Langhus gård har gitt navn til skole, skolekrets, stasjon, menighet, kirke og kommunedelen Langhus.
Gårdsnavnet finnes allerede i et par brev fra middelalderen. Langhus ble regnet som en fullgård, det vil si at den ga arbeid til flere enn bonden og hans familie. I 1494 ble gården solgt til biskopen i Oslo. Ved reformasjonen ble gården krongods og i mange år tillagt skarpretteren (bøddelen) i Oslo som lønn. Senere har det vært mange eiere.
I 1862 besluttet Ski kommunestyre å bygge skolehus og lærerbolig på Langhus. Tomt ble kjøpt fra Langhus gård til en pris av 520 spesidaler. Hilda Langhus overtok gården i 1916 etter faren sin. Den var da på 108 mål dyrket mark og 200 mål drivverdig skog. Hun drev gården sammen med en budeie og en agronom. Hilda ble en god dame for bygda. Da det i 1916 ble tatt initiativ til et stoppested på Langhus, avstod hun grunn til Norges Statsbaner. Hilda hadde også interesse for menighetsarbeid og ble i 1932 sekretær i en ny misjonsforening for sjømenn.
Da det ble aktuelt med ny kirke på Langhus, ga Hilda en fem mål stor tomt ved Langhus skole til formålet. Kirken ble senere bygd på Vevelstad og tomten ble skjøtet tilbake til Langhus gård.
Les mer: Kalender 2010.
Stenkjelleren på Langhus gård i Ski
Av bygn.konsulent ved Riksantikvariatet Cato Enger i Follominne 1962
Ved anlegg av ny vei viste det seg dessverre nædvendig å fjerne den gamle steinkjelleren. Den stod ca. 70 m syd for gårdens øvrige bygninger og inneholdt bare et rom 6,5 m langt og 3,9 m bredt. Østre gavlvegg var 1,6 m tykk. De andre veggene var murt mot jordbakken. Bygningen hadde gråstens tønnehvelv murt av kantsatte store flate stener, noe minkende oppover til 15-25 cm tykkelse og 50-140 cm lengder. Hvelvtykkelsen varierte mellom 50-80 cm. Med andre ord et ualminnelig kraftig hvelv. Hvelvstenene var på vanlig måte satt på kant, men noe for steilt i forhold til hvelvradien så fugene for en stor del ble uregelmessige.Men veggene var ganske jevnt murt av store gråstener (dels fundstener, dels bruddstener) uten bor- eller kilespor. Stenene var lagt i godt forbandt og pinnet med tildels ganske store stener i fugene. Veggene var bygget som kistemurer med ett ytre og ett indre murskall og mellomrommet for hvert skift fylt med småstener, kalk og leire. De synlige visflater og hvelvet har vært kalkmurte.
Utvendig har østre gavlvegg vært helt synlig. En tydelig fuge viser at murene opprinnelig har fulgt hvelvets avrundede overside, men senere er det påmurt en avretting av bruddstene.
Langveggene og vestre gavlvegg var som nevnt murt mot jordbakken og bestod utvendig vesentlig av store rullestener. Som bildene viser ble avrettingsmurene over dem murt av bruddstener i kalk og ga også disse vegger en ordentlig utvendig flukt. Oppå dette ble så i senere tid støpt et tynt betonggulv i forbindelse med bygging av hønsehus.
Kjellergulvet som en må anta har vært av rillheller, var ikke bevart. Det lå nok omtrent i samme høyde som nåværende se mentgulv. I senere tid er også støpt benk langs veggene (30 cm bred og 30-35 cm høy).
Døråpningen midt i østgavlen er opprinnelig. Den var murt av store, ganske regelmessige bruddstener. Som overdekning var lagt en kraftig sten i hver vismur og mellom disse en rund furustokk, da stenene ikke rakk helt sammen i murtykkelsen.
Øverst i vestre gavlvegg var en ventil som innvendig hadde opprinnelig form, men utvendig var murt om i forbindelse med den nyere påmuring.
Det er ikke noe i veien for at kjelleren kan være 4-500 år gammel. Den så for solid ut til å være vanlig gårdskjeller, men hva den kan ha vært bygget for må bli bare gjetninger.