I starten på 1900-tallet var det en trend i Norge med oppsplitting av kommuner. Den siste kommunedelingen i Norge den gang fant sted i Kråkstad 01.01.1931. Kråkstad kommune ble fra 1931 delt i Ski (med 4375 innbyggere) og Kråkstad (med 1534 innbyggere), som fra 1. januar 1964 igjen ble slått sammen under navnet Ski. I Kråkstad herred hadde det vært strid om delingen i mange år.

Starten på striden
Det var i seg selv ille nok at avgjørelsen i alle saker som bare angikk ett av sognene - fattigsaker, skolesaker, vegsaker, kirkesaker - etter formannskaps lovene av 1837 skulle treffes av formenn og representanter bare fra dette sognet. I dette lå helt fra begynnelsen av en innebebygget sprengkile i forholdet mellom Kråkstad hovedsogn og Ski annekssogn.

I 1884 ble det i kommunestyrets protokoll referert et forslag om å ta under behandling om Kråkstad og Ski burde separeres med hensyn til den felles kommune. Saken ble utsatt inntil videre, som det er protokollert.

Det at utviklingen i de to sogn etter århundreskiftet tok helt forskjellig retning, gjorde naturlig nok ille verre. Nå var det ikke Ski annekssogn, men en liten del av annekssognet - stasjonsbyen - som representerte selve sprengladningen, og som detonerte den.

Så tidlig som i 1916 opptrådte Ski reguleringsstrøk med sin egen liste ved kommunevalget. Folketallet innen reguleringsstrøket var da like stort som folketallet i Kråkstad hovedsogn og folketallet i Ski landdistrikt, og reguleringsstrøkets liste fikk inn flere representanter. De forlangte på vegne av det som man nå for alvor begynte å kalle Ski-byen, større innflytelse i det kommunale styre og stell og en større andel av felleskassen overført. Ut fra de krav den bymessige bebyggelse medførte, forlangte de vann og kloakk og veglys, daglig folkeskole - og middelskole! Det var ikke måte på krav.

Striden gikk på tvers av sognegrensene og spisset seg bare til.

Reguleringsstrøkets representanter foreslo Ski reguleringsstrøk skilt ut som selvstendig herred, alternativt Ski annekssogn skilt ut fra Kråkstad hovedsogn.

Ski landdistrikt ville ikke ha noen forandring i det hele tatt og slett ikke en deling etter sognegrensene. Man understreket at de vanskeligheter som ville oppstå for landdistriket om man skulle bli stående alene igjen i kampen mot Ski-byen, ville gjøre situasjonen for Ski landdistrikt uholdbar. Man kunne imidlertid gå med på at det regulerte strøket omkring Ski stasjon ble utskilt som eget herred - når tiden dertil var inne.

Kråkstad hovedsogn ville på sin side ikke lenger ha noe å gjøre hverken med Ski landdistrikt eller med Ski reguleringsstrøk. Man hadde fått nok av skisogninger en gang for alle. De fremsatte krav fra reguleringsstrøket ble møtt med kompakt motstand.

Kråkstad 
Kråkstad fikk nytt administrasjonsbygg i 1956, åtte år før sammenslåingen med Ski. Administrasjonsbygget i Kråkstad bærer i dag navnet Kråkstad Samfunnshus og regnes som et av Norges best bevarte samfunshus fra 1950-tallet.

Navnet Kråkstad har vært i bruk fra middelalderen, og kan komme av mannsnavnet Kraki eller Krake. En annen teori er at Kråkstad kan være oppkalt etter elva som renner der.

Den 10. november 1937 avla Østlandets blad et besøk på stedets nye prektige pleiehjem. «I Sigtunholtet (på sine 30 mål sentralt) i Kråkstad har kommunen i dag to prektige bygninger for bygda, den ene - arbeidsskolen - av overordentlig stor betydning for bygdas ungdom, og den andre - pleiehjemmet - for alderdommen. Her samles alt hva man har kjært, villende ungdom som skal kjempe seg fram til dyktighet og livserverv på den ene siden, de gamle og slitte som har kjempet livskampen, og som nå skal hvile ut i godt hjem og gode omgivelser på den annen.»

På bildet ser vi Kråkstad kommunestyre som hadde siste arbeidsdag i desember 1963. Det var nok med stort vemod de la ned arbeidet, og lite tilfredse sambygdinger bivånte det hele. Spørsmålet er om kråkstingene føler seg som innfødte skisokninger før kommunen igjen er utsatt for sammenslåing. 

Foran fra venstre: Einar Skrikerud, Marie Skrikerud, Johannes Bieltvedt (ordfører), Kaspara Mørk, Anton Klynderud (kontorsjef)
Bak fra venstre: Johan Jansen, Elling Moe, Kåre Kristiansen, Arne Baltzersen, Ivar Pettersen, Iver Rustad, Amund Pedersen, Torbjørn Andersen, Kåre Nøkleby, Per Bergsvik, Knut Presterud, Torbjørn Haga, Willy Jeksrud, Johan Morris Johansen, Jens Hansen.

Ski
Navnet Ski (Skeidar) er opprinnelig gårdsnavn, og betyr "bane til kappløp". Den nye Ski kommune hadde sine møter i administrasjonsbygget på Kråkstad frem til midt på 70-tallet da Rådhuset i Ski sentrum ble utbygd med kommestyresal og formannskapssal. Deler av de kommunale virksomhetene holdt til i herredshuset på Kjeppestad fram til rådhuset i Ski sentrum ble tatt i bruk sent på 1950-tallet. 

Vann og kloakk
Det var Vellet som i 1932 under ledelse av formannen, lokomotivfører Olaf Braathen, tok opp arbeidet med å få i stand et vann- og kloakkanlegg for Ski-byen. Man begynte med å sette av til formålet beskjedne kr. 500,- fra den årlige basar i Samfundsbygningen. Det var stadig større kamp om basarplass og basarpenger. Ski hadde nå 110 foreninger, blant disse 20 kristelige og misjonsforeninger, 20 fagforeninger - og Klubben og Den selskabelige forening!

Vann ut av huset var et minst like stort problem som vann inn i huset og den 9. september siterte Østlandets blad det spøkelset fullmektig Lars Larssen hadde tryllet fram på en befaring arrangert av Ski vel:
«Hvor lenge kan jordlaget på slettelandet i Ski-byen filtrere kloakkvannet som uomtvistelig renner ned i brønner igjen? Vi har i Ski-byen kloakker og brønner som ligger så å si side om side. Ski-byen hviler på et leirlag som kloakkvannet ikke trenger gjennom, men renner oppå og derfra ned i brønnene.»

I forbindelse med debatten i kommunestyret den 14. oktober 1936 om bevilgning ble det for øvrig understreket at man hadde tatt godt i når det gjaldt det fremtidige vannbehov. Man hadde nemlig regnet med fordoblet innbyggertall - fra ca. 2 000 i 1935 til ca. 4 000 i år 2 000!

Vann- og kloakkverket var med private og kommunale bidrag og med et låneopptak på 155 000 kroner fullfinansiert, og alt den 27. oktober 1936 kunne arbeidet begynne, og lørdag den 11. desember 1937 kl. 12.42 kunne 100 av Ski-byens 400 hus skru vannkranene på.

På begynnelsen av 1950-tallet startet kommunene Gladsaxe i Danmark, Solna i Sverige og Ski et vennskapssamarbeid. I 1980 kom kommunen Birkala i Finland med i samarbeidet.