Hjemmefronten ble i løpet av krigen ganske godt organisert her i distriktet. Johannes Bieltvedt var med, men av sikkerhetsmessige grunner gjaldt det for alle at hver enkelt skulle vite så lite som mulig om de andre og hva de drev med. I ettertid vet vi at det var et forholdsvis stort våpenlager på Smerta i Ski, men Bieltvedt visste ikke mer enn at Smerta kunne bli et mulig møtested.

Etter at tyskerne hadde kapitulert på flere fronter ute i Europa ble hjemmefronten satt til vakthold på Kråkstad stasjon og ved Bedehuset. Ved jernbane- og veianlegg fryktet man sabotasjehandlinger fra tyskernes side ved en forestående kapitulasjon og tilbaketrekning fra landet. Ved Bedehuset i Kråkstad var det et militært lager som kunne være av interesse.

Denne vaktstyrken fra Kråkstad bestod av på kne i første rekke fra venstre: Johan Toftdal; Per Sannum fra Ski; Helge Gjølberg fra Bjastad; Arne Norøm fra Skotbu. Stående i andre rekke fra venstre: Arne Gjølberg fra Bjastad; løytnant Ole J. Hvidtsten fra Karlsrud; Søren Grav fra Retvedt; Johan Skaarer fra Raadim; Johannes Bieltvedt fra Bieltvedt; Ragnar Hagbartsen fra Kråkstad; Birger Sander fra Sagatun i Kråkstad; Asbjørn Løkke fra Store Holt; Ottar Nes kjøpmann syd for Asperbrua.

Under rasjoneringstiden var løytnant Hvidtsten kontrollør, som ute på gårdene veide opp den mengde korn, poteter, kjøtt og annet som bonden ble pålagt å levere.

Les også Follominne 1994 Milorg i Ski 1940-1945 av Erling Rønneberg.