I 2012 er det 100 år siden Kontra skole ble bygd. Det nye skolebygget avløste da gamle Kontra som i realiteten hadde vært overfylt i flere år. Det var et staselig bygg etter datidens målestokk som elevene kunne ta i bruk. Skolen hadde hele åtte klasserom og et forsamlingsrom. I tillegg var det spesialrom til sløyd og skolekjøkken. Dessuten var det en lærerleilighet og et værelse til vaktmesteren. Her skulle det være rom nok lenge. Ja, enkelte kritiske røster hevdet til og med at det var meningsløst å bygge en så stor skole. Likevel tok det ikke mange årene før de første antydningene til kapasitetsproblemer begynte å melde seg. Den nye, store skolen ble så altfor fort for liten.

Blir den nye skolen stor nok?
I 1879 fikk Ski jernbanestasjon og mulighetene for pendling til og fra Oslo ble langt bedre enn tidligere. I tillegg begynte det å gro fram en rekke lokale virksomheter i kjølvannet av jernbaneutbyggingen. Utover på 1900-tallet begynte dermed folketallet i Ski å stige kraftig. I perioden 1900–1951 ble folketallet i kommunen mer enn fordoblet. Utviklingen hadde allerede tidlig på 1900-tallet ført til at kapasiteten ved gamle Kontra skole ble sprengt. Flere klasser hadde sågar hatt undervisning i leide lokaler.

Det var tydelig at flere av innbyggerne i Ski var urolige for at også det nye skolebygget skulle bli for lite. En henvendelse fra mai 1911 tyder på dette. Da sendte 77 beboere i området ved Ski stasjon en henstilling til skolestyret. Der ba de om at ”den paatenkte nye skolebygning ved Kontra snarest mulig maatte opføres og at den maatte blive lagt i nærheten av veikrysset ved Sander gaard. Likeledes at den maa bygges saa stor og rummelig, at den kan tilfredsstille et stigende behov for en længre fremtid.” Skolestyret vedtok å legge henstillingen sammen med sakens øvrige dokumenter. Skolestyret skulle altså være godt kjent med problematikken rundt et fortsatt stigende elevtall.

Forberedelser til bygging
Den 20.mars 1911 sendte skolestyret en henstilling til sognestyret i Ski vedrørende forholdene i Kontra krets. I henstillingen uttrykte de sterk uro over det økende elevtallet ved skolen og påpekte at ”barnetallet ved Kontra skole har været sterkt tiltagende siden 1908 fra hvilket aar der paa grund av for store klasser maatte øke sit klasseantal fra 5 til 6.” Skolestyret viser også til at elevtallet i perioden 1908–10 har økt med 27. Dessuten viser de til at det er rundt 80 barn i alderen 5–7 år i kretsen. De ser dermed for seg en ytterligere økning av elevtallet ved skolen. De peker videre på to mulige løsninger på dette problemet. Den ene er ”at bygge nyt skolelokale ved Kontra som stort og tidsmessig” og den andre er å dele kretsen i to. Skolestyret anbefaler bygging av ny Kontra skole som den beste og billigste løsningen. Sognestyret tilbakesender saken for videre forberedelser i skolestyret.

På bakgrunn av dette satte skolestyret ned en komité bestående av O. Opsand, H. Nore og Chr. Ruud. Med seg hadde de to bygningskyndige. Disse var J. Ekjord og O. A. Brække. Komiteen kom med følgende innstilling:
1. Kontra Krets beholdes i nuværende størrelse. 
2. At der snarest træffes forføining til bygning av nyt skolelokale for kredsen, at dette skal bli lagt på Sæbjørn Sanders eiendom vestenfor kirken paa søndre side av chauseen omtrent like ovenfor østre veiskil til Rullestad, at den paa dette sted til skolen nødvendige tomt (ca 3 maal) kjøpes av kommunen for en pris av kr. 1000 under forutsetning av at der i nærheten findes tilstrækkelig og godt vand, og for øvrig paa betingelse av at tomten godkjennes av vedkommende myndigheter. 
3. At den eventuelle nye skolebygning bygges saa stor, at den kan indrettes for indtil 8 klasseværelser, og dessuten et forsamlingsværelse for lærerpersonalet der foruten dette bruk ogsaa kunne tjene til opbevaringsrum for skolebibliotek, læremidler etc. Endvidere en mindre leilighet for en lærerinde og passende rum for en person der i tilfelde ville faa at føre tilsyn med bygningen. Kjelderetasjen indrettes blandt andet til et passende rum for sløid i forbindelse med skolekjøkken. Hertil de nødvendige ytre rum saasom vedskur og latteriner. 
4. Kontra skoleværelser blir saasnart den nye bygning kan tages i bruk, at indrette til lærerbekvemmeligheter.

Mye tyder altså på at skolestyret hadde tatt hensyn til at elevtallet i kretsen var økende. Den nye skolen skulle da også være betydelig større enn det eksisterende skolebygget. Det var riktignok framme et forslag om å bygge skolen enda større. Forslaget gikk ut på å legge en korridor gjennom hele bygningen med innganger fra begge sider. Plassutnyttelsen ville da bli bedre, men bygget ville bli mindre elegant og noe dyrere. Det ville da bli plass til seks klasserom i 1. etasje og en ekstra lærerinneleilighet i 2. etasje. Skolestyret besluttet imidlertid å gå inn for den opprinnelige løsningen i og med at det var den billigste og dessuten fullt ut tilfredsstilte behovet.

Det ble også stilt krav om at skolen skulle ha store vinduer. Lyset skulle strømme inn i klasserom og ganger. En viktig grunn til dette var at verken Kontra skole eller Ski hadde elektrisk lys i 1912. Det var først sommeren 1917 at det kom elektrisk strøm i Ski. Samme sommer ble det installert elektrisk lys ved Kontra skole. Skolen fikk da så mye strøm at lærerinne Kraabøl som bodde på skolen, fikk lov å bruke spillkraften fra den elektriske strømmen til å drive en kokeplate i leiligheten sin.

Anbudsrunde med forviklinger
Skolebygningen ble tegnet av murmester O. A. Brække. Den samme Brække fikk for øvrig også i oppdrag å bygge skolen. Riktignok var det ikke Brække som opprinnelig fikk jobben. I september 1911 ble det invitert til en anbudsrunde på bygging av nyeskolen. Det kom inn tilbud fra tre anbydere. Murmester Artur Nordli kunne ta på seg oppdraget for 59.200 kr. Han var dermed dyrest. O. A. Brækkes tilbud lå betydelig lavere. I samarbeid med snekkermester O. Johansen mente han at han kunne gjøre jobben for 45.200 kr. Det laveste anbudet kom imidlertid fra murmester Karl F. Kristiansen. Hans anbud var på 33.875,90 kr. Dette var betydelig lavere enn de to andre og Kristiansen fikk dermed jobben. Det kan imidlertid virke som skolestyret var usikre på om Kristiansen kunne makte å utføre arbeidet for en såpass rimelig penge. De stilte krav om at han måtte stille en garanti på minst 5.000 kr. Dette kravet førte til uenighet mellom skolestyret og murmester Kristiansen. Han forholdt seg til gjeldende praksis i hovedstaden og viste til at det vanlige der var at 10% av byggesummen ble holdt tilbake inntil bygningen sto ferdig. Kristiansen tilbød til og med å øke denne prosentsatsen til 15, men skolestyret ombestemte seg og ga i stedet oppdraget til Brække. Murmester Kristiansen kan umulig ha vært spesielt fornøyd med dette. Han mente at han hadde kontraktsmessig rett til å utføre oppdraget. Riktignok kunne han frafalle dette mot en godtgjørelse på 300 kr. Kravet ble blankt avvist av skolestyret.

Det var svært stor sprik i anbudene på den nye skolen. Riktignok lå det litt ulike ting inne i de ulike anbudspakkene og alle som la inn anbud hadde ikke med alt arbeidet. Men likevel var det en forskjell på over 25.000 kr mellom høyeste og laveste anbud. Det viste seg for øvrig i ettertid at skolestyret hadde hatt god grunn til å være skeptiske til murmester Kristiansens anbud. Arbeidet med den nye skolen oversteg også O. A. Brækkes beregninger på 45.200 kr. Det er derfor tvilsomt at arbeidet skulle kunne utføres for et beløp som var mer enn 11.000 kr lavere. Brække gikk med tap på prosjektet og kom i økonomiske vanskeligheter. Skolestyret fant det beklagelig at Brække som hadde gjort en utmerket jobb, hadde fått slike problemer som et resultat av byggingen. På et møte 15.januar 1914 anbefalte derfor skolestyret at Brække fikk en ekstrabetaling på 1.000 kr.

Det var altså viktig for skolestyret at bygget ble oppført så billig som mulig. Samtidig viste de en sunn skepsis til anbud som lå betydelig under det som var forventet byggesum. Dessuten ble det vist storsinn overfor O. A. Brække som hadde kommet i økonomiske vansker i forbindelse med byggingen. Økonomi var altså en viktig faktor, men ikke altoverskyggende.

Lærere og lærermangel
Et tilbakevendende problem de første årene var det kraftig økende elevtallet ved skolen, men det var ikke plassmangel som var problemet i første omgang. Problemet var at det rett og slett var for få ansatte til å ta seg av den stadig større barneflokken. Av økonomiske årsaker vegret skolestyret seg fra å tilsette nye lærere.

20. januar 1917 hadde Kontra skoles tilsynsutvalg møte. Den viktigste saken på agendaen var lærersituasjonen ved skolen:
”Kontorist Alm reiste motion om at øke lærerpersonalet ved skolen, slik at klassene blir mindre og lettere at arbeide med. En rekke talere hadde ordet og støttet Alm. Denne fremsatte derfor følgende forslag til uttalelse for skolestyret: Kredsmøtet tillater sig at henlede skolestyrets oppmerksomhet paa de forhold som nu hersker ved Kontra skole med aldeles utilstrekkelige lærerkræfter. Dette forhold erkjendes av lærerne selv. Kredsmøtet kræver derfor at der snarest mulig sørges for tilstrækkelige lærerkræfter og henstiller indtrengende, at skolestyret straks foreslaar oprettet en ny lærer- og en ny lærerindestilling. Dette forslag blev enstemmig vedtatt.” Bildet viser lærerstaben ved Kontra skole, 1928. Sittende fra venstre: Barbro Myhre, Marie Enge og Hanne Clausen. Stående fra venstre: Gunnar Ween, Mads Skotner, Anders Ween og Harald Holmaas. (Foto fra Ski lokalhistoriske arkiv, SKIH 002 002).

Skolestyret var enige i at forholdene ved skolen ikke var tilfredsstillende. De innså også at elevtallet, særlig i småskolen, var kommet over det tillatte. ”Men paa grund av den vanskelige stilling samfundet nu befinder sig i forbundet med den herskende dyrtid finder man ikke at kunne opføre mer paa budgettet end det aller nødvendigste.” Dette sier skolestyret som et svar på henvendelsen fra tilsynsutvalget. De finner likevel budsjettmessig rom for å kunne ansette en ny lærerinne til småskolen.

Seinere ble det også ansatt flere mannlige lærere ved skolen. Etter datidens system skulle de undervise de eldste elevene. To av disse var brødrene Anders og Gunnar Ween som ble ansatt i henholdsvis 1918 og 1919. Disse to var sentrale personer på skolen i en årrekke. Anders Ween ble etter hvert også styrer ved skolen.

Med flere lærere støtte man imidlertid på et annet problem: Hvor skulle de nyansatte bo? Gamle Kontra hadde vært i bruk som lærerboliger i flere år. Der var det ikke husrom til flere. Leiligheten i nye Kontra var også i bruk så der var det heller ikke plass til flere. Til slutt ble eiendommen Rønningen i nærheten av stasjonen innkjøpt og brødrene Ween flyttet inn dit.

De kvinnelige lærerne, lærerinnene, underviste hovedsakelig på småskoletrinnet. Stillingene i småskolen var lavere lønnet enn i storskolen. I 1931 ble Magda Karlsson lærer i storskolen ved Kontra skole. Det ble ansett som hensiktsmessig at hun fulgte klassen sin over i storskolen. Det ble imidlertid understreket at dette var en midlertidig ordning og at hun skulle gå tilbake til småskolen igjen etter at klassen hennes hadde fullført sin tid ved skolen. Det er tydelig at skolestyret ble usikre på hvordan de skulle håndtere denne overgangen rent lønnsmessig. I utgangspunktet ble det påpekt at selv om hun jobbet i storskolen skulle hun motta de godtgjørelser som tillå småskoleundervisningen. Skolestyret besluttet imidlertid å konferere med skoledirektøren om saken. Saken ble ordnet et par måneder seinere. Det ble da bestemt at Magda Karlsson skulle få samme lønn som de mannlige lærerne på storskoletrinnet. Et brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet var trolig en medvirkende årsak til at denne avgjørelsen ble fattet.

Trange tider
Allerede i 1923 finner vi de første antydningene om at kapasiteten ved den nye skolen snart kunne bli sprengt. I protokollen for Tilsynsutvalget ved Kontra skole 10. januar 1923 står det: ”Da det visstnok bare er et tidsspørsmål når Kontra skole blir sprengt, hvorfor spørsmålet om en ny skole bør tas opp til drøftelse, henstilles det til skolestyret at der allerede ved første bugettmøte blir avsatt nødvendig beløp til å sikre sig skikket tomt ved Ski st. til en ny folkeskole.” Skolen var altså bortimot full allerede 11 år etter åpningen. Bildet viser skolekjøkkenet, 1929. I 1925 ble elevene pålagt å bruke turnsko under opphold på skolekjøkkenet for å dempe støyen fra dette rommet. (Foto: Ski lokalhistoriske arkiv, SKIH 041 034).

Høsten 1923 foretok en komité bestående av blant annet pastor Hansen-Bauer og ordfører Nore en befaring for å finne et egnet sted å bygge en ny skole på. De fant ut at det best egnede stedet ville være en tomt mellom Sander Søndre og barnehjemmet. Det skulle imidlertid ta lang tid før noen ny skole ble reist. Elevtallet økte jevnlig og i 1928 lå det an til å begynne så mange som 120 elever i 1. klasse. Dette var mer enn en fordobling siden 1918. Det ble stadig tydeligere at noe måtte gjøres for å bedre på kapasiteten.

Bak fasaden
I tillegg til kapasitetsproblemene viste det seg at det var en rekke feil og mangler bak fasaden på den nye skolen. Rundt bygningen var det antakelig for dårlig drenert. Det trengte til tider vann inn i kjelleren. Dette førte til problemer for sløydundervisningen som hadde undervisningsrom der. Det å holde sløydundervisning under slike forhold var selvsagt svært vanskelig. Dessuten slo materialene seg i det fuktige inneklimaet og ble dermed vanskelige å bruke.

Skolekjøkkenet lå i 3. etasje. Adkomsten til kjøkkenet var opp en smal og bratt trapp. Til å begynne med fantes det ikke noen nødutgang. Etter hvert ble det montert en jernstige som skulle fungere som fluktrute i tilfelle brann, men stigen ble ansett for å være såpass risikabel å bruke at ingen vågde å ta ansvar for å bruke den ved brannøvelser. Ved brann ville trolig skolekjøkkenet være nærmest som en felle.

Mellom rommene og etasjene var det dårlig isolert. Lyder fra andre rom, spesielt fra sløydsal og skolekjøkken, var ganske distraherende. I 1922 besluttet skolestyret å legge tegne- og fysikkrommet over sløydsalen og flytte småskolen til en roligere del av skolen. For å dempe støyen ble det ved flere anledninger foreslått å legge linoleum på skolekjøkkengulvet. På et møte 25. august 1925 vedtok skolestyret å pålegge elevene å bruke turnsko under opphold på skolekjøkkenet for å dempe støyen fra dette rommet.

Det store antallet elever førte også til at bygningen ble svært slitt. I februar 1930 kunne tilsynsutvalget rapportere om en rekke ting som måtte utbedres. De sier blant annet: ”Samtlige medlemmer av tilsynet syntes det var sørgelig å se, hvordan skolen var forfallen innvendig. Skal skolen bli benyttet som undervisningsrum for barn er det absolutt nødvendig å foreta en gjennomgripende reparasjon og oppussing.” De anslo arbeidet til å koste ca. 4.700 kr. Størsteparten av beløpet mente de burde settes av til malerarbeider.

Påbygg eller nybygg?
Både på grunn av skolens beskaffenhet og med tanke på den sprengte kapasiteten, ble spørsmålet om påbygg eller nybygg stadig mer aktuelt. Mot slutten av 1930-tallet hadde de fleste innsett at noe måtte gjøres. I mars 1940 ble det derfor avgjort at Kontra skole skulle utvides. En måned seinere marsjerte tyske soldater oppover Karl Johan og alle planer ble lagt til side. Bildet viser: Tyskerne inntar skolen, 1940. Til og med Kontra skole ble okkupert av tyske soldater. I perioden 5.mai - 26.oktober 1940 holdt tyske tropper til på skolen. Undervisningen måtte foregå i leide lokaler ulike steder i Ski sentrum. Skolen måtte gjøres i stand og vaskes etter tyskernes uvørne bruk. Først 2.desember 1940 kunne elvene benytte skolen igjen (Kilde: Ween, 1962). (Foto fra Ski lokalhistoriske arkiv, SKIH 019 001).

Planene om utvidelse hadde vært omstridte og etter krigen ble disse lagt bort for godt. I stedet gikk man inn for å bygge ny skole nærmere sentrum, men på grunn av mangel på byggevarer i tiden etter krigen tok det lang tid før det ble gitt byggetillatelse. Skolestyret sendte en søknad til departementet i 1948, men fikk avslag. Først i 1952 fikk endelig kommunen klarsignal og kunne starte byggingen av ny skole.

23. august 1954 ble Ski skole tatt i bruk, men Kontras rolle som skolebygg var likevel ikke omme. For å få godkjent byggeplanene hadde skolestyret måttet gå med på at den nye skolen skulle bygges uten spesialrom. Dermed manglet bygningen både sløydrom og skolekjøkken. Etter noe ombygging ble Kontra benyttet til dette formålet.

Fra framhaldsskole via yrkesskole til kulturskole – tiden etter 1954
Framhaldsskolen hadde opprinnelig flyttet inn i Ski skole sammen med elevene fra Kontra, men etter bare et par år var kapasiteten ved den nye skolen sprengt og framhaldsskolen måtte finne seg nye lokaler. Løsningen ble da å flytte disse elevene til Kontra. Framhaldsskolen holdt til der fram til slutten av 1960-tallet da framhaldsskoleordningen ble avviklet og erstattet med ungdomsskole. Ski ungdomsskole overtok bygget til Ski gymnas og flyttet inn der i 1967.

Dermed ble det ledig plass til nye elever på Kontra. Ski yrkesskole for handel og kontor flyttet da inn i lokalene. De holdt til der fram til 1993. Da flyttet de over til den nye Drømtorp videregående skole.

Kulturskolen ble opprettet i 1973 uten å ha et eget bygg. Undervisningen ble holdt rundt om på flere av skolene i kommunen. En tid holdt kulturskolen til i gamle Kontra skole før de flyttet inn i nye Kontra i 1996. Siden den gang har det vært sang, musikk, kunst og drama som har dominert i den gamle skolebygningen. Kontra kulturskole har i dag 25 lærere og over 400 elever.

Avslutning
Allerede etter drøyt ti års bruk var kapasiteten ved Kontra skole på bristepunktet. Skolen som enkelte mente var altfor stor da den ble bygd, var plutselig ikke stor nok. Likevel vil jeg påstå at den ble oppført i en høvelig størrelse den gangen den ble bygd. I 1912 hadde skolen rom nok for det daværende elevtallet. I tillegg var det ledig kapasitet. Det var altså tatt hensyn til en viss økning i elevtallet i årene som kom. Den voldsomme folketallsøkningen som kom etter 1900, var i en tidlig fase da skolen ble bygd. At veksten skulle bli så kraftig utover på 1900-tallet oversteg sannsynligvis de flestes kalkyler. Det ville dessuten være økonomisk uansvarlig å bygge skolen mye større uten å vite om det faktisk ble behov for det. Det burde derimot blitt foretatt utvidelse av kapasiteten på et langt tidligere tidspunkt. Allerede tidlig på 1920-tallet var det åpenbart at skolen var blitt for liten. At det tok hele 30 år fra skolen var full til ny skole kunne tas i bruk, skyldes likevel forhold som skolestyre og herredsstyre ikke hadde kontroll over. Hadde utvidelsesplanene fra 1940 blitt realiserte, hadde et nytt bygg stått klart mye tidligere.

Kontra skole har vært en nyttig skole for mange i ulike aldere i snart 100 år. Her har barn og unge fått nyttig kunnskap som de har tatt med seg videre i livet. Etter å ha huset både folkeskole, framhaldsskole og videregående skole, passer det godt at den ærverdige gamle bygningen nå er kulturskolens tumleplass. Måtte det vakre bygget som O.A. Brække tegnet og bygde, være til nytte og glede også for kommende generasjoner.

Les mer: Follominne 2010, Fra folkeskole til kulturell tumleplass av Dagfinn W. Jakobsen.
Hilsen fra Follo (s64) av Birger Løvland
Kalender 1998 mai
Kalender 2012 aug.