Fallskjermklubben Ikaros ble stiftet i 1974. Klubben var aktiv frem til 1999. Det ble 25 år med fallskjermhopping, spenning, kameratskap og gode opplevelser. Historien om Ikaros er fortalt av Per Kulsrud og Kjell Christiansen. I juni 2023 døde dessverre Per. Han fikk historien om Ikaros til gjennomlesing før han døde og han gledet seg til utgivelsen. Tiden i Ikaros var noe han så tilbake på med stolthet og glede.
Menneskene har alltid drømt om å beherske luftens element, og våget mye for å få det til. Vi lar oss vel alle fascinere av de som hopper fra store høyder, Iført en sammenleggbar innretning av duk og liner. Fallskjermen foldes så ut i det frie fallet, øker luftmotstanden og bremser den høye farten. Fallskjermhopperne braser ikke i bakken, men svever elegant gjennom lufta. Modige og tøffe, eller helt gale? Man må vel si at de som hoppet i riktig gamle dager var mer eller mindre smågale, men i dag er fallskjermhopping en trygg sport.Fallskjermens historie – eldre enn vi tror
Fallskjermens historie går langt tilbake i tid. Allerede på 1400-tallet tegnet Leonardo da Vinci en fallskjerm, og garanterte at den ville fungere. Det gikk et halvt årtusen før noen testet den ut. Det gjorde Nichols i år 2000 og fallskjermen var flyvedyktig den. Bildet viser «Garnerins luftballong». Tegnet av Timon Rostad Eliassen.
Det første dokumenterte fallskjermutspringet ble foretatt av franskmannen André-Jacques Garnerin fra en varmluftballong i Paris 22. oktober 1797. Hoppet ble foretatt fra 915 meters høyde, og fallskjermen var laget av silke. Garnerin landet uten skader foran mange skuelystne. Han døde senere i en ulykke under konstruksjon av en varmluftballong. Hans kone, Jeanne-Genevieve, var dessuten verdens første kvinnelige fallskjermhopper.
Per Kulsrud og Kjell Christiansen fra Ikaros
Per Kulsrud husket godt sitt første hopp, det var i militæret og han var ca. 20 år gammel. Han fortalte at den gang var det ingen vei tilbake når du først var kommet opp i flyet. Hoppet du ikke, fikk du ett dytt i ryggen. Altså ingen «kjære mor». Per valgte å hoppe fremfor å bli dyttet ut.
Kjell Christiansens første hopp var i 1984, han hoppet på Torp. Han ble overtalt av en kamerat til å bli med. Han var litt usikker på om han egentlig ville dette, men kameraten tok opp temaet både titt og ofte og han bestemte seg for å gi det en sjanse. Tenkte vel også at han kunne ombestemme seg om han angret. Bildet viser reklame for Ikaros som ble vist på Ski kino på 80-tallet. Fotograf Tom Hansen.Det var mye nerver knyttet til de første hoppene. Aller første gang var Kjell skikkelig redd og stressa, han gjennomførte, men husker ingenting av selve hoppet. Han beskriver de første hoppene som tunge, men er glad han overvant nervene for etter hvert kom gleden, følelsen av mestring, kontroll og overblikk. Disse følelsene veide godt opp for nervøsiteten. Spør du Kjell i dag vil han nok ikke nøle med å si at fallskjermhopping beriker livet.
Begge gutta sluttet med hoppingen. Per endte på 2996 hopp, og Kjell gjennomførte 1602 hopp. Per fortalte at veteranklubben ga han tandemhopp til 80 årsdagen, og at lysten på å hoppe fortsatt var til stede. Rut Larson fra Sverige satte verdensrekord da hun ble verdens eldste tandem-hopper i 2022 – hele 103 år gammel (Klar tale). Det viser at det er fullt mulig å stå i denne sporten lenge.
Ikaros fallskjermklubb ble stiftet i 1974 av Tor Pedersen, Per Lindam og Bjørn Lindberg. Tor Pedersen var klubbens første formann. Ikaros var en av de største klubbene i landet, med størst antall aktive hoppere.
Navnet Ikaros hentet klubben fra gresk mytologi. Myten forteller om Ikaros' forsøk på å rømme fra fangenskap på øya Kreta sammen med sin far Daidalos. Faren konstruerte vinger ved hjelp av fjær og voks, han advarte Ikaros om å fly for nærme solen da voksen ville smelte og vingene falle av. Ikaros fløy likevel for høyt og solen smeltet voksen slik at han falt i sjøen og druknet. (Leo Hjortsø 1998)
Medlem i Ikaros
I 1975 begynte Per Kulsrud å hoppe sivilt i Ski og ble medlem av Ikaros. I Klubben kunne han dyrke interessen for fallskjermhopping. Dette er en alternativ idrett, for de som søker noe annet enn det tradisjonelle som for eks. friidrett og fotball. Fallskjermklubbene er medlemmer i Norges idrettsforbund (NIF) Sporten appellerer kanskje til de som søker spenning, og det er bra spenningen får utløp i en trygg sport fremfor mye annet. Store utfordringer gir dessuten store mestringsopplevelser. Sporten rommer både eldre og yngre hoppere og klubben ga sosial tilhørighet og vennskap. Det var mange som var innom klubben i kortere eller lengre perioder. Enkelte holdt stand og var en del av klubben og miljøet i mange år. Medlemskap i Ikaros og hoppmiljøet ga også spennende reiser og opplevelser i inn og utland. Minner for livet.
Ski flyplass ved Kjeppestadveien var base for klubben. Det ble gjennomført mange hopp i området. Hopperne landet på den smale flystripen på flyplassen, men det hendte jo at de kom ut av kurs og landet på et av jordene ved flyplassen, til forargelse for noen. En klubb trenger inntekter, dette skaffet de gjennom å verve medlemmer, undervise i fallskjermhopping, gjennomføre oppvisningshopp, samt å selge tandemhopp. De var svært synlige i lokalmiljøet og hadde blant annet reklamekampanjer på ski kino.
Klubben drev seg ikke selv. Det krevdes innsats og medlemmene tok hver sin tørn. Det var faste vaktlister på flyplassen, og da stilte man opp. Var man forhindret fra å komme måtte man bytte vakter eller sørge for vikar. Arbeidsoppgavene i klubben var varierte. Noen var sertifiserte instruktører, dvs lærte opp elever. Andre var tandeminstruktører, og gjennomførte tandemhopp mot betaling.
Det er ikke bare å hoppe i det. Utøverne må gjennom mange øvelser og vise at de virkelig behersker luftens element. De skal
ivareta egen og andres sikkerhet, og må ha god styring og kontroll. Et lite utvalg av hopp og landinger: Presisjonshopping:- En individuell øvelse. Det er flere måter å utføre øvelsen på. Et eksempel er at man må lande på en matte med en 10 cm stor sirkel, og treffe sirkelen med hæla.
Formasjonshopping:- En lagøvelse der hoppere forlater flyet sammen og danner formasjoner i fritt fall ved å knytte og bryte kontakt med hverandre, slik at de danner ulike mønstre.
Lande i vann:- Hopperne må mestre å lande i vann, det innebærer å kutte lina og frigjøre seg fra fallskjermen. Ikaros brukte blant annet
Midtsjøvannet til trening. Bildet viser Kjell Christiansen gjennomføre øvelsen «Lande i vann» i Midtsjøvannet. Fotograf ukjent.
Stilhopping: - En individuell øvelse. Hopperne utfører et utvalg av svinger og saltoer i fritt fall.
Arrangementer i regi av Ikaros
Ikaros deltok både i faste årlige arrangementer og på enkeltstående markeringer. De arrangerte 17. mai-hopp på Sofiemyr i 6 år. Det var formasjonshopp og de landet på gressmatta på Sofiemyr stadion til stor glede for et festpyntet publikum.
De arrangerte også Luftsportens dag i samarbeid med flyklubben i Ski. Her deltok de i 3 år. Det var mye publikum, mellom 3000 og 4000 mennesker fant veien til arrangementet. På luftsportens dag hoppet de fra Herkules, de loddet ut tandemhopp og det var god stemning.
Ikaros gjorde også hopp ved Smerta i 1995 i forbindelse med 50 årsmarkeringen for slutten på 2. verdenskrig. Flere skoleklasser var til stede på markeringen. Området rundt Smerta har flere kjente flydropp-steder. Her ble kontainere med våpen og utstyr sluppet fra britiske fly under krigen. Ikaros markerte begivenheten med å hoppe fra Herkules. Per Kulsrud fortalte at han landet i myra, og at den ene joggeskoen ble sittende fast, der er den enda. Bildet viser Ikaros over Sofiemyr. Fotograf ukjent.Verdensrekord i formasjonshopp
10 deltagere fra Ikaros var med da Norge satte verdensrekord i formasjonshopping i 1999. Slik hopping krever mye forberedelse, det ligger utallige treningstimer bak. Det var til sammen 108 hoppere som dannet formasjonen. Dette viser at klubben fra Ski hadde svært dyktige hoppere, rett og slett i norges- og verdenstoppen.
Nåværende verdensrekord i formasjonshopp ble satt i 2006, her var 400 hoppere del av formasjonen. Utviklingen går fort. Etter «happenings» og stevner feiret gjerne gutta med pizza og øl. De ble godt kjent og var en fin gjeng. En gang inviterte Per til grillfest hjemme i hagen på Kolbotn. Deltagerne ankom ikke slik gjester vanligvis gjør. De ankom i fallskjerm og landet på en gressplen rett utenfor tomta hans. Bildet viser medlemmene som hoppet over Smerta ved 50-årsmarkeringen for krigens slutt. Øverst fra venstre: Per Kulsrud, Tor Pedersen, Øyvind Nikolaisen, Kjell Christiansen, Tor Malmo Karlsen, Jan Arne Pedersen, Kjell Westbye. Nederst fra venstre: Henrik Storvik, Tom Erik Korsviken, Steve Cooling, Roy Låmfjell, Kjell Martinsen Sveberg, Trond Holter, Sølve Stubberud. Fotograf ukjent.Fallskjermhoppingen har ført hopperne til mange steder. De har deltatt på stevner i inn og utland, både i tiden fra Ikaros og senere i andre klubber. Blant annet har de vært i Spania, Portugal, Statene, Tsjekkia, Dubai, Danmark og Finland.
Ikaros ble lagt ned i 1999 som en følge av at det ble lagt restriksjoner på hoppingen. Dette kom blant annet som følge av klager på støy (Østlandets blad 1996). Restriksjonene ga Ikaros lov til å hoppe annenhver helg. Dette var ikke liv laga.
Fallskjermhopping er væravhenging: Spesielt er vindforholdene viktige. Var det dårlig hoppvær en helg, var det to uker til neste mulighet. En drøy måned uten hopp ble for mye, både i forhold til å utøve sporten, men også med tanke på inntekter de var avhengige av. Etter at Ikaros var oppløst gikk flere av hopperne til Nimbus fallskjermklubb, de holdt til på Rygge flyplass. Nå har Nimbus base på småflyplassen i Rakkestad, og ifølge egne nettsider er de den mest Oslonære klubben som både tilbyr tandem, fallskjermkurs og fun jump. Bildene viser verdensrekordhoppet i 1999 der 10 medlemmer fra Ikaros deltok. Fotograf ukjent.
Siste hopp over Ski flyplass ble gjort i 2017: Da hoppet de tidligere Ikaros-ene: Per Kulsrud og Magne Overrein, og med det var fallskjermhoppingen i Ski og denne fortellingen over.
Les også Follominne 2023 Historien om Ikaros – fallskjermklubben i Ski av Marit Kristin Karlsen.