Skihopping

I Ski kommune finnes det fortsatt et aktivt hoppmiljø, det eneste i Follo. Og fra Ski kommune kommer flere gode skihoppere. Blant landskjente skihoppere fra de siste 60 årene er Marcus Svendsen, Lars Holmen, Roy Skybakk, Tom Levorstad, Lars Løkstad, Eddie Edwards, Fredrik Madsen, og Fredrik Villumstad.

Det er flere steder i Ski kommune hvor det har vært hoppet på ski uten at det har vært noen fast hoppbakke. Det ble brukt ubrøytede veier og jordebakker til å lage små hoppbakker når det først kom litt snø. Nå benyttes ikke veiene til skihopping lenger, men jordene er i bruk. En skiløype med et snøhopp er tilstrekkelig for å kunne sveve. Kartet viser faste hoppbakker i Ski.

Det er tre steder som er kjent for skihopping med snøhopp i Ski kommune. Enkle hoppbakker som det ble hoppet opp mot 30 meter. Ett jorde som ble benyttet var jordeskråningen nord/øst for Haugland gård, mellom Ski og Langhus. Omtrent der veien Steinsleppen er i dag.

Så er det ved Boger gård på Gjedsjø. Starten på tilløpet var ved låven og nedover jordet.

Det siste kjente stedet for snøhoppbakker var ved Siggerud skole. I skråningen syd for skolebyggene. På disse tre stedene ble det hoppet fra tidlig på 1900-tallet. Det var da stilen og høyden på utførelsen som var viktigst.

Bildet viser Eddie ‘The Eagle’ Edwards og Geir Hammer, en av artikkelforfatterne, og trener for det britiske landslaget. Han er nå (2019) leder av Skiklubben Skimt og samarbeidet tett med Eddie på den tiden. Eddie brukte Møllebakken i Ski som treningsbakke før Calgary-OL i 1988.

Eddie ble Storbritannias første OL-deltaker i skihopp. Under Calgary-OL i 1988 deltok han både i stor bakke og i normalbakke, og ble sist i begge renn. Han ble verdenskjent både som kultfigur og som idrettshelt. IOC innførte så nye regler som hindret senere OL-deltakelse. I 2016 ble historien om Eddie spillefilm, med tittel «Eddie the Eagle», om utøveren som aldri ga opp.

Faste hoppbakker som var laget av stein, tre eller metall beskrives nedenfor.

Hoppsport i Kråkstad
Kråkstad Idrettslag ble stiftet allerede 13. januar 1907. Laget er fortsatt svært aktivt, men ski og hopp er ikke lenger en del av aktivitetene. Men fra Kråkstad Idrettslag kom flere kjente hoppere, bl.a. Roy Skybakk og Tom Levorstad. Sistnevnte tok bronse under VM i skiflyving i Oberstdorf i 1981 og var første hopper over 100 meter i Holmenkollen, med bakkerekord 105 meter i 1980.

1) Harestadbakken K25
Harestadbakken ble etablert tidlig på 1900-tallet, og var Kråkstad Idrettslags hovedbakke. Hoppbakken lå rett syd for Asper bru der E18 krysser Kråkstadelva, og i 1980 satte Nordbyhopperen Jens Fortun bakkerekord med 26 meter. Bakken hadde først trestillas, senere stålstillas som fortsatt står der. Bakken hadde god beliggenhet, nordvendt med lang sesong hvor vårsola ikke slapp til.

I anledning idrettslagets 75-årsjubileum ble det tirsdag 16. mars 1982 arrangert et uforglemmelig hopprenn der. Det hadde falt regn og snø hele dagen, men som ved et trylleslag ble det opphold og kjempestemning under rennet. Populære Bjørge Lillelien var rennspeaker, og Kråkstad Idrettslag hadde nærmere 700 tilskuere til sitt kveldsrenn, til ære for lagets 75-årsjubileum. Bildet viser Harestadbakken mai 2018 hvor stålstillas, dommertårn og lysmaster fortsatt står. Foto: Christian Olsen.

Hopplaglandslagets trener Ludvig Zajc deltok sammen med Kråkstads egen storhopper Tom Leverstad, våre beste A-lagshoppere og over 70 deltakere i de øvrige klasser. Når en ser resultatlisten ser en at hopp fortsatt var en utbredt idrett i store deler av Follo.

Resultatliste

2) Skotbubakken K18
I Skotbubakken eller «Liabakken» som den ble kalt i det daglige, ble det hoppet opp mot 20 meter. Bakken ble bygget i 1965 på dugnad av folk som bodde rundt Røyskrysset, og det var familiene til Roy Skybakk og Tom Levorstad som var pådrivere og brukere av hoppbakken.

Bakken ble tatt ned igjen ca. 1980 og i dag finnes intet tilbake. Fra bakken var det god utsikt ned til Skotbu stasjon. Adressen til stillaset ville i dag ha vært Asperudveien. Bildet viser Skotbubakken. Fotograf ukjent.

3) Retvedtbakken
Dette var en naturbakke med snøhopp, og et viktig samlingspunkt for guttehoppere som trente for å kunne hoppe i større bakker med stillas. Hopplengden var opp mot 15 meter, og bakken ligger på nordsiden av E16 nær avkjøringen til Skotbu.

Her møttes også elever fra tre nærliggende barneskoler (Kråkstad, Mørk og Bjerke) til årlig skoleskirenn (slalåm og hopp) for å kåre beste skole sammenlagt. Beste skole fikk et vandreskjold som måtte vinnes tre år på rad for å få det til odel og eie.

Hoppsport i Ski sentrum
Skiklubben Skimt så dagens lys på generalforsamlingen den 30. oktober 1915, og i mer enn 100 år har klubben vært en viktig pådriver for skisporten både hopp, kombinert og langrenn. I tillegg til å arrangere skikonkurranser har Skimt vært en foregangsklubb innen rekruttering, med barneskiskoler og barneskirenn. Skimt har i dag Follos eneste aktive hoppmiljø, og hovedbakken i dag er Ellingsrudkollen (tidligere Møllebakken som ble nedlagt 1995). Skimt har rekruttert mange av våre betydeligste hoppere, hoppere som har utpekt seg både i Holmenkollen og på landslaget. I tillegg rekruttert mange kombinertløpere. Noen eksempler:

• Brynjulf Skotner som under 1926-sesongen oppnådde så gode resultater at de vakte oppsikt, og gjorde klubbens navn kjent over hele landet.
• Trygve Gundersen var før krigen en av Norges beste hoppere, med bakkerekord i Holmenkollen i 1938 (54,5 meter).
• Tidenes kombinertløper var Markus Svendsens NM i 1967 og 1968. Skimt fikk da sin første Norgesmester.
• Fredrik Villumstad representerte Norge under Junior VM 2018 i Kandersteg i Sveits. Her ble han juniorverdensmester med Norges mix-lag. I løpet av sesongen meldte Fredrik seg også inn i 200 metersklubben med et svev på 204 meter i Vikersund. Bildet under viser Fredrik til ve nstre som tok gull sammen med Silje Opseth, Marius Lindvik og Anna Strøm som utgjorde det norske mix-laget under Junior VM 2018.

4) Holen
Holen hoppbakke var et samlingspunkt for ungdommen i Ski med historie fra før 1900. Og her ble skoleskirennene arrangert. I ØB mandag 19. februar 1962 kan man lese om et stort skirenn med 500 deltakere fra folkeskolene i Ski, Langhus, Siggerud og Gjedsjø.

Hoppbakken lå øst for Hebekk skole, mot jernbanen, hvor den ble flyttet flere ganger. Bakken lå opprinnelig i nedfarten fra gravhaugen litt syd for jordene nedenfor skolen. Før 1900 ble det hoppet på snøhopp. Trestillas med tre hopp ble bygget ca. 1905. Bildet viser Holen i 1955 og viser Eystein Eriksen i svevet. Gårdene er Hebekkk til venstre og Talaksrud midt bildet. Bakken lå her i skråningen ned fra gravhaugen i nordøstlig retning. Traseen til bakken er nå borte, nylig fjernet av anleggsarbeidene ifm. bygging av Follobanen. Kilde: Ski Historielag. Fototograf ukjent.

Holenbakken ble i 1966 flyttet nærmere Hebekk skole. Senere ble bakken utstyrt med stålrør i tilløpet og hoppet. Da skolen ble utvidet i 2010 ble stillaset tatt ned, en æra var over. Holen var alltid en guttebakke, hopplengdene kunne være opptil ca. 25 meter.

5) Møllebakken med to bakker på K64 og K40.
Møllebakken var Skimts hovedbakke i 80 år, fra 1915 til 1995. Da gjorde V-stilen sin entre, og bakken var ikke lenger brukbar. En oppgradering ville bli for kostbar. Bakken var ferdighoppet. Bakkens historie kan kort beskrives som følger: I 1914–15 klarte ildsjelen dyrlege Hemsen med flere å skaffe tomt på Tallaksrud gård ned mot Roaasbekken, vis-a-vis Roaasmølla. En mølle som ga bakken sitt navn. Mølla eksisterer ikke lenger. Bildet er fra Skimtrennet 1973.

Første hopprenn ble avholdt 11. februar 1915, og i 1916 var bakkerekorden 25 meter. Rekorden ble slått i takt med utbygging og forbedringer av bakken. Etter forhøyelse av stillaset ble det hoppet 55 meter i 1940. Etter årviss dugnadsinnsats (og noen offentlige tilskudd) fikk bakken nytt stillas i 1955, flomlys i 1957, nytt stillas i Lille-Møller’n i 1971, og videre store utbygginger i 1979 og 1989. Bildet viser Møllebakken som går over Oppegårdveien og står der enda. Den har vist seg for dyr å rive. På 1970-tallet ble trestillaset byttet ut med galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som fortsatt vil stå i mange år. I dag brukes stillaset av klatreklubber som rappellerer. I 1995 ble siste hopprenn arrangert. Det lengste hoppet i Møllebakken var 72 meter. For den mindre bakken i anlegget (K40) var bakkerekorden på over 50 meter. Her ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før Holmenkollrennet noe som gjorde at det var både nasjonal og internasjonal deltakelse, og de beste hoppere deltok. Det var alltid stort publikumsfremmøte og trafikk-kaos bort til hoppbakken ved hopprenn.

6) Ellingsrudkollen med tre bakker på K8, K15 og K28.
I Ellingsrudåsen utenfor industrifeltet Drømtorp i Ski har det vært hoppbakker fra ca.1950. Den første hoppbakken lå 300 meter nærmere Ski sentrum enn dagens hoppbakker. Ellingsrudkollen er nå de eneste hoppbakkene som er i aktiv bruk i Follo. Dagens tre hoppbakker ligger lengst mot sørøst i åsen, og hopplengdene er 10, 20 og 30 meter. Her har Skimt sitt helårs hoppanlegg med klubbhus. De to minste hoppbakkene er helårsanlegg med plast. Det gjør at det kan hoppes på ski omtrent uavhengig av snøforholdene. I tilløpet til 30 metersbakken, ligger det gamle sporet fra Holmenkollen! Skimt kjøpte dette sporet og plastmatter da Holmenkollen ble bygget om i 2009. Bildet viser glade hoppere i Ellingsrudkollen etter premieutdelingen for SKIMT-rennet 2018. I bakgrunnen ser en de tre hoppbakkene som ligger innerst på Ellingsrud Industriområde i Ski. Foto: Skimt.

Det er de yngste utøverne som trener i disse bakkene. De som er klare for å hoppe i bakker på K40 trener sammen med Kollenhopp eller Romerikshopp i anlegg som bl.a. Midtstulia og Linderudkollen i Oslo.

7) Skårhaugåsen K10
Denne hoppbakken ble bygget i 1984 i trimløypa ved Ski Idrettsplass. Den var plassert i skråningen mot syd, med trestillas fra toppen av Skorhaugåsen. Det var en hoppbakke hvor nybegynnere som kunne strekke seg til 10 meter. Det var snøhopp som kunne flyttes og bygges så høyt man ønsket. Sist det ble hoppet der var i 2012. Stillaset står der fremdeles. Trimløypen har blitt utbedret og gjort bredere, slik at sletta til hoppbakken nå er ubrukelig for små barn som vil hoppe på ski. Bildet viser Skårhaugåsen som står der fremdeles (oktober 2018), men bakken er ikke lenger i bruk. Foto: Christian Olsen.

Hoppsport på Langhus
Langhus IL ble stiftet 5. desember 1953, og er nå en del av Langhus Allianseidrettslag. Laget har ikke lenger ski og hopp på programmet. Alle hoppanlegg var avhengig av lokalt initiativ for å fungere, og for Slorabakken var det Langhus Idrettslag som var pådriver. Dette var deres hovedbakke.

8) Slorabakken
Tre bakker var i drift her – og forskjellige krav stilte de utøverne: 6-meter, 20-meter og 30-meters bakker! Bakkerekorden var (og er) på 37 meter og holdes av Oddvar Kristiansen fra Langhus.

Den første bakken hadde et stillas av tømmer og ble satt opp tidlig på 1950-tallet. Dette ble skiftet ut etter en ti års tid, med det stålstillaset som vi ser her nå. Men bakkene var dårlig bygget rent teknisk, så de ble lite brukt. Åssiden og motbakken var for bratte. Bildet viser Slorabakken på Langhus som ble lagt ned på slutten av 1970-tallet. Bare stålskjelletet av ovarennet står nå igjen (november 2018). Foto: Christian Olsen.

9) Vestlibakken
Vestlibakken lå mellom Lillekleiva og terrasseblokkene i Oppegårdveien. Den ble laget i 1930, med natur tilløp og trehopp. Hopplengden var opp til 20 meter. Den gikk ut av bruk på 1950-tallet. På slutten av 1950-årene var det 3–4 vintere med lite snø, bakken grodde igjen med busker og kratt, så var det ikke lenger noen skibakke her.

Bakken ble oppkalt etter plassen Vestli. Plassen var opprinnelig en husmannsplass under Langhus gård, med navnet Langhushytta. Men plassen ble i 1900 utskilt fra gården og fikk da navnet Vestli.

10) Ospelia
I Ospelia på Bøleråsen var det også en hoppbakke, bygget i 1990, revet i 2007. Her kunne det hoppes opp til 15 meter. Men på grunn av hærverk og tyveri ble materialene flyttet og brukt i Ellingsrud hoppbakkene. Bakken kunne brukes hele året, da ovarennet var belagt med porselen og unnarennet med plast.

Unnarennet med lysstolper er fortatt godt synlig der den ligger langs turveien. Oppover i bakken ser en hvor hoppkanter engang var, og fortsatt finnes rester etter stillaset (trestolper).

11) Langhus skolebakke
Hoppbakken lå nord for den eldste del av skolen (Lillebjørn) som ble bygget i 1863, og hvor unnarennet var der hvor det er gangvei ned til stasjonen i dag. Det har nok blitt hoppet på ski der fra den tid. I 1975 ble det bygget et stillas der. Hoppet var fremdeles et snøhopp, hopplengdene har nok vært opp mot 10 meter. Da skolen ble utvidet i 1990, måtte skibakken fjernes og en nesten 130 år gammel tradisjon var slutt.

12) Bøleråsen
Etter at Bøleråsen ble bebygd, ble det laget en hoppbakke i skråningen bak Bøleråsen i 1995. Natur tilløp og steinhopp. Hopplengder opp til 15 meter. Denne benyttes av skolen når det er snø. I 2009 var det noen hoppentusiaster som laget avsatser på toppen av bakken.

Hoppsport på Siggerud og Gjedsjø
Gjedsjø og Siggerud Idrettslag ble stiftet under et stiftelsesmøte 6. februar 1955, og møtet vedtok at laget skulle ha aktiviteter innen langrenn, hopp, friidrett, håndball og svømming. I 1966 endret laget navn til Siggerud Idrettslag. Alt i 1956 fikk idrettslaget sitt første idrettsanlegg, hoppbakken på Boger ble kjøpt fra Skiklubben Skimt. Siggerud I.L. er nå et fleridrettslag med rundt 800 medlemmer. Laget har ikke lenger ski og hopp på programmet.

13) Boger hoppbakke
På Boger gård ved Gjedsjø hadde Skimt før krigen «guttebakker», hoppbakker for de minste barna og som hadde en «ambulerende» oppføring på gården. Ofte ble den liggende fra kortsiden av låven og ned mot Stunnerveien.

Etter krigen ble hoppbakken flyttet i retning husmannsplassen «Pungen», og her ble det bygd et tre-etasjers tømmerstillas, hopp og dommertårn. En kontrakt ble inngått med eier av Boger gård: «Herved gis til Skiklubben Skimt bruksrett til en parsell av d.e. så lenge skiklubben består. Ingen avgift.» Tinglyst 23/4-1949, avlyst 5/10-1956. Her kunne det hoppes opp mot 40 meter.

Et år benyttet det finske landslaget bakken for trening før rennet i Holmekollen. Det var svært kaldt, og finnene måtte inn på gården for å søke varme. Sønn på gården (Thor Boger) husker godt at varm kakao var deres foretrukne drikke. Bildet viser unnarennet på Boger hoppbakke november 2018. Spor etter stillas, hopp og dommertårn ble ikke funnet. Foto: Christian Olsen.

Sommeren 1956 overtar som nevnt Gjedsjø og Siggerud Idrettslag bakken fra SKIMT og bygger den om. Til dette får laget sitt første anleggsbidrag fra Ski kommune, nemlig kr. 500,- til materialer. Bakken var i bruk til ca. 1965.