Familien Huseby, far og brødrene Huseby, Gunnar, Asbjørn, Erling, Trygve og Johannes, startet Ski Mekaniske Verksted i 1920 i sydenden av tomten der Ski Storsenter nå er. Bygningen ble oppført av gammel murstein fra rivningen av Cirkus Verdenstheater i Oslo.

Bedriften produserte kjøle- og fryseanlegg til skip, anlegg og husholdninger. De utførte også reparasjoner på kjøleanlegg på skip, og oppdragene kom derfor fra hele verden. Den Norske Amerikalinje var blant de største kundene. De norske skipsrederne Wilh. Wiihelmsen og Klavenes var kunder.

Brødrene utviklet tidlig en moderne bedrift på ett høyt teknisk nivå. Sammen med NSB og Grubernes Sprængstoffabriker var Ski Mekaniske verksted de viktigste og største arbeidsplassene i Ski de første 30 årene etter krigen. Det ble også produsert utstyr til kjøle- og fryseanlegg som ble leid ut til vanlige forbrukere. Kjøleskap og frysebokser var ikke vanlig inventar i norske hjem de første 10 – 15 årene etter krigen. I Ski var det flere fryseanlegg hvor den halve -, eller hele grisen og annen lettfordervelig føde, kunne plasseres i et betryggende antall kuldegrader. Hjertet i en kjøle- og frysemaskin er den elektrisk drevne kompressoren. Ski Mek. Verksted produserte kompressorer fra 1 og opptil 90 hestekrefter. Dette sammen med produksjonen av kjølesystemer, kabinetter og skap, utgjorde hovedandelen av det som ble produsert ved bedriften i Ski.

I 1957 hadde bedriften 200 ansatte. Av disse var 150 ansatte i Ski, men de hadde salg, service og delelager flere steder i Norge og i Gøteborg. Egne montører reiste rundt i verden, blant annet til Japan for å bistå verftene der med installasjoner. Det var flere bedrifter i Ski som var underleverandører til Ski Mek. På 1950-tallet drev Mekken også en iskremfabrikk i kjelleren i Holmengården. 

I 1976 flyttet bedriften til industrifeltet på Ellingsrud. Den opprinnelige bygningen ble kjøpt av Ski kommune og ble blant annet brukt til brannstasjon. Bygningen ble revet i 1994. Bildet viser en reklame for kjølemaskiner drevet av den nå bannlyste freon-gassen.

I kolonialforetningene ble det også mer og mer vanlig med kjøledisker og frysefasiliteter. Det samme gjaldt serveringsbedriftene. I tillegg til å levere til disse, produserte Ski Mek. Verksted også kjøleskap og frysebokser til bruk i husholdningene. Utviklingen og salget av kjøleskap og frysebokser til bruk i de tusen hjem, økte i takt med velstandsøkningen. De ble etter hvert allemanns-eie.

Konkurransen fra utlandet økte kraftig i 1970- og 80-årene, og produsenter i Sverige, England, Tyskland og USA tok over markedet. Ski Mek. trappet langsomt ned i et synkende marked, og nedleggelsen var et faktum i 1996.

I Østlandets Blads utgave av 23.07.1952, under artikkelen med overskriften "Ski har fått sin Freiasal", sto blant annet følgende: «Ifølge bygningsloven og arbeidervernloven er det påbudt å bygge spisesaler i forbindelse med nye fabrikkbygg. Likevel er det sjelden at vi har sett en spisesal ved en så vidt liten bedrift med mer tiltalende utforming enn den nyinnvidde salen i Ski Mek. Verksted. Og sjelden spiser vel arbeidere og funksjonærer sine medbragte brødskiver i mer fargestrålende omgivelser enn i denne salen.» 

Til journalisten uttalte Gunnar Huseby at det var lagt ned et stort arbeid i utforminga av spisesalen - først og fremst fordi firmaet ønsket at arbeidere og funksjonærer skulle få et hyggelig spise- og forsamlingsrom, men også fordi man trengte en pen og representativ sal for å ta imot de mange foreninger som ofte besøkte Ski Mek. Verksted for å se på fremstillingen av kjøleanleggene. 

Veggmaleriene
Det som gjorde størst inntrykk på journalisten var «de fargerike freskomaleriene som dekker tre store felter på veggene. Det er maleren Ekeberg, som blant annet har dekorert spisesalen i Ski Hotell, som er mester for disse gnistrende, lyse motivene som gir en allegorisk fremstilling av teknikkens fremskritt fra steinalderen og fram til i dag». I avisartikkelen beskrives så hvert av de tre dekorerte feltene. 

Om det første feltet står å lese «Motivet som han har kalt De store muligheters land, gir en fremstilling av landet med skog, fjell, og fjorder, og skal etter malerens mening gi et bilde av teknikkens muligheter for utvinning og kultivering av landets naturrikdommer.» 

Om det neste dekorerte feltet uttrykte journalisten seg på følgende måte: «Videre følger vi hans fremstilling av varmen som det livgivende element i det neste feltet med motto Gnisten - fra steinaldermenneskets forsøk med flintesteiner til vår tids strålendeopplyste storbyer.»

Om det tredje feltet står følgende: «I feltet som har mottoet Hjulet vil man kunne følge malerens tanke fra de første bosetningers primitive hjulredskaper til teknikkens fartsvidundere. Den mest personlige dekorasjonen er imidlertid et relieff som er utført av samme kunster, og som fremstiller seks småbarn – fem gutter og en jente. Det er søskenflokken Huseby – eierne av Ski Mek. Verksted.» 

Kunstneren Egeberg
Adolf Egeberg (1889-1958) var fra Oslo, og var utdannet teatermaler. Han var i mange år ansatt ved Trondheims Teater, og deretter ved Casino og Centralteatret i Oslo. Han var med Ernst Rolf på hans turnéer i Sverige, og malte en rekke interiører i Stockholm og i Gøteborg. Han har også skrevet barnekomedien Lille prinsesse Solgull.

De store muligheters land

Hjulet

Gnisten

Relieff som fremstiller søskenflokken Huseby – 5 gutter og ei jente.

Se mer: Kalender 2019, 2025
Follo Avis, Roald Smedbakken