Gaupesteinrennet var et ca. 30 km langt turrenn på ski som ble arrangert i fellesskap mellom idrettslagene i Oppegård og Kråkstad. Rennet gikk fra Oppegård til Kråkstad og omvendt annet hvert år, og fulgte løypa gjennom Sørmarka og Gaupesteinmarka. Det var «Birkebeinerrennet» (1932) som var forbilde for Gaupesteinrennet, blant annet måtte man ha ryggsekk på 5,5 kg.
Rennet ble første gang arrangert i 1937 med ca. 90 deltagere. Da fylte begge arrangørene 30 år. Siste renn førkrigen ble arrangert
2. mars 1940. Det første rennet etter krigen den 10. februar 1946 hadde svært stor deltagelse, men det største rennet var i 1980 med hele 625 deltagere. Hurtigste Gaupesteinrenn i den opprinnelige traseen mellom Kråkstad og Oppegård ble unnagjort i 1996 av Mai Bente Weng fra IL Driv som vinner med tiden 1.33.16. Og i herreklassen samme år med vinner Ola Høgli, Selbu, med tiden 1.20.28. Gaupesteinrennet har blitt vunnet med raskere tider tidligere, men med kortere løype, som i traseen som ble lagt til Sørkedalen (drøye 20 km), Krokhol (ca. 28 km), og en rundløype ved Vientjern. Bildet viser diplom for deltagelse. Foto: Odd-Christian Olsen.Kjersti Kongsten fra Skimt var den førstejenta fra Follo som vant dameklassen i Gaupesteinrennet, det var i 1979, med tiden 2.02.35. For Odd-Christian Olsen (trener) var det ekstra morsomt siden de trente sammen fra Kjersti var 14–15 år. De trente mye løping, rulleski og styrketrening, idethele tatt alt som var rettet mot langrenn, Tone Karlsen var ofte med dem. Senere kom mange av jentene fra kretslaget i Follo også over til Skimt.
Oppegård og Kråkstad hadde annet hvert år ansvaret for start- og målfunksjonen. Men i en periode hadde Kråkstad starten på grunn av manglende dusjforhold ved Kråkstad skole.
Rennet fikk i alle år gode tilbakemeldinger både på løype og selve arrangementet. I rennets 60-årige historie ble det gjennomført i alt 38 renn. Og fra 1975 til 1987 ble rennet gjennomførthele 13 ganger i uavbruttrekke. Men på grunn av vanskelige vær- og føreforhold med lite snø måtte rennet avlyses 22 ganger. På 90-tallet måtte og mange renn avlyses og dette førte til at arrangørene etter hvert valgte å legge ned Gaupesteinrennet for godt.
Første renn i 1937Søndag 7. mars 1937 ble Gaupesteinrennet arrangert for første gang og med Nils Røsland som en av initiativtakerne. Rennet hadde da start fra Kråkstad. Det var inndeling i seks klasser og startkontingenten kostet tre kroner. Av hensyn til legeundersøkelse, veiing mm, ble starten utsatt med en halv time. Været var strålende og med et par minusgrader. Langs løypa var det mange mennesker og ved suppestasjonen var det samlet seg mange tilskuere som spent ventet på løperne. Den første som viste seg var Johs. Bognerud fra Enebakk og med Ole Tjernæs fra Oppegård hakk i hæl. Fra suppestasjonen inn mot Oppegård gikk Bognerud i fra Tjernæs, og ledet med nærmere fire minutter. Men tre-fire kilometer førmål gikk han feil, og vinneren av det første Gaupesteinrennet ble Ole Tjernæs med tiden 2.27.03, foran Bognerud, med Fridtjof (Joffen) Pedersen fra Oppegård som nummer tre. Bildet viser gullmedalje og plakett. Foto: Odd-Christian Olsen.
Første kvinne i GaupesteinrennetKvinner kunne delta først i 1977, 40 år etter rennets oppstart. I 1977 var det Svanhild Røiri fra Lørenskog SK som vant med tiden 1.53.23.
Uoffisielt var det Olga Thorstensen fra Oppegård som var den førstekvinnen som deltok i rennet rundt 1955. Ryktene sier at hun måtte kle seg ut som mann for å kunne delta i rennet, siden kvinner ikke hadde anledning til å være med før i 1977. I en artikkel fra ØB den 07.04.2005 forteller hun at hun trasset seg gjennom løypa og datt bare en eneste gang på turen over til Kråkstad. En St. Hans natt deltok hun også i et sykkelløp fra Hamar til Oslo som en av de første kvinnelige deltagere i et slikt løp. I tillegg deltok hun i skiskytter renn. Hun trente på skyting hjemme, og blei ca. 1938 nummer to i en konkurranse, slått på målstreken av en herremann siden hun hadde mistet den ene skia. Bildet viser Olga Thorstensen på Ski og med hest. Bildene er publisert med tillatelse fra Britt Thorstensen. Fotograf ukjent.
Olga Thorstensen var nok en tøff foregangskvinne som brøytet vei for andre kvinner, og ikke minst for hennes datter Britt Thorstensen. Hun var minstejenta av en søskenflokk på fem. Hun ble også bitt av ski-basillen, og gikk Vasaloppet to ganger, Svalbard Skimaraton, Marcialonga og Holmenkollen Skimaraton. Ikke minst har Britt gått til Nord og Sørpolen på et år, og krysset Grønlandsinnlandsis to år etter og kom frem som eneste kvinne i gruppa. Dessverre døde moren før hun fikk høre om disse turene. Da skulle Britt ha fortalt henne at hun tenkte mye på henne underveis når været var som verst, og motet som minst, og der hun lå i soveposen, for staheten og pågangsmotet Olga må ha gitt sin datter i arv.
Olga ble 86 år gammel, og sovnet innpå Greverud sykehjem. Hun hadde da bodd på Oppegård tilnærmet hele sitt voksne liv. I begravelsen hennes sa datteren Ingeborg Tulle Stakseng, at hun i oppveksten sjelden hadde tenkt at det var noen forskjell på hva gutter eller jenter kunne gjøre, eller «skulle bli», for den saks skyld. Tulle skulle nettopp bli Norges første kvinnelige førerhund trener for blinde. Og sønnene til Olga har alle blitt glade i friluftsliv, hest, hund, jakt, eksotiske billøp, og for ikke å glemme ski. Den ene sønnen Knut Thorstensen er vel kanskje den nærmeste av barna som kan forestille seg moren på startstreken i Gaupesteinmarka, for der er Knut lommekjent etter å ha gått på kryss og tvers i årevis gjennom alle årstider, og hvor han nå som pensjonist blant annet fisker opp gamle kontainere fra krigen med magnet, pusser opp koier og gjenoppbygger nedblåste fiskeørnreir.
Vinnere av Gaupesteinrennet gjennom tidene
Se mer: Follominne 2022.