Dette er den første vannsaga i Ski kommune, fra ca. 1530. Ved sagbruksprivilegiene i 1688 var en av betingelsene at det måtte ha vært sagbruk på stedet i minst 30 år. Det ble ført «tingsvitner»/ rettsaker for å bevise dette. Fra rettsboken 1688:
«Knut Greverud, 80 år, kunne huske 70 år tilbake, provede at i hans ungdomstid stod sag der hvor den nu stod; det hadde han og hørt av sine foreldre, og hans bestefars bror Michel, som bodde på Siggerud, og i den tid brukte gården og den tilliggende sag; så og hørte han av sin bestefar og bestemor at i gamle dage og i de tider de kunne minnes, visste de ikke av nogen krum tapp satt udi til sagens bruk, i stedet en tyrirot, som han mente kan ennu være til siune».
Siggerudsaga ble kvantumssag, med rett til å skjære 2000 bord. Siggerudsaga var en ordinær vannsag med skovelhjul som sto midt i elva nedenfor Bråtetjern, med 3-4 m
fall. 
Ca. i år 1900 ble Bråtetjernet demmet opp med ny demning, 4-5 m høy, og saga ble flyttet ca. 100 m opp
fra elva i retning dagens badeplass, men fortsatt var vannkrafta i bekken kraftkilden. Dette var en svært avansert kraftoverføring med reimer og akslinger som overførte vannkrafta 100 m opp fra vannhjulet. Sagbruket besto av sagbruk, taksponhøvel, vedkløyver og en kjerrat som løftet tømret opp fra Bråtetjern. Siste ordinære skur var i 1943, men fortsatt sporadisk i bruk til leieskur fram til det ble revet i 1957. Bildet viser hvordan Siggerud vannsag så ut fra 1900 til 1957. Fra 1530 til 1900 sto sagbruket midt i elva der høyre hus står. Vannhjulet sto midt i elva hele tiden. Kraftoverføring ca. 100 m med reimer/wire opp til sagbruket etter 1900. Bygget til venstre er vedhuggeriet.
Årsaken til at alt ble revet, var for å gi plass til en hønefabrikk. Fabrikken ble aldri bygd, og kun grunnmuren
står igjen. Demningen fra 1900, solid bygd av svensker, er fortsatt intakt, og både turbinrør, murer etc. i turbinområdet er fortsatt å se. Det har også, i tillegg til vannsag, vært kornmølle ved Siggerudsaga i mange år (1800-tallet), med samme kraftkilde. Møllesteiner er fortsatt å se i området, og på Grønslet.
Bildet viser rørgata som sikret vannføringen til Siggerudsaga, i bakgrunnen den rundt tre meter høye steindemningen som demmer opp Bråtetjern og vannene ovenfor til et sammenhengende vannspeil. Foto: Øivind Møller Bakken/Museene i Akershus (2011).
Se mer: Kalender 2025