Den 26. juli 1944 mottok Milorgs sentralledelse denne beskjeden fra Forsvarets Overkommando i London: 
Bensin og olje er nå mål av meget høy prioritet. Fra nå av bør bensin og olje angripes såvel lagret som under transport ved enhver anledning. 

Milorgs sentralledelse svarte allerede samme dag: 
Aksjoner forberedes gjennomført i størst mulig ut strekning. 

Bakgrunnen for denne sabotasjeordren var de alliertes bombing av oljeanlegg i Romania og av drivstofflagre i Tyskland. Denne bombingen hadde gjort bensin og olje til viktige krigsmål. Ordren gikk fra SL til distriktene og derfra videre. Fra distriktssjefen til avsnittene den 29. juli 1944: 
Dette er en oppgave som ligger vel til rette for de særlig uttatte lag. Aksjonen kan begynne straks.
Sonsguttene fikk så ordre om å vente noen minutter med å klemme inn tidsblyantene, mens vi Skigutter tok med oss fangene og bandt dem oppe i skogen et stykke unna. Denne affæren tok lenger tid enn beregnet, og bilen var ikke kommet langt av gårde før eksplosjonen fant sted, men vi rakk å komme inn på en sideveg før tyskernes kjøring satte inn. 

Bildet viser tankene i full fyr. Fotograf ukjent.

Utføring 
To dager før sprengningen besiktiget Frank Brenna og jeg anlegget og planla sammen med de øvrige fra Ski aksjonen til minste detalj, likesom karene ble nøye instruert og tildelt hver sin jobb. Alt materiell som skulle benyttes, ble laget i stand, og de to hovedsprengladningene gjort ferdige i brødrene Karteruds "våpensmie". 

Sjåføren Odd Mjønner kjørte gjennom "løypa" på forhand for å bli kjent, og de tre fra Son fikk ordre om å passe på om de tre norske vaktene ved anlegget ble forsterket. Bildet viser tankene i brann sett fra Son sentrum. Bildet fra Riksarkivet, ukjent fotograf.

Den 17. august ved 24-tiden reiste vi fem fra Ski i privat bil og kom vel fram til Laksa hvor de tre kjentmenn fra Son hadde møtt opp. 

De siste instruksjoner ble gitt, og jobben kunne ta sin begynnelse. Brenna kuttet de 8 telefonledningene som gikk til Laksa, og så klatret vi over gjerdet og inn på selve området, hvor de tre vaktene ble sikret hurtig og greit og tatt i forvaring av Oscar Mamen som hadde fått tildelt den del av oppgaven. Frank Brenna og Odd Mjønner arbeidet med plasseringen og befestigelsen av ladningen på den ene tanken, mens Kåre Karterud og jeg konsentrerte oss om den andre. Etter at ladningene var forbundet med detonerende lunte og en ti-minutters tidsblyant, ble en del magnetladninger med forskjellige innstillinger plassert på tankene for å holde eventuelle redningsmannskaper unna. 

Sonsguttene fikk så ordre om å vente noen minutter med å klemme inn tidsblyantene, mens vi Skigutter tok med oss fangene og bandt dem oppe i skogen et stykke unna. Denne affæren tok lenger tid enn beregnet, og bilen var ikke kommet langt av gårde før eksplosjonen fant sted, men vi rakk å komme inn på en sideveg før tyskernes kjøring satte inn.

Resultat. 
Resultatet av aksjonen var meget vellykket i det praktisk talt all olje gikk opp i luer, likeledes all bensinen. Utenom anlegget ble ingen skade påført hverken liv eller eiendom, bortsett fra et par ruter som sprang i en nærliggende bondegård. 

Nils Otterness kunne trygt skrive at resultatet av aksjonen var meget vellykket. Det var den største og den mest vellykkede aksjon i sitt slag i Norge under krigen. 7 000 tonn brenselolje - tyskernes siste hovedlager av ubåtolje - og 400 tonn solarolje gikk opp i flammer. Tankene brant i 10 dager. Heten var så intens at tankene smeltet! Dagens Laksa er en fredelig idyll. Midt oppå fundamentet til den ene tanken står en enslig furu og våker over Son havn. Foto: Kjetil Næss.

Se mer : Follominne 1994, Milorg i Ski 1940 – 1945 av Erling Rønneberg.