Hjellsbråtan kalles nå Hjellshytta og var tidligere en husmannsplass ut fra gården Hjell. Navnet kommer fra ordet Hjallr som har grunnbetydningen: «Noe flatt som ligger høyt. Et flatt opphøyet parti på lavere grunn, en avsats i en li», et typisk naturnavn.
Hjellshytta har nok opprinnelig hatt navnet Hjellsbråtan før den ble kjøpt av familien Soot som leide den ut til Carl Larson og kona Charlotta Justine. De tok senere navnet Larsen. Plassen var på til sammen 30 mål.
Kathrine (Andersen) (1914 – 2000) vokste opp hos sin tante og onkel på Hjellshytta. Moren døde av tuberkulose i 1914, og tre små søstre ble fraktet fra Narvik til tante og onkel i Kråkstad.
Carl Larsen mistet den ene armen i en arbeidsulykke, og hadde fått en god erstatning så familien hadde brukbar økonomi. Dessuten var Charlotte Justine en meget flink sydame.
På Hjellshytta dyrket de poteter og grønnsaker. Nils Nygård hjalp dem med pløying, og hest fikk de låne på Østby. De hadde selv to kuer, høner, katter og gris men aldri hund.
Det var ikke elektrisitet på plassen og det var mange lange, mørke kvelder og Kathrine var mørkredd. Hun ble skremt av fæle eventyr og skumle voksenfortellinger fra mørke skoger.
Hun fortalte at de hadde mye kontakt med familiene omkring på Hølet, Bjørnehjellen og Tyrihjellen. Det var barnemisjon, sangkor og julesamlinger på Østby.
Kathrine gikk på folkehøyskole, tok engelskkurs og telegraflære. Hun jobbet i Ski blant annet hos frøken Bredegg og på Vanaheim. På slutten av krigen traff hun Arne Andersen, og de ble gift. De gikk landbrukskurs og forpaktet gården Solberg nord for Nærevannet i mange år. Det triveligste for Kathrine var fjøsstellet.
Kathrine hadde også en lyrisk åre, og hennes prologer ved Ski Bondelag og Kråkstad Landbrukslags 70- og 90-årsjubileer i 1965 og 1985 er begge strålende. På slutten bodde Kathrine og Arne i Moreneveien ved idrettsplassen.
Hjellshytta ble solgt til Øyvind Vindøy fra Asker tidlig på 50-tallet, og senere tok sønnen Vidar over stedet.