Ski østre Santalmisjonsforening gjennom 60 år 1916 - 1976

(Avskrift fra en spritstensil fra 50-årsjubileet i 1966 med ukjent forfatter. Omarbeidet etter jubileumsskrift fra 1976 med ukjent forfatter.)

Utpå vinteren 1916 sendte Den Norske Santalmisjon en av sine misjonsarbeidere, Nils Christian Olsen, til Ski, for å holde noen møter rundt i bygda. Som et resultat av disse møter ble Ski Østre Santalmisjonsforening stiftet 10-2-1916 på gården Nes i Ski.

Foreningens første styre bestod av følgende: Anders Buer, Ekjord (formann), Nicolai S. Lie, Klokkerud (nestformann), frk. Karen Bjørnebraaten (kasserer).

Første misjonsmøte var hos Lie på Klokkerud, 19-2-1916, og i kollekt til misjonen kom det inn kr. 14,-.

De faste misjonsmøter ble heretter holdt første lørdag i hver måned. Senere er dette av flere grunner forandret til siste fredag i hver måned. Medlemstallet holdt seg i begynnelsen omkring 40. I de senere år har det vært om lag 20 medlemmer. I løpet av de 50 første år var det kommet inn i kollekt til Santalmisjonen ca. 42 000 kroner fra de voksnes forening.

Noe senere ble det også stiftet en barneforening, Vårblomsten, med fru Gunda Solberg, Skjegstad, som formann. Denne virksomheten ble de første år drevet som søndagsmøter med misjonskollekt, men har siden gått over til arbeidsmøter med en årlig utlodning. Utlodningene har vært holdt forskjellige steder, men i mange år har det vært hos Mork-Ulnes, Midtsjø. I de senere år er utlodningen holdt på Gjedsjø skole.
Barneforeningens gaver til misjonen har de siste 10 år blitt til sammen kr 17 473,50.

Barneforeningens ledelse i 1966 var formann Borghild Ogseth. Av andre trofaste medarbeidere kan nevnes Inga Furuseth (kasserer), Helga Høibraaten og Konstanse Bjørnebraaten.

Barneforeningens ledere i 1976 var fruene Ingrid Faarlund (formann), Kirsten Guldbrandsen, Gudrun Nordby og Hildegard Stokkeland (kasserer).

Ski Østre Santalmisjonsforening har i alle disse 60 år stått tilsluttet Oslo krets av Den Norske Santalmisjon. Der er i første rekke Oslo Krets' faste medarbeidere og dessuten hjemmeværende misjonærer som har besøkt foreningen. Stedets prester har også ofte deltatt i foreningsmøtene, som fremdeles blir holdt rundt i hjemmene. 

Foruten de faste møtene har det blitt holdt en årlig høsttakkefest, og denne festen pleier hvert år å være hos familien Mork-Ulnes.

I jubileumsåret 1966 besto foreningens styre av følgende: Dagfinn Mork-Ulnes (formann), Konstanse Bjørnebraaten (nestformann) og Helga Høibraaten (kasserer).

I jubileumsåret 1976 besto foreningens styre av følgende: Finn Storm Stokkeland (formann), Ingrid Faarlund (nestformann) og Helga Høibraaten (kasserer). Else Ulnes har overtatt som kasserer etter Helga Høibraaten som døde i mai 1976.

I de siste 10 år er det innkommet kr 43 460,00.

Foreningens formenn:
Anders Buer 1916 - 1917
Nicolai S. Lie 1917 - 1948
Bjarne Høibraaten 1948 - 1954
Dagfinn Mork-Ulnes 1954 - 1969
Finn Stokkeland 1969 –

Foreningens kasserere:
Karen Bjørnebraaten 1916 - 1922
Anna Solberg 1922 - 1930
Helga Høibraaten 1930 - 1976
Sistnevnte har således fungert som kasserer i 46 år!

30 års beretningen for barneforeningen Vårblomsten
(avskrift uten vesentlige korrigeringer utført 18.01.2004 av Idar Furuseth fra et maskinskrevet dokument etter Anna Solberg)

I februar-mars 1916 kom her en fisker fra Vestlandet. Nils Kristian Olsen het han. Santalmisjonen sendte han til Ski for å holde en del møter. Olsen var riktig en ildsjel, og nidkjær for Herrens sak. Et ypperlig redskap for Santalmisjonen. Han vant folkets tillit, og der ble da dannet 2 misjonsforeninger. En ved stasjonen og en her oppe i Ski Østre. Den i Ski Østre hadde møte hver første lørdag i måneden.

Familien Anders Buer, N. S. Lie, Mortensen og fru Solberg, Skjekstad var med av de aktive. Disse samtalte da også om å danne en barneforening for Santalmisjonen. Familien Buer hadde den gang flere ukonfirmerte barn, og disse maste da på sine foreldre om en slik forening.

I julen 1916-1917 sammenkalte Buer en del kjente barn og voksne til en liten juletrefest på Ekjord. Her ble så ”Vårblomsten” startet med fru Buer som formann. Det ble da bestemt at de skulle ha 12 møter, juletrefest og gjerne en utflukt om sommeren.

Men familien Buer solgte snart etter gården Ekjord og flyttet. Dette ble en stor sorg for vennene i Santalmisjonen.

Buer var svært hjelpsom når det gjalt Guds rikes fremme. Han ordnet opp med predikanter og kjørte dem lange veier til møtene. Alle følte savnet ved hans bortreise fra Ski.

Fru Solberg, Skjekstad ble så innvaglt som formann for ”Vårblomsten” etter fru Buer. Hun sto som formann for foreningen fra 1918 til 1922. Trods dette at hun var husmor på en ikke så liten gård og hadde flere barn, arbeidet hun trofast med barnemisjonen og var aktiv medlem også i selve misjonsforeningen. De holdt trofast ut med et møte i måneden og juletrefest hver jul. Husrom, utlegg til poser og bevertning ved disse juletrefester tok hun av private midler, slik at kollekten gikk direkte til misjonen. Ja, fru Solberg ofret ikke bare i misjonsbøsser, men også megen tid og krefter for misjonen. Hennes yngste sønn Asle var alltid med på møtene og hadde med sin lille notisbok hvor han av egen interesse skrev ned predikantens tekst.

Møtene ble alltid holdt rundt i hjemmene til medlemmene. Fra 1917-20 ble foreningsmøtene holdt på lørdag med en liten utlodning på hvert møte. Fra 1920-25 gikk de så over til å holde møtene på søndag, og opptok kollekt. Utlodningen på møtene ble da sløyfet. Første søndag i måneden ble valgt som møtedag. Altså dagen etter misjonsdagen. Det ble da ordnet slik at predikant som kom til lørdagsmøtet ble også over søndag og tok barnemisjonsmøtet.

I 1922 ble Bjarne Høybråten valgt til formann. Han kjenner vi jo alle som vår gode barnevenn og søndagsskolelærer. Under hans formannstid hadde vi flere bilturer om sommeren. Blant annet til våre kjære venner Buers i Spydeberg.

I 1925 tok de til med å holde arbeidsmøter og andakt i barneforeningen, og besluttet og holde en utlodningsfest for året.

Formannsstillingen gikk da over til fru Ragnhild Høybråten. Med disse arbeidsmøter foregikk det en forandring med foreningen. Under søndagsmøtene var det jo adgang for både gutter og jenter. Arbeidsmøtene var jo bare for jenter. Selvsagt hadde guttene adgang til juletrefester og utlodningsfester, men på symøtene følte de seg ikke hjemme. Dog hadde de søndagsskolen.

Den første utlodningsfest ble holt i 1926. ”Vårblomsten” har i disse årene hatt 21 utlodninger. Og disse har alltid vært holdt på Stunner. De første 7 hos Mortensen, men han flyttet fra Stunner i 1934. Siden har Bergseng, Stunner vært så velvillig og stilt husene sine til disposisjon for de siste 14 utlodninger. For dette vil Santalmisjonen si Bergseng hjertelig takk.

Fru Ragnhild Høybråten har trofast stått som formann og leder under alle disse utlodningsfester og foreningsmøter. En forening står og faller med formannen heter det. Dog vil jeg si at urverket består ikke bare av opptrekksskruen, Men også mange små hjelpeskruer. Alle har sin oppgave og ingen kan svikte hvis gangen skal være like god. Vil da også få nevne noen av disse hjelpeskruer.

Konstanse Stunner var med i fra første startmøtet og hennes døtre var trofaste i arbeidet den tiden de var hjemme.

Agnes Gjerseng var også med på første møtet og har siden trofast deltatt og rakt villig en hjelpende hånd både ved møter og gjerne sydd en ting til utlodningene.

Likeså vil vi nevne Borghild og Alvhild Spång, Dagny Sjølie (Gjerseng), Guldvig og Alvilde Andersen, Ruth Høybråten, Signe Pedersen, Gullborg Solberg og Helga Høybråten. Likeså Borghild og gamle fru Mortensen. Alle disse har virkelig ofret ikke så liten tid med broderinger, søm og hjelp til barnemisjonen og bør bli nevnt på denne dag.

Av de som gjennom disse 30 år har besøkt barneforeningen kan nevnes Strand, Midtbø, sekretær L. Gimnes, emmisær L. Olsen, Nadheim, sekretær J. M. Helgesen, Sekretær i barnearbeidet frk. Sigurdsen og frk. Jenny Nielsen med flere.

Da krigen kom ble det litt vanskeligere å drive, men ”Vårblomsten” er jo tidlig ute og slik også denne gang. Den hadde sikret seg en del håndarbeider og kunne således drive de første krigsårene. Men i 1942 og 1943 ble det dårlig med møter.

Fru Høybråten bodde da ved Ski og var avhengig av bussen til og fra møtene. Så fikk de tak i fremgangsmåten ved å brenne i tre og å strikke bærenett av papirhyssing.

Den 27. januar 1944 satte de ny kurs igjen med disse krisevarene som den gang var å få til, og har til 1947 hatt 21 slike arbeidsmøter som alle er blitt holdt hos frk. Solberg på Hoås. Mat har de medbragt og kaffe steller vi til på møtet.

De fleste av de første medhjelpere og medlemmer er nå flyttet fra Ski og har sine egne hjem. Noen er bekjennende kristne.

Om barneforeningen kan regne med noen frukt her vet vi ikke, men vi har løftet for arbeidet fra Guds eget ord. 1. Kor. 15,58.2 Derfor mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning. Da de vet at deres arbeid ikke er unyttig i Herren”.

Og endog et beger kalt vann er ikke ulønnet i Herrens tjeneste.

Så vil vi si barneforeningens ledere hjertelig takk for trofast arbeide gjennom disse 30 år. Og lykke til i de nye 30 år.

Anna Solberg.