Navnet er trolig etter mannsnavnet Siggi eller kvinnenavnet Sigga. Rud er rydning. Vi vet ikke så mye om Siggerud gårds eldste historie, bortsett fra at den i middelalderen sannsynligvis tilhørte Mariakirken i Oslo. I 1660-årene tilhørte gården borgermester Nils Lauridtzen i Oslo. I 1680 hadde den rike assessor (juridisk embetsmann) Anders Simonsen overtatt Siggerud. Lensmann i Ski, Christian Jørgensen Brochmann, kjøpte gården i 1704, og den forble i familien helt fram til 1846. I 1905 solgte overrettssakfører Johs. J. Bruun gården til Aksel Bakken. Året etter ble den solgt videre til trelasthandler L. Sundby. I 1912 begynte Kråkstad (og Ski) kommune å benytte forkjøpsretten til større skogeiendommer. Daværende eier, trelasthandler L. Sundby, nektet hardnakket å selge til kommunen. Saken ble i 1917 avgjort av Høyesterett som tilpliktet Sundby å skjøte eiendommen med tilhørende sag til kommunen for 140.000 kroner.
Senere har gården vært kommunens eiendom bortsett fra noen år under andre verdenskrig. Daværende ikke-folkevalgte ordfører i Ski solgte i 1941 bygningene med en del jord og 500 dekar skog til askermannen Guriby. Guriby drev gården frem til fredsåret samtidig med at han solgte hyttetomter i Siggerudåsen. I 1945 førte en rettssak til at gårdshandelen ble kjent ugyldig. Guriby fikk tilbake kjøpesummen og hytteeierne fikk beholde sine tomter. Hjalmar Boris Østberg og sønnen på gården, Eirik, var med i Milorg, og Boris var sommeren og høsten 1944 nærmest gårdsgutt på Siggerud. Han bodde i dukkestua hvor det under dukkestua var gravd ut et rom for lagring av illegale våpen.
Størrelsen på gårdene ble på 1700-tallet betegnet med begrepene: Full-, halv-, kvart- og ødegård. Siggerud var en fullgård, en storgård etter datidens mål. I 1886 ble verdien på alle jordeiendommer i Norge fastsatt etter matrikkelskyld. Skylda ble satt til 1/400 av verdien ved salg. Siggerud gård ble satt til 32,29 mark som var den sjette mest verdifulle gården i Ski kommune. Ved folketellingene var det i 1801 fem husmannsplasser, i 1865 åtte og i 1900 sju.
Den to-etasjes tømmerbygningen på Siggerud er trolig reist på midten av 1800-tallet. Grunnmuren er betydelig eldre. Grunnflaten er ca 230 kvadratmeter.
Plasser under Siggerud gård var: Hyttenga, Tangenhagen, Siggerudtangen, Grønslet søndre og nordre, Siggerud-saga, Møllerenga, Siggerudbråten og Barli. De tre først nevnte ble i slutten av 1960-årene det Siggerud sentrum vi kjenner i dag.
Les mer i "50 hus i Follo" side 106 av Olav Skogseth,
Kalender 2011.