Etter som krigen nærmet seg sin slutt, kom frykten for omfattende tyske ødeleggelser ved fortsatt kamp i Norge eller ved tysk evakuering til å spille en stadig større rolle. Man visste at tyskerne hadde ferdige planer for masseødeleggelse av anlegg og industri i vårt land og fryktet den brente jords taktikk. 

På grunnlag av erfaringer etter invasjonen i Frankrike sommeren 1944, hvor franske hjemmestyrker i stor grad hadde klart å avverge tyske ødeleggelser, ble det av Forsvarets Overkommando i London utarbeidet planer for beskyttelsestiltak i Norge. Planene ble sendt hjem til det enkelte Milorg-distrikt som så fikk ansvaret for å forberede og om nødvendig iverksette beskyttelsestiltakene. Med det ble Milorg stilt overfor sin kanskje største og vanskeligste oppgave.

Som det het i en orientering fra FO til Milorg: 
Det er nå mer om å gjøre å forberede seg på å bevare enn å ødelegge.

Den første planen kom tidlig på høsten 1944. Den ble kalt Operasjon Foscott og tok sikte på å sikre elforsyningen fra 34 kraftstasjoner og 27 transformatorstasjoner. Et av de høyest prioriterte beskyttelsesmålene var omformerstasjonen for NSB på Ski. 

Omformerstasjonen er det tilsynelatende uanselige bygget - lysegrått med et islett av grønt - som ligger i det nordvestre hjørnet av stasjonsområdet, nedenfor Skeidar og inntil parkeringsplassen ved Ski nye kirke. Bygget er alt annet enn uanselig når man kommer det på nært hold. Det ble ført opp i 1936-37 med doble vegger av teglstein. Selve maskinhallen er 40 meter lang, 10 meter bred og med en høyde på 9 meter. Tilbygget med verksted er også 40 meter langt, men bare 5 meter bredt og med en høyde på 6 meter. Stasjonen omformer den elektriske energien fra et periodetall på 50 til et tall på 16 2/3 pr. sekund. Det er dette periodetallet som blir måtet ut på jernbanens kontaktledningsnett for fremføring av tog. Uten omformerstasjonen ville all drift ved jernbanen Oslo- Kornsjø ha blitt lammet. Bildet viser Omformeren ved Ski stasjon. Foto Åge Mikkelsen.

Distriktsordre til 111 den 20. september 1944: 
Følgende oppgave tildeles avsnittet: Å forberede beskyttelse av omformerstasjonen for Statsbanene ved Ski. 

Operasjonen ble - som det går fram av ordren - betraktet som for stor til at den kunne overlates området. Den ble derfor en avsnittssak. 

Melding fra distriktssjefen til avsnittssiefen den 11. november 1944: 
Angående planen for beskyttelse av Ski omformerstasjon. Arbeidet skal være ferdig så snart som mulig og skal gis prioritet fremfor alt annet. Saken haster.

Ny melding den 25. desember (1. iuledag!): 
Angående planen om omformerstasjonen på Ski: Avsnittet må regne med at planen skal gjennomføres, uansett hvor stor styrke 111 må sette inn. Først etter at denne plan er tildelt nok mannskap, kan avsnittet planlegge andre oppgaver. 

Den endelige operasjonsplanen er datert den 12. februar 1945. Den er utarbeidet av Toralf Austin på Ås, av avsnittet beordret som målsjef for operasjonen, og henvender seg til målstyrkene i avsnitt 111, i denne forbindelse gruppe 1 fra 111.1 (Ski) og gruppe 3 fra 111.2 (Ås). Om målstyrkenes oppsetning og ildkraft heter det i planen: 
Styrke: 2 grupper å 3 tropper å 4 lag å 12 mann. I alt 320 mann. 
Oppsetning: Hver av de 6 troppene består av 2 maskingeværlag og 2 geværlag. 

Forhåndsordren lyder slik: 
Ved en tysk kapitulasjon eller tilbaketrekning må vi regne med at tyskerne vil søke å ødelegge omformerstasjonen. 
Erfaring viser at tyskerne under slike ødeleggelsesaksjoner har brukt følgende fremgangsmåter: 
En pionéravdeling deles opp i flere smågrupper på 10 til 15 mann som hver har sitt spesielle mål. Når de tyske styrker har trakket seg ut av et område, får pionéravdelingene ordre om å ødelegge det oppgitte mål. Vanligvis drar de da ut i grupper på lastebil til sine bestemte steder, foretar sprengningen og trekker seg tilbake. Tyskerne setter sjelden inn større styrker på en slik oppgave. 
Omformerstasjonen ligger midt i Ski's tettbebyggelse innenfor jernbanens stasjonsområde. Ca. 100 meter vest ligger Birkelunden, et tett skogholt som fienden sikkert vil benytte. Ca. 350 meter sydvest ligger Depotet som grenser til Birkelunden. Depotet er tysk forlegnings- og lagerplass. Belegget varierer i styrke, men det er alltid bevoktet, og det er innlagt alarmsystem. Styrken er aldri over 100 mann og pleier å bestå av 3. klasses soldater. Under særs prekære situasjoner er omformerstasjonen bevoktet med mannskap fra Depotet. Vaktstyrken har tidligere bestått av 6 mann utstyrt med gevær og handgranater. En enkelt post av gangen patruljerer omformeren. 
Vi skal besette og forsvare omformerstasjonen mot fiendtlige demoleringsforsøk (ødeleggelser).
Jeg vil på ordre fra avsnittssjefen gjennomføre oppgaven på følgende måte: 
En ytre sikring, angrep på Depotet og besettelse av omformeren. 

Om den ytre sikring som 111.2 (Ås) skulle ta seg av, heter det: 
Opprettes av gruppe 3 under ledelse av målsjefen selv (Toralf Austin), med følgende sperrepunkter: 
1. Vegen Ski- Siggerud ved Ski kirke. 
2. Vegen Ski- Kråkstad ved Kjeppestad gård. 
3. Vegen Ski- Kråkstad i Ellingsrudskogen.
4. Vegen Ski- Holstad ved Finstad gård.
5  Vegen Ski- Oslo ved Nygårdsvingen.
6. Vegen  Ski- Oppegård nord for Ringen ved Tussetjern. 
7. Jernbanen Ski- Ås mellom Holstad og Ås. 
8. Vegen Ski- Oppegård ved Tussebekken. 
9. Vegen Ski- Kråkstad ved Kjeppestad gård. 

Det foreligger en oversiktskroki over Ski med samtlige sperrepunkter inntegnet. Tegneren var igjen Finn Hemsen. Skriften avslører. For hvert enkelt vegsperrepunkt foreligger detaljert ordrebeskrivelse. 

Eksempel.
På vegen Ski- Siggerud ved Ski kirke opprettes sperringen med et maskingeværlag og et geværlag, hvert på 12 mann. 
Antatt fiendtlig styrke 10-15 pionersoldater på lastebil. 
Maskingeværlaget legges ved kirken og forbereder vegsperring av felte trær og ildoverfall. 
Geværlaget forbereder vegsperring med trær ved krysset Siggerudvegen- Oppsandvegen og ildoverfall i tilfelle fienden svinger østover mot nordre Ski. 
Hvis maskingeværlaget kommer i kamp, angriper geværlaget fienden fra bakhold. 

Tilsvarende ordrebeskrivelser forelå for jernbanesperrepunktene. Angrep på Depotet (nattangrep) skulle etter forhåndsordren skje slik: 
Gruppe 111.1 (Ski) med sin gruppesjef Arne T. Johannessen fra Kolbotn følger opptrukket rute fra Vardåsen om Kapelldammen og Waldemarhøy til Birkelunden som er utgangspunktet for angrepet. 
Nazist NN's hus på Langhus brennes. Ildspåsettelsen foretas av uttatt patrulje fra polititroppen. Ski brannvesens motorpumpe settes ut av funksjon av en uttatt patrulje også fra polititroppen. Pumpen skal ødelegges slik at det ikke kan bli mistanke om sabotasje. 
Den tyske vaktposten vil oppdage brannen. Samtidig henvender brannsjefen i Ski seg til Ortskommandanten og ber om hjelp til slukkingen av brannen. Depotet har egen motorbrannsprøyte, og den største del av forlegningen rykker ut. (Dette kan vi av erfaring fra tidligere branner i Ski regne med. Tyskerne er syke etter å bli populære på den slags hjelpetjeneste, og de vil gjerne i avisen.) 
Brannen settes i gang på oppgitt klokkeslett. 
Når gruppe 1 får meldingen om at tyskerne har rykket ut, går de fra Birkelunden og besetter Depotet så stille som mulig. Et par mann (sivile) oppholder vakten slik at denne ikke får anledning til å betjene alarmsystemet. Vakten uskadeliggjøres (Silent Killing). Besettelsestroppene beslaglegger fiendens våpen og konsoliderer. 
Samtidig besettes selve omformerstasjonen og bygningen befestes. 
Skarpskyttere legges ut i de nærmeste og mest oversiktlige hus ved omformeren. 
Sanitet opprettes i kjelleren på Næssbygget. 
Feltkjøkken opprettes på Ski realskole. 

Fra Milorg ble det ved krigens avslutning mobilisert 19 000 jegere til om nødvendig å beskytte anlegg og industri. Av disse var 8 000 tatt ut til beskyttelse av Foscott-mål. 320 av disse igjen var som nevnt tatt ut av avsnitt 111 til beskyttelse av Ski omformerstasjon. Det sies av folk som skal ha greie på det, at beskyttelsestiltakene var bedre forberedt i Norge enn i noe annet land. Det er igjen grunn til å tro at Operasjon Foscott var bedre forberedt i 111 enn i noe annet Milorgavsnitt. 

Vi får bare takke Vårherre for at det ikke ble nødvendig å iverksette planene! 

Ved sitt besøk i distriktet den 1. juli 1945 besøkte for øvrig de alliertes øverstkommanderende i Norge, general Sir Andrew Thorne, ikke bare Laksa, men også 111's hovedkvarter på Ski hotell. Han ble med sitt følge vist om i såvel det ytre som det indre forsvar av Ski omformerstasjon og beså med sitt følge selve omformerstasjonen. Også her uttalte generalen sin største tilfredshet med hva han hadde sett og hørt.

Se mer : Follominne 1994, Milorg i Ski 1940 – 1945 av Erling Rønneberg.