Den Fredrikshadske kongevei
Den Fredrikshaldske kongevei var hovedvei fra Christiania gjennom Sverige og til unionsadministrasjonen i København. Den har vært i bruk som sti og ridevei helt fra bronsealderen. I vårt område delte kongeveien seg ved Haug bru rett etter Tussebekken. Bekken var grense mellom Kraakstad og daværende Nesodden herred. Ved dette delet ble betegnelsen på de to veiene henholdsvis Vestre og Østre trase.
Etter mindre enn 100 meter fra Haug bro ender kongeveien, og en kommer ut på en moderne trafikkmaskin som har forandret det meste av terrenget. Men med litt fantasi kan en se at kongeveien gikk rett frem og opp til dagens Haugbro Terrasse.
Veien fortsatte videre opp Haugbro Terrasse og ut på Langhusveien. Her fulgte kongeveien Langhusveien frem til krysset ved Fossveien og Langhus gård. Mens Langhusveien i dag går rett frem gjennom en veiskjæring, gikk kongeveien lenger vest, over dyrket mark. Herfra kan man spore ca. en kilometer av kongeveien, der den går over dyrket mark, ned til Steinhvelvbroa over Noråsbekken. Bildet viser steinhvelvbro over Noråsbekken, et godt bevart kulturminne som bekrefter at her gikk den gamle kongeveien. Den kan lettest nås fra Noråsveien. Når en kommer ned til Noråsbekken, ligger broen ca. 50 meter nedover langs bekken.
Fra steinhvelvbroen kan man følge faret etter kongeveien, langs åkerkanten frem til Roaas gård. Veien er delvis gjengrodd, og lite fremkommelig. Veien antas å ha gått rett sydover, ned til tverrveien som gikk langs toppen av Ski-morenen. Tverrveien kan en i dag se rester etter på Waldemarhøy. Veien gikk så forbi Ski kirke, og videre langs Opsandveien. Den gamle kongeveien på sterkningen Ski kirke – Opsand – Bilitt ble nedlagt da den nye riksveien var ferdig til Kråkstad 1860–62. Inntil da var kongeveien den mest trafikkerte veien i bygda, da dette var en meget trafikkert veistrekning både for svensker og nordmenn på bytur. Populære var også de mange hvilestedene etter veien, for her var det også brennevinssalg.
I veikrysset hvor Opsandveien deler seg med en vei nordover mot golfbanen på Smerta, går vår vei rett frem, forbi Opsandbråten. Her ender den gamle kongeveien i dag, men midligere gikk den videre bratt ned Steinmelbakken og videre mot Tømt gård hvor den nå er lagt under plogen. 1. mai 1716 gikk også svenskehæren ned Steinmelbakken etter sin overnatting. Veien her er ikke fremkommelig, men en kan sykle en omvei om Asgjerrud og ned til Tømt gård. Veien videre fortsetter til Tomterveien. Bilitt er stedsnavnet på veikrysset Vientjernveien/Tomterveien, og her lå hvilestedet Bilitt, et svært flott navn på et hvilested (Bie litt).
Om lag 300–400 meter syd for Bilitt, langs Tomterveien, lå hvilestedet Nyborg, tidligere kalt Køften (veidele). Bjørn Myrvoll er veiviser, fotografert ved inngangen til det som er igjen av Nyborg. Herfra startet også tverrveien til Kråkstad kirke og videre til Ås og Den Fredrikshaldske Kongevei. En ideel beliggenhet for et hvile- og skjenkested.
Kongeveien fortsatte langs Tomterveien. Her gikk Karl XII ut av Follo 1. mai 1716, ut av datidens Kråkstad prestegjeld. I dag heter veien Tomterveien, den opprinnelige kongeveien ligger nå under asfalt.
Vestre trase
Den vestre trase gikk gjennom området Haugbro - Dalsbekken - Dogga - Nygård i Ås kommune. Se kartskisse.
Østre trase
Østre trase gikk fra Haugbru - Kontra/Ski kirke - Nordre Ski. Ved Nordre Ski delte veien seg på nytt i østre og vestre linje.
Østre trase, vestre linje. Haugbru - Kontra/Ski kirke - Nordre Ski - Kråkstad kirke - Asper - Grønsund ved Glomma. Kongeveien over Asper til Brekka er kanskje eldre enn den kongelige forordning og fulgte nåværende veifar til Audenbølveien over til Grinda og Kvilesjø videre til Brekka. Dette er den lengste intakte kongeveibiten i Ski, og var i bruk fram til 1861.
Vestre linje var opprinnelig en rodevei fra Nordre Ski til Kråkstad kirke. Under Napoleonskrigene (1796–1815) ble veien oppjustert til kongevei. Traseen fortsatte videre forbi Slottet, gjennom skogen til Audenbølveien, Kvillese skog i Hobøl til Grønnssund ved Glomma.
Østre trase, østre linje. Haugbru - Kontra/Ski kirke - Nordre Ski - Oppsand - Bilit - Tomter – Onstadsund ved Glomma. Glomma var en viktig forsvarslinje mot Sverige. Under Napoleonskrigene stod Norge og Sverige på hver sin side og østre og vestre linje fikk betegnelsen hærveier.
Tverrforbindeler
Det var to tverrforbindelser mellom kongeveiens østre og vestre trase. Den ene tverrforbindelse tok av ved krysset Langhusveien/Kirkeveien og fulgte skiraet fra Kontra - Kapell-Sander - Holteveien - over Finstadskogen til Ris i Ås.
Den andre tverrforbindelsen tok av ved Nyborg, tidligere Kløfta ved Tomterveien – Missum gård – Kråkstad kirke – Gryteland Store – Torderud til Ås kirke.
Se mer: Follominne 1997 s55-56 Gamle stier /veier i området Av Bjørn Myrvoll;
Follominne 2010 s165,
Kalender 2013 omslag,
Turbok for Ski, turene 12 til 16 om den Fredrikshaldske Kongevei.
Follominne 1991 Ny kongeveibru over Dalsbekken, i gammel skikkelse av Erik Aas jr.