Vi er ved Sagbekken, der pilarene etter ei gammel vannsag lyser imot oss. Her sto den gamle Mørksaga. Bekken og vannrettighetene tilhørte Mørk gård, gnr. 110 i Ski, tidligere het gården Hougen. Bekken kommer fra Karlsrudtjern og renner ned Sagdalen mot Fosstjern før den til slutt havner i Oslofjorden.

Helt fra midten av 1700-tallet har man saget tømmer her. I begynnelsen med oppgangssag, senere skaffet man et rundt sagblad  som gjorde arbeidet lettere og sikrere.  Et gammelt sagblad er tatt vare på, og henger på veggen i uthuset på Mørk.

Vanntilførselen var det viktige for uten nok vann kunne ikke alt tømmeret sages opp. Det var vanlig å demme opp bekkene, slik at store vannmengder lå klare. Lenger opp i Sagbekken finnes rester etter en demning som betjente Mørksaga, tidligere Skautraverpost. Der hadde man rettigheter til å demme opp til en alen over Karlsrud bro, og det meste av jordene ble stående under vann. Dette sier litt om hvordan sagdrift ble verdsatt i samfunnet den gang.

Det fortelles at bakhonveden etter sagingen ble gitt til folkene i Almenningen, der flere husmannsplasser tilhørte Mørk. Saga ble brukt på forskjellig vis, ikke bare produksjon til eget bruk. F.eks. ble det på 1850-tallet en økt produksjon ved saga. En mann som giftet seg inn på gården, hadde bred erfaring med sagdrift. Han kjøpte opp tømmer på rot og fraktet den frem til saga. I tillegg hadde han mobil dampsag på Sagholmen like ved. Dermed fikk han sagtømmer for salg, og gården gode inntekter.

Vannsaga var i drift frem til 1917. Da ble den flyttet nærmere gården, der man ville satse på nylig fremlagt strøm. Men denne var på langt nær dimensjonert for sagbruk, så dampsag ble benyttet frem til trafostasjon og kraftigere ledningsnett var på plass. Den røde saga vi ser på nedsiden av vegen inneholder den gamle saga, selv om bygget rundt er av nyere dato.

                           Skautravern 2021                 Ski historielag