I Skiskogene er det mange grunnmurer etter tidligere husmannsplasser og hytter. Alle har sin spennende historie. Her på den

Grunneier har siden 1917 vært kommunen (eide både Vevelstad,Siggerud og Krokhol). Nazikommunestyret i Ski solgte i 1942 Siggerud gård med 1000 da skog til en bonde med navn Guriby. Guriby var slettes ingen nazist, og ble raskt en base for Milorg 13 (Oslo), med våpenlager og illegale møter. Guriby drev eiendommen eksemplarisk, og solgte bl. a. 14 hyttetomter på Siggerudåsen, og satte selv opp Guribyhytta (jakthytte? Milorg?).
Etter krigen ble alle salg gjennomført av nazi-styret kjent ugyldige. Siggerud gård ble tilbakeført kommunen (minus de 14 hyttetomter).
Guribyhytta ble i flere perioder brukt som «sosialbolig» for trengende familier i Ski, helt opp til 1960-tallet. Barna gikk på Siggerud skole. I dag virker det noe dramatisk å «forvise» barnerike familier til «ødemarken».
Guribyhytta ble revet eller flyttet på 1970-tallet, men historiene lever!
Fra årskalender 2025 henter vi følgende.
I Skiskogene er det mange grunnmurer etter tidligere husmannsplasser og hytter. Alle har sin spennende historie. På en veiløs furukolle mellom Siggerud og Oksrud gård sto Guribyhytta fra 2. verdenkrig til 1970-tallet. Guribyhytta har en svært spennende historie.
Skogarealet hytta sto på, mellom Siggerud og Oksrud, har siden 1917 vært eid av tidligere Ski kommune. Kommunen kjøpte også Vevelstad gård med skog i 1912 og Krokhol gård med skog i 1917 – til sammen 30.000 da skog. I dag er dette del av Nordre Follo kommuneskoger.
Bakgrunn
Under krigen fikk Ski kommune, som de fleste kommuner i landet, et kommunestyre og en ordfører som sympatiserte sterkt med okkupasjonsmakten. Nazi-styret i Ski averterte (bl.a. i Fritt Folk og Aftenposten) i 1942 eiendommene Vevelstad, Siggerud og Krokhol for salg. Dette resulterte i at Siggerud gård med ca. 1000 da skog ble solgt i juli 1943. Deler av Krokhol gård ble også solgt. Vevelstad ble ikke solgt. Kjøperen av Siggerud gård het Thorolf Guriby, kjøpesum 100.000 kr. Guriby var slettes ingen nazist, som en skulle tro. Han var kun ute etter å kjøpe en gård. Under krigen ble også Siggerud gård, med Guriby og frue samt sønnen Erik som vertskap, en viktig hemmelig base for Milorg med illegale våpenlager og illegale møter i Milorg D13 (Oslo). Dette er godt dokumentert i skriftlige kilder. Etter krigen ble det rettssaker som resulterte i at alle salg gjennomført av nazi-kommunestyret ble kjent ugyldige, og alle de solgte eiendommene ble tilbakeført til kommunen. Siggerud gård med skog ble tilbakeført til Ski kommune i mai 1948. En god del hyttetomter (14) på Siggerudåsen var blitt solgt under krigen av den nye eieren. I tillegg til salgsprisen av disse, måtte Guriby også betale for skog som ble avvirket under krigen. Men Guriby ble godskrevet kjøpesummen og vedlikehold av bygninger mm. De solgte hyttetomtene på Siggerudåsen ble imidlertid videreført i privat eie etter krigen. Disse hadde tomtekjøperne kjøpt i god tro. I dag er alle hyttene omgjort til flotte helårsboliger på Siggerudåsen. I tillegg bygde Guriby sin egen hytte (jakthytte?) på et furuskogplatå syd for Siggerud. Denne godtgjorde kommunen Guriby med kr. 2750,-. Men totalt måtte Guriby betale kommunen kr. 91.000,- i sluttoppgjøret, hvorav salgsinntekter av hyttetomter og avvirkning av skog var de største postene som kom til fradrag av kjøpesummen. Guribyhytta ble etter krigen stående i kommunens eie. Bildet viser Guribyhytta på 1950-tallet. Hytta ble revet på 1970-tallet og i dag står bare grunnmuren igjen. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.
Noe ukjent hva hytta til enhver tid ble brukt til, men i flere perioder på 1950- og 60-tallet ble hytta brukt som «sosialbolig» for trengende familier i kommunen. Vi kjenner til at flere barnerike familier ble «plassert» her av kommunen, i denne veiløse åsen. Barna gikk på Siggerud skole. I dag høres det ekstremt ut å «forvise» fattige familier til en slik øde og primitiv plass, men den gang var dette vanlig. Skjebnen til Guribyhytta kjennes ikke eksakt, men det ryktes at hytta ble revet på 1970-tallet og materialene ble gjenbrukt andre steder. I dag står bare grunnmuren igjen.