Hvis vi hadde et stort og detaljert kart over Ski med alle stedsnavn inntegnet, ville vi se at det formelig vrimlet av navn. I grendene, omkring gårdene ville de ligget tett i tett, men ville selvfølgelig avta i antall innover i skog og utmark, innover i utbygdene. Tok vi så for oss disse navnene, så nøyere på dem, ville vi snart forstå at mange av dem er gamle og kan fortelle historie, historien på sin ikke uinteressante måte. Mange av dem vil derfor være et bidrag til større forståelse av fortiden og på den måten av ikke liten lokalhistorisk verdi. Men den som har satt seg litt inn i stedsnavnforskningen, vil straks være klar over at våre lokale stedsnavn ordner seg inn i en stor historisk sammenheng med andre bygder, ja, for den saks skyld gjerne med hele landet. Vi finner likheter og paralleller overalt.
Slik blir vår egen bygd faktisk i miniatyr et bilde av hele landet. De gamle navn her hos oss viser de samme tendenser, forteller den samme historie som i landet forøvrig. Og det er ikke lite stedsnavnene kan fortelle dem som har lært å tyde i alle fall noe av deres språk. Og akkurat som navnene i landet som helhet gir oss meget av landets bosetningshistorie, så er det også tilfelle med bygdas egne navn når det gjelder bygdas bosetningshistorie. De kan fortelle hvor folk sannsynligvis først slo seg ned i denne bygd, de første gårder, de forteller om landnåm og ekspansjon - ny jord som legges under kultur, om odels- eller ættegårder som sprenges og stykkes opp osv. Og meget, meget mer kan stedsnavnene berette om: arbeidsprosesser, kulthandlinger, menneskelig virksomhet av forskjellig art og lignende ting. Men i denne artikkelen var det ikke meningen å komme inn på hele dette veldige stoffet, dette kompleks av muligheter. Her får vi konsentrere oss om det som kan kaste lys over selve busetningens historie for vår bygds vedkommende, og da er det selvinnlysende at det først og fremst er gårdene og gårdsnavnene som interesserer.
Det passer oss i grunnen svært godt, da det nettopp er gårdsnavnene som lettest lar seg ordne kronologisk, dvs. i en sannsynlig riktig tidsrekkefølge, og dermed gir oss holdepunkter for en teori om i hvilke perioder og i hvilken rekkefølge gårdene i vår bygd er blitt til. Dette åpner ganske vide perspektiver og muligheter for vurderinger. Man blir faktisk grepet av en viss ærbødighet når man står overfor det stoff som navnene på gårdene byr. Har man lært seg til å tyde deres skrift og lytte til deres innhold, vil man føle at her taler fortiden til oss fra århundrer tilbake, ja, helt fra forhistorisk tid. Det blir noe av en opplevelse og en berikelse for en når en tar til å se på bygda og gårdene med dette for øye. Og alle som har litt sans for dette eller har satt seg litt inn i denne forskning, vil kunne gjøre den samme erfaring i deres bygd.
Med det er det likevel ikke sagt at vi kan gi noen absolutt bestemt tidsangivelse for de gamle gårder. Det er man ikke i stand til og vil vel heller neppe bli det. Det er en reservasjon man må ta. Men innenfor de noe større tidsområder er det til en viss grad mulig å bestemme alderen på gårdene her som i andre bygder. Med det får vi i det minste vite atskillig om den relative alderen gårdene imellom. Og det har jo sin interesse i sin alminnelighet og kanskje for brukeren i særdeleshet, for det er vel et spørsmål folk som steller med gården og jorda ofte stiller seg om akkurat denne gården er eldre enn naboens, om denne gården synes å være det opprinnelige hovedbølet i grenda osv.
Alt ved et temmelig overflatisk blikk på gårdsnavnene i Ski skulle man kunne henføre for eksempel gårder av typen Siggerud, Tallaksrud osv. til kristen middelalder, Ramstad, Finnstad o. fl. til vikingtiden eller litt før, et Haugland enda lenger tilbake til folkevandringstiden eller deromkring, og gårder av typen Sander, Nes, Ski o. fl. enda lenger tilbake i vår bygds historie. Allerede dette lar oss avlese et stykke bebyggelseshistorie. Undersøker vi så nøyere, går vi slik fra gård til gård eller kanskje rettere fra navn til navn her i Ski, føyer etter hvert det hele seg sammen til en ganske leselig og opplysende tekst.
Av dette vil det fremgå at stedsnavnene er av stor betydning for forståelsen av busetningens historie. Men man spør seg uvilkårlig om det ikke også er noe annet enn selve det stedbundne språkmateriell - selve ordene - som hjelper oss eller kan hjelpe når det gjelder dette. Til det må vi svare et ubetinget: jo selvfølgelig. Og jeg vil ikke unnlate å peke på de viktigste ting i den forbindelse, selv om jeg her har satt meg som mål å prøve å kaste lys over busetningens vekst og utvikling i denne bygd ut fra hva selve gårdsnavnene muligens kan fortelle. Men desto gledeligere er det selvsagt at man har en følelse av at de slutninger det må være tillatt å trekke ut fra arkeologi, naturlig beliggenhet, historiske dokumenter osv. stort sett synes å falle sammen med de resultater man kommer til ved en vurdering av selve navnene ut fra det vi nå vet om våre gårdsnavn i sin alminnelighet. Det er imidlertid selvsagt at arkeologien også når det gjelder vår bygd, kommer oss til hjelp. Gravhaugene f. eks. rundt omkring i Ski kommer med direkte bud til oss fra en fjern fortid. Jordfunnene - ikke minst tettheten av dem på de forskjellige steder eller gårder, forteller sitt. Når det gjelder historiske dokumenter, så er de slett ikke uten betydning, selv om de stammer fra langt senere tider enn da gården ble bygd, for de gir svært ofte perspektiver bakover i tiden. Og sist men ikke minst gir de naturlige betingelser for jordbruk på de forskjellige steder en ganske god pekepinn om hvordan gårdene sannsynligvis blir å gruppere i tid.
Alt dette former seg da til et samlet bilde, som gir et godt begrep om busetningen her i Ski langt tilbake i tiden, et begrep om hvordan vår bygd er blitt bygd. Imidlertid blir det her bare anledning til å feste oppmerksomheten på de mer typiske og fremtredende trekk i utviklingen. Noen detaljert vurdering av alle gårder kan det jo ikke bli tale om. Heller ikke er det her hensikten i noen videre utstrekning å behandle betydningen av de forskjellige gårdsnavn. De som eventuelt er interessert i det, henvises til Østlids bygdebok for Ski og Kråkstad.
Mange av våre gårdsnavn tyder på en meget gammel bosetning for Skis vedkommende, noe som i og for seg ikke er noe påfallende. Dette bekreftes også av de mange funn av steinredskaper rundt omkring i bygda, en kjensgjerning som peker hen mot en forholdsvis fast bebyggelse i lang tid før redskaper av stein gikk av bruk. Veidefolk har nok tidlig på sine fangstferder funnet plasser og steder her i bygda som var skikket for et primitivt jordbruk. Og tenker vi på de naturlige forhold og stedets gunstige beliggenhet med hensyn til tidlig snøsmelting, god utsikt osv., ting som utvilsomt har spilt en stor rolle for de første som slo seg ned og ble fastboende, så peker også dette mot gårder som med sine navn forteller om meget gammel busetning. Også jordfunnene går i samme retning både når det gjelder minner fra steinalderen eller den senere metalltid, ikke minst de forholdsvis mange gravminner.
Vi kan ikke i en kort artikkel som denne gå alt for meget i detaljer, det ville føre for langt, men bare peke på enkelte slutninger det må være tillatt å trekke på grunnlag av vår viten først og fremst om gårdsnavnene i dag. Forskerne synes å være enige om at det eldste lag av gårdsnavn representeres av de så kalte naturgitte eller naturbetegnende navn, slike som Nes, Holm, Berg osv. og dessuten av gårdsnavn som direkte sikter til menneskelig virksomhet, f, eks. Bø, Hov o. fl. (Vi ser her foreløpig bort fra hele klasser av gårdsnavn av typen -stad, -set, -rud osv. som hører senere tider til). Nå er det klart at slike naturbetegnende navn som de ovenfor og mange andre kan oppstå så å si til alle tider. Men foretar en litt spesialundersøkelser her i vår bygd som i andre, synes det å være nokså innlysende at i alle fall de fleste av disse gårder etter sin størrelse, etter sine naturherligheter eller naturlige beliggenhet må ha vært sentrale gårder alt i gammel tid. Deres historie går for manges vedkommende helt sikkert tilbake til forhistorisk tid. Og noen av de mest dunkle av disse naturbetegnende navn synes å peke på en alder fra før Kr. f. Innen denne gruppe av navn er det vel rettest å anta at de som er usammensatt, er eldst.
Det ligger også nær i samme forbindelse å nevne en stor gruppe av gårdsnavn her i landet som synes å være sammensatt med ordene -vin (dvs. naturlig, eng, beite) og -heim (dvs. bustad, gård). Det synes faktisk ikke å være noe i veien for at de er like gamle som de naturgitte navn. Mange av disse -vin og -heim navn har i århundrenes løp utviklet seg slik at etterleddet er blitt nesten ukjennelig. Det som er igjen, er oftest endelsene: -en, -in og -um, -om, -im osv. Det er neppe tvil om at også disse gårders historie går meget langt tilbake i tiden men kan også være benyttet opp gjennom hele folkevandrings tiden, kanskje helt frem til vikingetiden (ca. 800 e. Kr.). Det er i alle fall sikkert at disse navn løfter disse gårder opp på de gamle ættegårders plan.
Etter dette skulle da disse gårder peke seg ut som de sannsynligvis eldste her i Ski, eller de kan i alle fall være det: Sander, Ski, Holm, Lunde, Nes, Hauger, Dal, Bjerke, Foss, Myrer, Opsand (selv om det aldeles tydelig er yngre enn Sander, som det nok har fått sitt navn etter), Bekkevar, Solberg, Åros, Boger, Eikjol (Ekjord), Krokhol. I denne sammenheng vil jeg også nevne noen gårder som sannsynligvis er meget gamle men noe mer usikre: Hebekk, Bru, Skoro, Midtsjø, Gjetsjø, Herrusti, (Haugen - den bestemte artikkel i navnet tyder på yngre herkomst). Kanskje bør Kolrøys også nevnes her blant de eldste. Et gårdsnavn som Mørk (dvs. skog) bør etter sin betydning tilhøre denne gruppe, men som navn på den nåværende gård er det ikke gammelt. Det forhindrer imidlertid ikke at man her har tatt opp et gammelt navn.
Det fins nok flere typisk naturbetegnende navn på gårder eller plasser her i Ski, men de synes dog helst senere å være utskilt som egne gårder. De har trolig da fått navn etter tidligere benyttede stedsbetegnelser, f. eks. Fjell, Kile, Mjøvik, Slora o. a.
Men til det eldste lag av gårder i bygda kommer utvilsomt den gård som har det eneste -heim-navnet som fins her, nemlig Rådim, hvor ikke minst det uforklarte førsteleddet peker mot en meget gammel gård. Man bør her også nevne Kverner, da det er mulig men forøvrig meget tvilsomt at det her skjuler seg et -vin-navn. I så fall er det jo som før sagt meget gammelt. Det er det nok i alle tilfeller, men det er kanskje sann synligst å regne det til vikingtidas gårdsnavn.
Men før vi rykker frem til denne tid, bør vi se på en del navn som synes å gå langt tilbake, muligens helt til folkevandringstida, altså ca. 400-800 e. Kr. Disse gårdsnavnene er sammensatt med endelser som var meget produktive nettopp i denne tid. En må derfor anta at disse gårder stort sett hører til et yngre lag enn den foregående gruppe. Jeg skal nevne endel som synes å plassere gårdene i denne periode. Det er først og fremst gårder på -land, -by og -høl. De på -set, -tory, ~tveit (eller -tvedt) er trolig noe yngre (700-1000). Flere av disse endelsene kan forøvrig også opptre som selvstendige gårdsnavn. Med disse navn synes busetningen å ha kommet inn i en fase, der det skjer en ganske stor ekspansjon i jordbruket. Ikke minst de mange -land-navn rundt omkring i Norge peker mot en utvandring av jordbrukere fra de gamle gårder, folk som tar fatt på likesom å fylle ut tomrommene mellom disse. De unge har måttet søke seg nye gårder da storfamilien var i ferd med å sprenge den gamle ættegård. I Ski vil jeg da nevne Haugland, Bøler og muligens Nordby (navnene på -by eller -bø er imidlertid så vanlige opp gjennom tidene at mange tilsynelatende kan være av yngre dato), Ustvedt og Drømtorp. Det er heller ikke usannsynlig at gårder som Endsjø (en forvrengt form av det gamle Einarhaugr) og Roås er kommet til i denne periode.
Det er dog mulig at navnet Endsjø helst bør regnes til det neste lag av gårdsnavn i Ski, det som best karakteriseres ved de mange navn på -stad. Jeg nevnte at Endsjø er sammensatt med navnet Einar egentlig. Og her rører vi ved noe typisk for navngivningen på de nye gårder fra den siste del av vår forhistoriske tid og fra vikingtida også, nemlig den sterke bruk av personnavn, vanligst som første ledd i navn på -stad. Dette peker nok direkte på noe meget interessant ved vår busetningshistorie i det hele, faktisk på et kulturhistorisk skille, en struk turendring i det gamle bondesamfunn: ættegårdene og storfamiliene sprenges, enkeltmannsgårder reises av rydningsmenn og utflyttere som for alltid har knyttet sitt navn til den nye gården. Vi skal snart se at dette kommer frem ved de mange navn på -stad også i vår bygd. Dog bør det her tilføyes at av de mange stad-gårder i det hele synes de som er sammensatt med et personnavn, å være yngre enn de som har et stedsnavn som førsteledd. Dette lag av gårdsnavn bør da som før antydet plasseres i vikingtiden eller litt før. Så vidt jeg kan se, finner vi i Ski 14 gårder av denne type, et ganske stort antall, men forøvrig ikke så uventet midt i en østlandsbygd som denne: Grøstad, Kvakestad, Stokstad, Vaslestad, Krakestad, Finnstad, Halstad, Steganstad, Kjeppestad, Ramstad, Rullestad, Skjegstad, Vevelstad og Helgestad (denne sistnevnte gård synes dog å være utskilt fra Grøstad i senere tid, men har sannsynligvis sitt navn fra gammelt av).
Av de her nevnte -stadgårder i Ski skulle da sannsynligvis de fem første være de eldste etter hva det er blitt sagt ovenfor, da de trolig ikke inneholder noe personnavn som førsteledd, mens de 9 øvrige alle inneholder et mannsnavn.
Vi rykker nå frem til de første århundrer av kristen middelalder her i Norge (ca. 1000-1350). Ser vi på denne periode, karakteriseres den, når det gjelder busetningen, ved nye landevinninger, nye gårder innover i skog og utmark. Vi aner et rush av rydningsmenn, kanskje ikke minst frigitte treller, som rydder seg gårder. Vi er med andre ord kommet inn i den så kalte -rud-periode. Gårder, hvis navn er sammensatt med -rud el. -rød (rydning), reiser seg nå i et stort antall utover hele landet der det ennå var muligheter for nye landnåm. Alt i alt fins det over 3000 av dem (de fleste på Østlandet), noe som forteller sitt tydelige språk om en kolossal utvidelse av det dyrkede areal, egentlig det siste store fremstøt i så måte. Et blikk på vår egen bygd vil fortelle det samme. Vi har her i Ski ikke mindre enn 17 gårder av denne typen, nemlig: Rud, Asgjerrud (Askerud, også interessant ved at her er det et kvinnenavn som første sammensetningsledd. Så vidt jeg kan skjønne er dette det eneste gårdsnavn i Ski som har sitt navn etter en kvinne), Ellingsrud, Greverud, Hellerud, Jørenrud, Karlsrud, Klokkerud, Krakelsrud (i dag heter denne gården Eikli), Monsrud, Siggerud, Sinnerud, Sjulerud, Stallerud, Tallaksrud og Taraldrud.
Som man lett ser, er de aller fleste av disse sammensatt med et mannsnavn - oftest navnet på han som ryddet gården. Et par av de nevnte -rud-gårder synes nok først senere å være skilt ut fra hovedbølet, men har sannsynligvis likevel navnet fra gammelt. Gården Stunner blir vel også helst å regne til denne periode, selv om det i og for seg ikke er noe -rud-navn.
Stort sett kan man si at med -rud-gårdene avsluttes selve busetningen her i Ski. Med andre ord har vår bygd alt før ca. 1350 - før svartedauen - fått de gårder bygda har den dag i dag, selv om det nok er kommet til enkelte gårder og plasser senere ved deling, nybrott osv.
Slik ligger da vår bygd foran oss i dag med viktige og opplysende minner i selve gårdenes navn: vi aner de forhistoriske gårder temmelig jevnt fordelt utover i bygda, vi oppdager store grupper av gårder som forteller om ekspansjon og sosial oppdrift i de siste hedenske århundrer og de første sekler av kristen middelalder før svartedauen - alle bærer de bud om busetningens vekst, om utvikling og endring i selve samfunns strukturen, om ættegårder og storfamilier som deles og skiller lag og gir plass til enkeltgårder og individer, folk som ofte for alltid fester sitt navn til den utskilte gård eller den nyryddede jord. Ja, slik ligger gårdene rundt omkring og forteller bygdas og sin historie.