Historien om Pålle er min fortelling om Pål Levin og utviklingen av Pålle kafé og restaurant i bygningen Vanaheim. Pålle ble åpnet i 1953 og eksisterte inntil bygget ble revet i 1982.

Dette var et populært møtested sentralt i Ski for folk fra Ski og omegn. I 1. etg var det kafé og restaurant samt danserestaurant fra 1973. I 2. etg ble det i 1965 etablert to selskapslokaler og bygget ble nå hetende Vertshuset Pålle. Selskaps lokalene ble hyppig brukt til ulike feiringer, møtevirksomhet med mer. Senere også biljardsalong. Uterestauranten eksisterte alle årene og åpnet alltid pent pyntet til 17. mai og var et populært samlingspunkt for russen til alle tider, samt for alle andre. Bildet viser Vanaheim, ukjent år og ukjent fotograf.

Bakgrunn
Inspirasjonen til å skrive om far, Pål Levin (1932-2005) sin kafé og restaurant Pålle, oppsto i november 2019. En dag oppdaget jeg fra Fasadens fortau et stort krater i jorda. Anleggsarbeidet for nye bussholdeplasser med trasé i Jernbaneveien hadde startet der Vanaheim/Pålle bygget hadde stått i ca 90 år. Siden 1982 var området dekket av asfalt med parkerte biler. Det store krateret i asfalten hadde vært kjelleren. Det var med vemod jeg tenkte på historien som lå i bygget; alle menneskene det hadde huset, alt som satt i veggene av samtaler, forelskelser og kjærlighet, musikk og dans, matopplevelser med mer. Her trådte jeg mine barnesko på besøk til far på jobb, til besteforeldre i 2. etasje og onkel og tante i 3. etasje. Inn kjøkkendøren, og til høyre kjellerdøren som alltid var åpen, der det var mørkt og skummelt hvor alle fatene med øl sto plassert, store hermetikkbokser, stålbøtte med poteter ved siden av potetskrellemaskinen og et gulv som alltid var vått med lukt av kjeller, øl og poteter. Far var på jobb sent og tidlig. For å treffe han var jeg ofte innom og det hendte at jeg fikk en 50 øres pinneis av en av «damene på Pålle» – et begrep han ofte brukte. Det var Jytte, fru Nyhus, Torill, tante Agathe (fars tante), fru Schau, Eva med flere, noen på fornavn og andre med Fru. Pauserommet med garderobe var til venstre etter kjøkkeninngangen, der det alltid var stint av røyk rundt askebegre med sigarettstumper og innimellom glødende sigaretter, nettopp tent, men tydelig kun tatt noen drag før en måtte ut til kunden i kaféen. Der var kaffekopper og innimellom et ølglass med dovent øl. Lukter som festet seg.
 
Min fortelling baserer seg i hovedsak fra gjennomgang av alle utgaver av Østlandets Blad (ØB) i perioden 1953-1982, Finn-Erik Levin sitt materiale samt egne betraktninger.

Vanaheim, Gnr. 134, Brn. 18 og 48. 
Vanaheim ble bygget i dragestil, ca 1896 av kjøpmann Hans Petter Bjørnstad. Det var et helt kompleks med en hovedbygning og to uthus på eiendommen, som et slags tun. Uthusene var et stabburslignende- og et stall-lignende uthus. Foto fra den tiden viser en stor, frodig og velstelt villahage på sydsiden av hovedhuset. Det ble dannet A/S Vanaheim i 1918 med 10 stiftere, men mindre enn ett år senere ble eiendommen solgt til apoteker Johannes Schanning. Enkefru Schanning solgte Vanaheim til farmor og farfar, Elise Brække Levin (1898-1982) og Kaare Levin (1898-1977) i juli 1939.

Familien Levin og Vanaheim 
Elise og Kaare med barna Kåre, Finn-Erik, Pål og Brita flyttet fra villa Høgseth i Ski og inn i leilighet på Vanaheim da de tok over stedet. Agnes Andersen fra Holstad drev Vanaheim kafe og pensjonat og hun leide lokaler til hun døde i 1953. Det var kolonialbutikk i tilbygget som i 1946 ble tatt over av Arne Ulmo. Baker Sørensen drev Vanaheim Conditori i 1. etg. Bilet viser Kåre og Elise Levin i 1960.

Elise Brækkes manufakturforretning hadde tilhold i Arveseth gården i Ski fra 1928 og i 1930 flyttet butikken inn i det ombygde stabburslignende uthuset. Her åpnet hun manufaktur og motesalong i 1. etasje, tilskjæreri og systue i 2. etasje. I tillegg ble loftet innredet som systue for 4 damer med maskin. I det andre uthuset hadde Ski Elektriske sin forretning i 1.etasje. I 2. etasje. var det to leiligheter hvor baker Reidun og Einar Sørensen bodde rett over gangen fra oss; fra 1955 med mor Ranveig (1933-1985), Pål, meg og søster Hilde (1957-1981). Begge uthusene ble revet i 1962 og vi flyttet til det nyetablerte Halmstadfeltet. 

Kaare hadde planer om å rive alle tre husene på Vanaheim og sette opp et forretningsbygg i 4 etasjer, kalt Fasaden. Allerede i 1946 forelå arkitekttegninger og søknad til kommunen. Han fikk avslag, sannsynligvis på grunn av materialmangel etter krigen.

Kaare fikk en ide etter et besøk i Skåne hvor halmplater kunne brukes som isolasjon. Han satte i gang og fikk bygd Ski Halmplatefabrikk som åpnet i 1951. Halmplatefabrikken fikk en ildebrann og det endte med konkurs i 1953. Kaare fortsatte arbeidet med sitt store prosjekt som han begynte på i 1940, Fasaden, som sto ferdig i 1964.

Pål Levin ble til Pålle 
Pål var glad i natur og friluftsliv og startet tidlig i speideren og var speiderleder. Kåre, Pål og Brita fikk piano undervisning hjemme av fru Lundberg, og Pål ble en god klassisk pianist. Han begynte tidlig å spille klarinett og saksofon. Jazzinteressen oppsto sannsynligvis etter besøkene i New York via sitt arbeid i byssa på Amerikabåtene. Han var 20 år da han startet opp med Pålle. Pål, Kåre og Finn-Erik øvde sammen i Dixieland jazzsjanger i de Levin’ske stuer i Vanaheim. De dannet bandet The Hot Saints sammen med Tore Jensen, Karl Yttervik, Ole Johannes Sværen og Jan. R. Jansen. De spilte lokalt knapt ett år før de hadde sin debut på Edderkoppen i Oslo 11.09.1953. Bildedt viser Pål Levin, ukjent fotograf.

Pål spilte også delvis i det Oslobaserte Big Chief Jazzband denne perioden. Gustav Kramer på Nesodden fortalte meg at Pål ble headhuntet til bandet som klarinettist/ saksofonist, også fordi han kunne noter. De spilte sammen i Big Chief Jazzband og var med som oppvarmingsband for Louis Armstrong i Oslo i 1955. Samme år spilte han på Grand i Oslo der traff han Ranveig som var ute og hørte på musikk sammen med en venninne.

Pålle – åpning og tidlig drift 
«I morgen åpner Pålle. Det gamle Vanaheim i Ski i ny skikkelse gir plass for 140 gjester.

I morgen åpnes en oase for sultne og tørstige kameler i Ski. Det er Pål Levin som har overtatt det gamle Vanaheim Pensjonat og som nå har gjort det om til et konditori og restaurant. Han lover at lovens bestemmelser om åpnings – og lukketider skal overholdes og at etablissementet skal søke å tilfredsstille alles rimelige ønsker. Lokalene er ominnredet og ikke til å kjenne igjen. Det er blitt åpent og lyst med blomsterarrangementer og smukke møbler. De tidligere to lokaler er slått sammen og serveringen vil også foregå på verandaen og ute i hagen. I alt regner man med å kunne servere 140 gjester på en gang. Her vil en kunne få frokost fra klokka 8 morgen, senere middag og for øvrig alt hva hjertet begjærer til klokka 22. Et morsomt navn synes meg å være «Pålle». Vel møtt på Pålle i morgen. La oss konfirmere barnet». Nils (ØB 01.07.53). Bildet viser artikkelforfatteren tester varene fra Nora, 1958. I bakgrunden ser vi forretningen til Elise Brække. Foto Pål Levin.

Elise og Kaare var sterke støttespillere under opprettelsen og oppstart av Pålle. Regnskapet ble ført i pennen av Kaare de første årene og han sto ansvarlig som byggherre for Paviljongen og endringer i 1965. Paviljongen skulle erstatte den vakre utvendige verandaen som også ble brukt til servering. Bildet viser annonse for julebord i Østlandets blad, 8.12.1961.

I november -53 annonseres det mannequinoppvisning av firma Elise Brække på Pålle. En bred reportasje i avisa følger: «Skjønnhet, sjarme og eleganse» – Vellykket mannequinoppvisning til inntekt for Ski Røde Kors på både formiddag og ettermiddag. Det vises til masseoppbud av damer i alle aldre som var tilskuere. Ordet fullt var ikke dekkende, for kaféen Pålle var overfylt. Oppvisningen måtte også skje i fru Levins stuer i andre etg. og kvinner i alle aldre ble sittende også på margarinkasser i ganger og entreer, hentet fra kolonialen Arne Ulmo. Det var gratis adgang og gratis kaffe og kaker fra Pålles nyåpnede konditori. Loddsalget gikk bra og det førte til et resultat på kr 1.442,80 som ble gitt til Ski Røde Kors. (ØB 11.11.53, resyme).

Gjennom 1950-tallet ble det arrangert mannequinoppvisning fra Elise Brække i Pålle lokalene 12 ganger per år. Inntektene gikk til veldedige organisasjoner, ofte Ski Røde Kors. De samlet inn penger til sykehjem i Ski, som ble til Solborg sykehjem. Ski Unge Høyre, Ski Høyre og Ski Høyrekvinner hadde treff og årsmøter på Pålle i mange år, ikke så rart da både Elise og Kaare var aktive i lokalpolitikken og for partiet.

Musikk var viktig ingrediens i utviklingen av Pålle gjennom hele perioden fra 1953 - 1982. Hot Saints Jazz Club ble etablert i løpet av første året på Pålle. Det er usikkert på hvor lenge klubben eksisterte, men i februar 1961 oppsto igjen jazzklubb på Pålle; Little Birdland Jazzklubb. ØB skriver at Oslomusikere trives i denne jazzklubben og forteller om stor interesse for jazzkvelder på Pålle i Ski utover høsten. Vinteren 1964 er det Karin Krogh som har konsert og det er godt besøk. 

Jukeboksen ble kjøpt inn i 1960. Denne sto oppført ved kassen i kaféen og var ofte i bruk og det var spennende å få 25 øre for å trykke på valgt plate. Det var morsomt å se de grønne og gule platene sammen med de sorte lage et fargespill da de begynte å gå rundt ved valgt plate. Bildet viser interiør på Pålle ca 1960. Ved bordet sitter to ansatte og vi skimter jukeboksen til venstre. Foto: Pål Levin.

Pål var framsynt og i forkant når det gjaldt utviklingen av Pålle. Fra å være kafé og restaurant utviklet det seg nå til å bli kafeteria og restaurant i 1958. Kafeteria var et nytt konsept som innebar selvbetjening av smørbrød og kaker fra disk. Slike serveringssteder ble snart vanlig langs norske hovedveier fra 1960 tallet og utover. «Kafeteria åpnes i Ski. I dag åpnet restaurant Pålle distriktets første kafeteria» (ØB 10.01.58).

En annen utvikling på denne tiden var fjernsynet som kom til Norge. I Paviljongen kunne man nå se på TV som ble utlånt fra Ski Elektriske. Det annonseres i januar og februar 1959 at man kan komme å se komme å se VM på Pålle.

Jan Eriksen ble sjefskokk og bestyrer på Pålle fra cirka 1960. «Helstekt okse på Rådhusplassen i Ski førstkommende

 søndag» (ØB 06.12.61). I kokkeklær og kokkelue griller Jan og Pål en hel okse på Rådhusplassen i Ski midt i desember 1961. Etter arrangementet skriver avisa «Dere tenner lys for dem som trenger det. Strålende arrangement til inntekt for Menighetspleien». Bildet viser annonse for Vertshuset Pålle i Østlandets blad, 29.12.1965.

Det annonseres nå for hjemkjøring av varmmat som juletallerken og kaldmat som snitter og koldtbord. Dette er en utvikling mot den senere storstilte cateringsvirksomheten som forsetter utover på 1960 og 1970-tallet. Man starter nå også med utkjøring utenfor Ski. I Paviljongen er det taffelmusikk med Kjell Mørch på piano søndager de første årene på 1960-tallet. Paviljongen hadde bord med hvite duker eller linduker med lyse farger i hvit, gul og blå. Da Jan Eriksen ble ansatt som bestyrer, tok Pål fri ett år og tok interiørarkitektutdannelse i København i 1962/63. Utdannelsen fikk han mye bruk for i den videre utviklingen av Pålle, ved utforming av Vertshuset i 1965 og oppussing av Paviljongen i 1973. I tillegg design av Kyllingen Snackbar i Fasaden som han eide og åpnet i januar 1966.

Forsøk på rivning i 1965
I februar 1965 oppstår saken om ekspropriering /rivning av Pålle. Kommunen ønsker parkeringsplasser. Det blir en stor sak i kommunestyret og alle politiske partier sine uttalelser refereres i ØB. Kaare Levin krever et større beløp for Pållebygget enn det kommunen kan akseptere. Ved denne sakens gang kommer det fram en grensetvist og advokat Tormod Kandahl uttaler seg angående arealet Jernbaneveien/Vanaheim, Pålle – «Kommunalt vett eller uvett». Tegninger viser at bygningen står litt ut i Jernbaneveien og det vises til at kommunen har tatt seg til rette med å utvide Jernbaneveien på tomten til bygget. Det blir en «grensetvist» og Kaare Levin kommenterer at han vil legge grønt areal på sin tomt, utenfor Pålle. Politikerne utsetter saken om ekspropriering. Mange mener bygget ser stygt ut og Pål fremhever i avisen at det nå pusses opp både utvendig og innvendig. Tilbygget til Ulmo kolonial rives og inngangspartiet mot nord utbedres. Samtidig er det et leserinnlegg med foto av kastanjetrærne utenfor bygget «Kastanjetrærne – folk er vant til å se dette og ber om at man må beholde disse trærne utenfor Pålle fordi det gir en form for identitet, man kjenner seg hjemme når man går ut av toget på Ski stasjon.

Åpning av Vertshuset
I 2. etasje på Pålle hadde manufakturforretningen Elise Brække hatt tilhold fra 1962 etter rivning av «Stabburet», og forretningen flyttet over i nye lokaler i Fasaden 1964. Pål startet oppussing av disse lokalene til vertshus og tegnet selskapslokalene Storstua og Tesalongen. «Nytt i gammel stil – Ski har fått sitt vertshus. Pål Levin har fullført Storstua og Tesalongen» (ØB 17.12.65). Bildet viser Pål Levin i den nyåpnede Storstua i Vertshuset Pålle, julen ca. 1965. Ukjent fotograf. Han forteller til avisa at Storstua er tenkt som et lokale for store sammenkomster mens Tesalongen er mindre og godt egnet for treff for «husmødre». I det samme spøker han ved å si at det kan vel også være «husfedre» Det annonseres for hyggetreff og dans på en del lørdager, 1. maiball med skandinavisk sildebord, 17. maimeny med kold laks og pepperrotkrem. Selskapslokalene ble ofte benyttet til brylluper, konfirmasjoner, barnedåp og andre feiringer, samtidig som det ble servert middag på søndager. Fine små steinsopper fra familiens soppturer ble ofte lagt på fat og soppstuinger kunne bli servert sammen med oksesteken Det skal nevnes at Pål kjøpte et småbruk – Padal i Skiptvet på denne tiden. Der hadde han griser og sauer og bonden på nabogården stelte dyrene, inntil han leide det ut til «hippier» som han kalte det. De hadde ansvar for dyrene. Matskyller fra Pålle sto i tønner ute ved kjøkkeninngangsdøren og dette var dyrefor som han fraktet ut til Skiptvet med jevne mellomrom. Kjøtt fra dyrene på gården ble brukt i matlagingen på Pålle. Et kokt grisehode med eple i munnen var på sleden i Storstua hvor julematen – koldtbord ble servert. Det var flere enn meg som reagerte på grisehodet og det var kun en jul det var framme. Jeg tror han ønsket småbruket som en plass han fikk fred og ro, en form for rekreasjon. Det førte nok også til merarbeid, og da Mattilsynet påla han å koke matskyllene før det ble gitt dyrene ga han opp arbeidet. Småbruket hadde han i ca 6 år.

Pål hadde mange roller å fylle på Pålle. En gang lå han hjemme på sofaen med blåveis og sting i pannen. Han hadde steppet inn da dørvakten ble syk, og kom i klammeri som han kalte det med en kunde som var for beruset og ble nektet adgang. Det gikk bra. Det var som regel på kontoret vi fant han med regnemaskin, telefon og masse papirer på kontorpulten, askebeger og tomme kaffekopper. Om han var hjemme ble han ofte tilkalt, enten for å skifte over et tomt ølfat til et nytt som av og til førte til at ølet skummet enten for mye eller for lite. Tankene var som regel på Pålle. Pål var driftig og hadde mange ideer i denne perioden og åpnet som nevnt Kyllingen Snackbar i Fasaden, «Kyllingen – et sted for lokale feinschmeckere» (ØB 24.01.66). Da med grill innkjøpt fra Tyskland som eneste i sitt slag i Norge og grillmester fra Østerrike.

Russen brukte å feste på Pålle, både inne og ute. Det ble ofte malt tekster og morsomheter på asfalten natt til 17. mai i Jernbaneveien foran Pålle. Tekster omhandlet gjerne alkohol. Etter TV-underholdning på tidlig 1970-tall med programmet «På med pilen Palle», ble det skrevet PÅ MED PILSEN PÅLLE! Far likte det ikke og var raskt ute med å skrubbe det bort. Alltid var uterestauranten pent pyntet med nyutsprunget løv og norske flagg bundet til gjerdet på 17. mai. Vi hentet små bjørketrær hos fars kusine Helene Hoff på Haugerud gård i Holstad som ble satt i vann i store hermetikkbokser for å drive fram løvet. Fra samme skog hentet vi grantrær til jul for Pålle og privaten.

Pålle catering
Rune Nicolaysen begynte som ny bestyrer i ca 1968 og cateringvirksomheten fikk en oppblomstring. De utvidet driften ved å etablere seg på Kolbotn i 1972 med Pålle kafé. Dette med tanke på utstrakt cateringvirksomhet. Rune var hovedansvarlig på Kolbotn. Etter hvert fikk Pålle kafé på Kolbotn nytt navn: Borgerhallen. Rune og Pål røkte mye og sigaretter og askebeger var en del av interiøret på koldtkjøkkenet. Av og til fikk jeg hjelpe til med å lage snitter og så med undring på det høye tempoet og at de kunne røyke/inhalere og jobbe med begge hender samtidig. Det var travelt. Så var det utkjøring av snitter, koldtbord og varm mat rundt i Follo. Bildet viser Fasaden og bilen til Pålle catering, ca. 1970. Til venstre ser vi litt av baksida på Pålle. Foto: Pål Levin.

Kokka Eva Våten fikk en ny medhjelper på kjøkkenet med Sarwar som kom fra Pakistan rundt 1971. Ifølge Pål, den første pakistaneren i Ski. En kort periode var det en inder med turban som arbeidet der, og han hadde en forretningsidé for Pål. Han foreslo de skulle kjøre en van til India for å kjøpe tepper og selge hjemme med fortjeneste. Jeg skjønte han hadde lyst, men ikke tid. Far kjøpte eiendommen Briskeby i Gamleveien 35, Ski, ca. 1970 for å ha den som personalbolig. Her bodde blant annet Sarwar med sin familie da de ankom Norge.

Mine foreldre ble skilt i 1970 og Pål giftet seg med Jorunn Wallenborg (1935 - 2022) fra Moss. Det var en vanskelig tid for mor, Hilde og meg, og vi oppholdt oss mye hos farmor og farfar som bodde i Fasaden. De hadde en fin tilstedeværelse med mye omsorg og raushet.

A/S Vanaheim
Det ble stiftet et nytt A/S Vanaheim i 1970 og i styret satt Finn-Erik Levin, Kåre Levin jr, Kaare Levin sr, Brita Hammer og Pål. Et makeskifte mellom A/S Vanaheim og Ski kommune diskuteres høsten 1973. Kommunen hadde sommeren 1973 skrevet kjøpskontrakt med eieren av Ski Hotell. «Et betimelig makeskifte: kommende onsdag skal kommunen ta stilling til et makeskifte med A/S Vanaheims eiendom (Pålle) og Ski Hotell som nå eies av kommunen» (ØB 01.10.73). Det uttales at det vil være lønnsomt for kommunen da Vanaheim med sin opparbeidede restaurantdrift ville komme til å bli en kostbar affære. To ganger tidligere hadde kommunen initiert makeskifte som ikke fikk flertall i kommunestyret. Makeskiftet ble utsatt igjen. «Verten på Vertshuset i Ski, Pål Levin, slår opp plakaten som forteller at Paviljongen er stengt, STENGT PGA OPPUSSING. Det informeres om at det tre dager i uken, onsdag, fredag og lørdag vil bli dans og at det er opprettet kontakt med Ski-bandene Country Snackes og Tobjos» (ØB 14.11.73).

Noen uker senere ble makeskiftet vedtatt i kommunestyret. Finn-Erik uttaler til ØB for A/S Vanaheim om at tegninger for nytt bygg der Ski Hotell står startes nå, og Pålle skal inn i de nye lokalene. Kommunens vedtak var at Ski Hotell skulle rives for å gi plass til et forretningsbygg som A/S Vanaheim var ansvarlig for, og Pållebygget skulle overtas av kommunen 19.03.82 og rives samme dag.

Det er få diskusjoner om bevaring av gamle hus i Ski, men to måneder før nevnte makeskifte, kunne jeg lese: «Ski-besøk etter 20 år i Canada. Einar Hellerud: Men hvorfor i all verden river dere ikke både Refsumgården og Vanaheim, Pålle heter det visst nå? Har dere virkelig råd til å la disse gamle kråkereirene bli stående?» (ØB 16.09.73).

Danserestaurant
Senere i november 1973 annonseres det for «Vi danser igjen på Onsdag – kl 19 møtes vi igjen i nye, hyggelige lokaler COUNTRY SNAKES». Pål blir intervjuet i avisa med overskriften «Restaurant Pålle i ny og forbedret skikkelse». Han har stått for design, farger etc. og ved spørsmål om hvorfor han gjør dette nå som det er vedtatt at kommunen skal rive bygget så forteller han at alt vil bli tatt med over i det nye bygget som blir oppført etter Ski Hotell og at det derfor bare blir malingen igjen i Pållebygget. I desember annonseres det for Nyttårssupé med 3-retters meny og Country Snakes som spiller til dans med en kuvertpris på kr 55,-. Videre at det blir Pålleball og nyttårsfeiring i hele Vertshuset. Bildet viser Menykort fra Pålle, 1970-tallet. Foto: Familien Levin.

I 1976 fortsetter fredags- og lørdagsdansen med kjente band som Septimus, Thats Why, Audun Bergs orkester, Salt & Pepper, Unit Five, engelsk popgruppe Inspiration (på Norges turne) og Ski-bandet Country Snackes. Det skrives i avisen om «pent antrekk» og at dette også kan være pen T-skjorte og pen olabukse. I mai åpner Biljardsalongen i 2. etasje og overskriften i ØB er «Populær nykomling i Ski» og Pål uttaler at den har vært åpen en uke og synes å være veldig populær.

Ukeplan for Pålle annonseres i ØB 22.10.1974. Ukeplanen fortsetter flere år og med ulikt innhold.

I mars 1977 kommer forbud for ølreklame. Utenfor inngangsdøren til Pålle henger et lysende skilt med reklame for Frydenlund øl. Restauratører i Follo blir intervjuet i ØB og Pål uttaler at det ikke kommer til å ha noen innflytelse på ølomsetningen og at forbudet er tøvete og samtidig er det trist å fjerne det tradisjonsrike øl skiltet. Askebegre, parasoller med alkoholreklame må fjernes og nå kun tillatt med reklame for Brigg og Zero.

Endringer – ny driftsansvarlig
Fra sommeren 1977 leier Kåre Magnus Foss fra Moss, Pålle, og blir driftsansvarlig. Pål starter nå som drifts- og regn-skapsansvarlig for familiebygget Fasaden og det dannes aksjeselskap. A/S Fasaden består av Brita, Finn-Erik og Pål. Kåre Levin blir disponent av Ski Hotell. Det annonseres nå for biljard – et avstressende spill for alle aldersgrupper. Det nye er også at spiseplikten på nyttårsaften blir borte. «Mat kan alle få, men det skal skje etter fri vilje», sier Foss til ØB, og det er kjøpt inn rikelig med champagne. Bildet under viser eksempler på annonser.

I 1978 får Pålle to nye logoer – Pålle Disko og Pålle Dancing. Skandinavias beste rockeband Tom & Grabbarna og Janne Rohde & Grabbarna hadde konsert på Pålle med et helt nytt show i januar. Bandet inntar Pålle året etter og ØB skriver at gruppens konserter minner nærmest om en sirkusforestilling hvor de ikler seg de merkeligste kostymer, og eldre melodier gjenoppstår i disko eller reggaedrakt. Etter ca 1 års drift uttaler Foss til ØB at de nå satser mer på ungdom, og at de nå er fire personer som samarbeider tett om driften. 2. etasje på Vertshuset Pålle har alkoholfri servering med biljard og diskotek for ungdom 14-18 år.