Vente- og forberedelsestiden i dagene før 8. mai 1945

Ved oppkjørselen til gården Bølstad i Ås, på veien mellom NMBU og Nordby. Står det en liten minneplate på en bergknaus. Under det kjente H7- merket står følgende tekst:
«Styrkene fra HS-område 1112 - i alt 40 – var forlagt til Bølstad gård fra 28. april til 8. mai 1945, dels i skogen ca 200 m vest for Kongeveien, og dels i hus på gården. Alle flyttet til NLH 8. mai. Samme dag ble hovedstyrken innkalt og forlagt på forskjellige steder. Straks etter begynte avvæpning av de tyske styrkene og internering av nazistene.»

Nede i Bølstadskogen, ca 200 meter lengre vest, er det for mange år siden satt opp en enkel minneplate på en bergknaus. Denne platen har følgende korte tekst, også her under et H7-merke:
«Område 1112 1942 – 1945. Denne styrken på 40 mann hadde mobilisert og lå i dekning»

Det var ikke første gang vi gikk i dekning. Flere av oss hadde gjort det noen ganger før, men nå var det mobilisering og alvor. Bølstad går var ikke noe ukjent sted. Et par av oss lå i dekning der en tid høsten 1944, og vi ble ganske flinke til å ta opp poteter. Bildet viser teltleiren på Bølstad.

Da vi kom dit den 28. april 1945, måtte vi fremdeles være forberedt på minst tre muligheter:
1. At allierte ville gå i land i Norge før tyskerne kapitulerte.
2. At tyskerne kapitulerte på hovedfrontene, men ikke i Norge.
3. At det ble kapitulasjon også i Norge

Takket være radioforbindelse kunne vi følge med i krigens gang, og det var en stor lettelse den 4. mai da tyskerne kapitulerte i Danmark og Nederland.

Overtakelse av omformeren på Ski stasjon
Mens vi var forlagt på Bølstad gård og i skogen der, kom det 8. mai ordre om at omformeren på Ski stasjon skulle besettes. Dette var en høyt prioritert oppgave, for omformeren var viktig for jernbaneforbindelsene over store deler av Østlandet.
I en skogshytte et sted i Ski ble det i februar 1945 utarbeidet en plan for å få tatt omformeren fra tyskerne når tiden var inne. Vi fikk hjelp av en norsk offiser som hadde kommet over fra England. Bølstad var et noe utrykt sted, men vi hadde rikelig med våpen og sov mad håndgranater under hodeputen om nettene. Planen, som ble oversendt og senere godkjent, gikk ut på at det kunne bli bruk for over 400 mann fra vårt område og naboområdet Ski.

Da ordren kom, var det ikke så enkelt å samle så mange i en fart. Det var enklere å prøve en overrumpling – tyskernes egen taktikk. Blant de som lå på Bølstad, var Q-laget et elitelag med 10 studenter som fra høsten 1944 hadde fått ekstra mye instruksjon og trening i våpenbruk. Disse var svært ivrige etter å bli med på en aksjon. Vi var i alt tretten mann som dro av gårde til Ski på en gammel lastebil. Vi var meget sterkt bevæpnet. Via et par vakter gikk tre av oss inn til kommandanten og bar frem vårt ærend. Han ringte til sin sjef, visstnok i Oslo, og fikk avslag. Vi understreket at vi hadde ordre fra høyeste hold i London, og at vi hadde over 400 mann i nærheten til – om nødvendig – å gjennomføre oppdraget. Kommandanten ble da tydelig nervøs og ba om å få ta en sigar. Det fikk han, og vi følte at nå ga han nok snart etter. Etter en ny lang samtale var saken klar. Vi fikk utlevert minekartet for omformeren, besatte den og satte ut vakter. Men det var fortsatt spennende, for det kom visstnok litt senere en kontrabeskjed fra Oslo. Tyske motoriserte styrker omringet Ski stasjon, men heldigvis tok de til vettet og gikk ikke til angrep. Senere på dagen ble våre vakter avløst av hjemmestyrkene fra Ski som kom fra Siggerud. Bildet viser Ås-gjengen før avreise til Ski.

Det ga en underlig følelse å kunne ta noe igjen fra fienden, og at overgivelse kunne skje uten kamphandlinger. Nå var rollene byttet sammenliknet med aprildagene 1940.

Se mer: Follominne 1990, Fra motstandskampen og frigjøringen i Follo av Toralf Austin.