Vi står i skogkanten og ser utover en delvis gjengrodd nyplanting. Tilveksten gjør det vanskelig å se målet for turen vår: tuftene etter husmannsplassen Karibråten.
Men noen meter nærmere veien finnes restene etter den lille stua, en tuft på 6 x 9 meter; vi kan se en kjellergrube og rester etter en ringmur med pent stablete stener. Stedet var husmannsplass under gnr. 82, Opsand i Ski, som hadde tre husmannsplasser: Bjerkebekk, Oppsandbråten og Karibråten.
En «bråte», som er med i navnet til mange husmannsplasser, forteller at her har vært drevet svedjebruk fra begynnelsen av: Man har tent på skogen som sto her, latt asken hvile for så å så korn i asken. Siden vokste graset til og stedet ble velegnet for en husmannsplass – som her – og Asgjerrudtjernet like ved, var en naturlig vannkilde. Siden plassen hørte til Opsand, var det der husmannen hadde sitt pliktarbeid. Det ble en lang arbeidsvei.
Vi er nysgjerrig på navnet: Kari – et kvinnenavn – er heller sjelden i forbindelse med navn på husmannsplasser. Hvem kan hun ha vært? Når en ser i gamle folketellinger er det vanskelig å finne ut av hvem som bodde hvor. Husmannsplassenes innbyggere står ofte oppnevnt under gårdens beboere. I folketellingene for 1801 står folkene på tre plasser oppført under Opsand Store, og to er husmenn med jord. Den ene, Rasmus Gulbrandsen, har en kone som heter Kari Olsdatter. Kan det være henne som har gitt plassen navn? Stedet er nevnt som Karihytten på gamle kart (fra 1883).
Gamle folk i området er blitt fortalt om de siste beboere i Karihytten: Det var Henriette, kalt Jetta, og hennes mann. Det var et hardt liv, de hadde hatt flere barn. 1908 er et sikkert årstall begge levde. Da mannen døde, ble Jetta boende alene. Gammel og ensom vandret hun rundt til naboene, iført et forkle med stor lomme til garnnøstene sine. Hun strikket mens hun vandret.
En nabokone kunne fortelle at hun som barn hadde vært på auksjon på Karihytten. Det må ha vært rundt 1915. Kanskje det var da Jetta måtte gi opp livet her oppe i skogen?