Helt frem til 1950-tallet var det stor virksomhet på myra. Torv ble brukt som brensel, strø til dyr for å holde dem rene og tørre og til isolasjon i isbinger. Torven ble stukket ut i rektangulære blokker med spesielle spader på sommer-/høsttid, deretter lagt utover bakken vinteren over. Om våren ble de satt på høykant til tørk (rauker) og senere lagt inn i spesielle torvstrøhytter. Hele Hebekkmåsan var full av slike hytter, på det meste sikkert ett hundre. På vinterføre ble torvblokkene fraktet hjem med hest og slede. Man hadde spesielle maskiner som rev opp torven, slik at den kunne benyttes i fjøset. Godt blandet med kumøkk kom den senere ut på jordene og fungerte dermed som jordforbedring. Den kunne også benyttes som bygningsmateriale. Bildet fra historielagets arkiv viser Birger Kristiansen under arbeid på Hebekkmåsan.
Fra 1903 hadde bøndene i Nordby Torvstrølag bruksretten til torv på Hebekkmåsan. Omlegging av jordbruket her i dsistriktet, fra husdyrhold til kornproduksjon, gjorde at etterspørselen etter torv stadig ble mindre. Driften ble innstilt på 60-tallet, og hyttene forfalt og råtnet bort. Nå er det ingen igjen. Arbeidet med torvskjæring er historie.
Bildet under viser Kristian Lauritzen, Arild og Gunvor Andersen på restene av en torvhytte.
