en stor og mektig eiendom. Bogersaga fikk kun status som bygdesag, uten rett til å selge trelast. Men i 1767 fikk Bogersaga likevel statlig bevilling med rett til å selge 1000 bord (privilegert kvantumssag). Det var noe uvanlig at «bondesaga» Boger fikk slike privilegier – en særbehandling. Det var vanligvis kun utvalgte byborgere som fikk skjære og selge trelast. Etter 1854 ble det heldigvis slutt på denne «diskriminerende» ordningen i hele landet.
Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Da høydeforskjellen mellom Buvannet og Langen bare er to meter, ble det behov for en høy demning for å få nok vann og trykk til saga. Resultatet oppstrøms ble en kjempeinnsjø, som dekket arealene mot og inklusive både Jørgenrudtjernet og Gjedsjøvann – mye jordbruksland ble neddemmet. Dette vitner om at sagbruksvirksomhet var svært viktig i samfunnet. I 1855 fikk naboene til Boger imidlertid nok, og det ble inngått en avtale om å rive demningen i Buvannet. Avtalen ble inngått mellom gårdene Boger, Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud, og godtgjøringen til Bogerbonden var 900 spd (tilsvarer 297000 kroner i 2023).
Etter rivingen etablerte Bogerbonden et dampdrevet sagbruk i nordenden av Bogervannet. Sagbruksvirksomheten ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Saga brant i 1958. Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.
Se mer: Kalender 2025.