I gamle skrifter er Dammyra nevnt som husmannsplass under Gjedsjø gård. Det fortelles at det gamle ekteparet som bodde der ble sjuke og døde. Deretter ble husene brent ned for å drepe evt. smittte som kunne være igjen etter de gamle.
I 1917 ble området og skogen kjøpt opp av Jørgen Ruud på Ruud gård, Hans Ruud på Bøhler nordre og Chr. Lindal, eier av et bakeri i Oslo. Sameiet benevnes Gjedsjø skog, og den nåværende Dammyrhytta ble bygd til opphold ved tømmerhogst og drift av skogen.
Rasmus Nes (”Nesen”) var tømmerhogger for sameiet helt til 1970-tallet. Rasmus bodde på ett rom i Dammyrhytta hele året – uten elektrisitet. Han hadde postkasse ved Bjørnebråten gård og en motorsykkel gjemt nede ved Gjedsjøvannet. Med den kjørte han hver lørdag til Ski for å handle. Rasmus gjorde hver dag målinger av temperatur, nedbør m.m. nede i Dammyrbekken, og Kristian Bjørnebråten var målevikar i feriene. I 1970 fikk Rasmus diplom fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen for lang og tro tjeneste som observatør ved bekkens forsøksfelt. Fundamentet til instrumentene hans kan fortsatt sees ved bekken.