Gården var en storgård, og for mange storgårder var den historiske utviklingen denne: "kirkegods" i middelalderen, "krongods" fra 1537 (reformasjonen), så "proprietærgods" og deretter "bondegods" - etter hvert som konge og kakser kom i pengeknipe. Den første kaksen som fikk hånd om Krokhol, var en kjent borgermester i Christiania, Nils Lauridtsen, som også handlet med trelast og kjøpte opp skogeiendommer. Han eide foruten Krokhol også Fjell, Bru, Siggerud og Vevelstad. I 1812 var det Thomas Bukier som eide Krokhol med Fjell, Bru, Karlsrud og Taralrud. Det meste ble solgt i 1832 til lensmann Morten Paulsen. Omtrent på denne tiden eide Bernt Anker (1746-1805) store skoger lenger sør i bygda. Den berømte "plankeveien" over Skjelbreia nord for Krokholskauen er fra denne tiden. Gården ble i 1917 ved forkjøpsrett Ski kommunes eiendom, sammen med Fjell og Jevik. Endelig i 1980 ble Krokhol "bondegods" da kommunen solgte gården med 80 mål jord og 540 mål skog til forpakteren som hadde drevet gården i 40 år. Men det meste av skogen beholdt kommunen.

Kasper Gjevik forpaktet gården for kommunen fra 1917 og levde bra av jorda med 16 kyr på bås, griser og to hester. Om vinteren kjørte han tømmer, og på vårparten jobbet han på Kroholsaga. Saga lå ved oppkjørselen til Krokhol der golfbanen nå ligger. Etter krigen flyttet han til Småbruket Sagstua.

Se mer: Kalender 1995.