Boger vannsag lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 vannsager i Kråkstad herred. Ved utnevnelsen av priviligerte sager i 1688 var Bogersaga ikke med, selv om Boger den gang var en stor og mektig eiendom. Bogersaga fikk kun status som bygdesag, uten rett til å selge trelast. Men i 1767 fikk Bogersaga likevel statlig bevilling med rett til å selge 1000 bord (privilegert kvantumssag). Det var noe uvanlig at «bondesaga» Boger fikk slike privilegier – en særbehandling. Det var vanligvis kun utvalgte byborgere som fikk skjære og selge trelast. Etter 1854 ble det heldigvis slutt på denne «diskriminerende» ordningen i hele landet.
Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Da høydeforskjellen mellom Buvannet og Langen bare er to meter, ble det behov for en høy demning for å få nok vann og trykk til saga. Resultatet oppstrøms ble en kjempeinnsjø, som dekket arealene mot og inklusive både Jørgenrudtjernet og Gjedsjøvann – mye jordbruksland ble neddemmet. Dette vitner om at sagbruksvirksomhet var svært viktig i samfunnet. I 1855 fikk naboene til Boger imidlertid nok, og det ble inngått en avtale om å rive demningen i Buvannet. Avtalen ble inngått mellom gårdene Boger, Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud, og godtgjøringen til Bogerbonden var 900 spd (tilsvarer 297000 kroner i 2023).
Etter rivingen etablerte Bogerbonden et dampdrevet sagbruk i nordenden av Bogervannet. Sagbruksvirksomheten ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Saga brant i 1958. Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.
Se mer: Kalender 2025.
Boger var en storgård. Den ble delt i 1850-årene. I tillegg til gårdsdriften, hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet. I 1655 var den en av 12 sager i Kråkstad herred.
Etter kongelig forordning ble det i 1688 innført privilegier for enkelte sagbruk. Bogersaga fikk i 1767 bevilling med rett til å selge 1000 bord (kvantumsag). Det vanlige på denne tiden var at privilegiene ble gitt til utvalgte byborgere. I Follo var det annerledes. Blant annet oppnådde bondesaga på Boger denne særbehandlingen. Først i 1860 (lov av 1850) ble sagbruksdriften igjen helt fri.
Demningen til Bogersaga lå ved utløpet av Buvannet. Det er ikke kjent hvor høy demningen var, men høydeforskjellen mellom Buvannet via Jørgenrudtjern til Gjedsjøvannet er bar ca to meter. Det er rimelig å tro at demningen var så høy at Gjedsjøvannet også var en del av bassenget til Brusaga. Dammen la i alle fall beslag på mye jord som kunne dyrkes i dette dalføret.
I 1855 ble det inngått en avtale mellom eierene av Boger og eierene av Gjedsjø, Skjegstad, Jørgenrud og Stubberud om «å sløyfe og nedrive Boger dam» mot en godtgjørelse på 900 spesidaler. Ganske snart etter ble dammen revet og ny sag med damp-lokomobil sopm drivkraft bygd. Denne gangen ved nordenden av Buvannet. Sagdriften ble lagt ned i begynnelsen av 1950-årene. Bygningen brant ned til grunnen i 1958.
Bildet viser Jørgen Jakobsen Boger ved lokomobilen.