Etter første verdenskrig var det nærliggende å tenke på matvaresituasjonen og selvforsyningen. Og jeg tror at det var dette som førte til at det ble oppført kornmagasiner i mange kommuner. Dette var halvstatlige bygg så vidt jeg vet. Det stod til Kråkstad Kommune å skaffe tomt. Det var valgt en kommunal byggekomité som besto av R. Fredstad, Ivar Haug og Joh. B. Frogner.
Denne komiteen og Melkelagets ledelse ble enige om dette forslag til kontrakt: 1.Kråkstad Melkelag bortleier til Kråkstad Kommune en så stor del av sin eiendom Åsli g.nr. 60 br.nr. 13 som er påkrevet til oppførelse og drift av et kornmagasin og tørkeri, og på så lang tid som kommunen finner det tjenlig å benytte til dette øyemed. 2.I leieavgift skal kommunen betale kr. 100 - ett hundre - for året, regnet fra 1. juli 1918. 3.Melkelaget forbeholder seg rett til å la Innkjøpslaget lagre varer i magasinet uten godtgjørelse når det kan skje uten uleilighet for kommunens bruk av huset.
Kontrakten ble enstemmig vedtatt i herredstyremøte 1. juli 1918. Samme året ble magasinet bygget. Det er et stort og solid bygg i 4 etasjer. Det står på steinpilarer, og reisverket består av grove bjelker som kunne tåle en tung belastning av korn i 4 etasjer. Det var jernbanespor inntil lageret. Det var heis og tørkeinnretning i 4. etasje, og magasinet var godkjent egnet som kornlager. De første årene etter 1918 ble det lagret store mengder korn her. Det meste kom nok fra distriktet og ble sendt ut med jernbane.
Hvor lenge dette pågikk, kan jeg ikke si, men antagelig opp i 20-årene. I følge kontrakten skulle Kråkstad Innkjøpslag få lagre sine varer, som for det vesentligste besto av kraftfor og kunstgjødsel. Dette var da den eneste virksomhet i det store bygget, men en del av lageret leide kommunen bort til Forsvaret for lagring av materiell.
Kråkstad Kommune hadde ingen interesse av å sitte med magasinet som krevde vedlikehold. I 1959 ble lageret solgt til Kråkstad Innkjøpslag for kr. 55.000. Kjøpesummen tilfalt i sin helhet Kråkstad Kommune, da Staten frafalt sin andel.
Kråkstad Innkjøpslag brukte magasinet som lager fram til 1983. Da ble lagets omsetning overført til Felleskjøpet i Holstad.
Heller ikke Innkjøpslaget hadde dermed behov for å sitte med magasinet lenger, og 1. juli 1987 ble det solgt til Leif Langtvedt som også er eier av meieriet. Innkjøpslagets formann var da Erik Aarmo.
Området med bygninger er i dag regulert som spesialområde for bevaring.
Les også Follominne 1988 Meieribygget og kornmagasinet ved Kråkstad stasjon av Johs. Bieltvedt.