I 1946 oppnevnte regjeringen en kommuneinndelingskomite under ledelse av Nikolai Schei (Scheikomiteen) som fikk i oppdrag å utrede en ny kommunestruktur i Norge. Kommune-Norge var på den tiden tungrodd og lite effektiv. På det meste hadde landet 750 kommuner, de fleste var små og med få midler til å gjennomføre oppgavene de etter hvert ble pålagt. Scheikomiteen kom med flere konkrete forslag til sammenslåing av kommuner. Et av forslagene gjaldt kommunene Kråkstad og Ski som hadde vært én kommune før 1931.
De kommunene som nå ble berørt av sammenslåing, fikk anledning til å uttale seg, men noen folkeavstemming var det ikke snakk om. Stortinget kunne treffe avgjørelsen hvis overordnede grunner talte for sammenslåing. Både i Kråkstad og Ski gikk kommunestyrene enstemmig mot gjenforening, men dette ble ikke tatt til følge. Så fra 01.01.1964 var storkommunen et faktum, og navnet skulle nå være Ski (før 1931 var navnet Kråkstad herred). Innbyggertallet i Ski mer enn tredoblet seg i perioden fra 1964 til 2019 og ifølge SSB var det bosatt 30818 personer i kommunen andre kvartal 2018.
Som en følge av Schei-komiteens arbeid, ble antall kommuner i Akershus redusert fra 31 til 22 kommuner.
Bildet viser Ski rådus. Foto Christian Olsen.
Navnet Ski kommer fra den gamle formen Skeidi, avledet av ordet skeid. Skeid betyr et sted hvor en holder kappløp eller kappkjøring. De tre hestehodene symboliserer denne navnebetydningen. Man tror at de omkringboende rundt dette stedet samlet seg til kappridning til gudenes ære. Det er sannsynlig at det fantes et gudehov på stedet som lå i nærheten av nåværende Ski middelalderkirke.
På 1970- og 80-tallet ville landkommunene i Norge ha sitt eget kommunevåpen. Tidligere hadde mange bykommuner hatt byvåpen. Nå kom landkommunene etter.
På Ski utformet den kunstinterreserte tannlegen Olav Dag Viken det første utkastet med de tre hestehodene. Dette utkastet ble benyttet da det nye rådhuset ble tatt i bruk i 1975.
For å få endelig godkjenning av kommunevåpenet, måtte det utformes etter heraldiske regler. Heraldikk er læren om våpenmerker (våpenskjold) og kommer fra ordet herold. Til Norge kom heraldikken allerede omkring 1200-tallet, og ble utbredt over hele landet.
Det heraldiske systemet består av følgende hovedtrekk:
• Bare bestemte typer farger og figurer kan brukes.
• Et våpen kan bli entydig beskrevet i heraldiske faguttrykk.
• Et våpen blir vanligvis brukt innenfor en skjoldformet utforming.
• Eieren av våpenet bruker det som sitt faste kjennetegn.
Olav Dag Viken sitt utkast ble godt mottatt av politikerne i Ski. For å være sikker på at det innfridde de heraldiske reglene, ble endelig utkast tegnet av Truls Nygaard som var en erfaren heraldikker. Han hadde utformet flere kommunevåpen.
Truls Nygaards utkast til kommunevåpen for Ski kommune ble godkjent av Norsk Heraldisk Forening, deretter Riksarkivet og Kommunaldepartementet. Kommunevåpenet ble godkjent ved kongelig resolusjon den 13.12.1986. Politikerne i Ski har vedtatt klare regler for kommunevåpenet.
E. Jokannessen (Ap)
1964-1970
Henry Clausen (Ap)
1970-1971
Thorleif Løken (H)
1971-1975
Ingvill Raaum (H)
1975-1987
Kjell Opsahl (H)
1987-1991
Odd Jørgen Steen (Ap)
1991-1995
Georg Stub (H)
1995-2003
Gunvor Eldegard (Ap)
2003-2005
Amund Kjernli (Ap)
2005-2007
Georg Stub (H)
2007-2011
Anne Kr. Linnestad (H)
2011-2015
Tuva Moflag (Ap)
2015-2017
Hanne Opdan (Ap)
2017-2020
Erling Rønneberg
1964-1991
Martin Killi
1991-1995
Richard Malinowski
1996-2006
Unni Skaar
2006-2008
Audun Fiskvik
2008-2017
Jane Short Aurlien
2017-2020