Posten ligger i skogkanten, og inne bak noen trær kan vi se en grop med pent oppmurte vegger. Like ved finnes gamle, råtne tømmerstokker. Det er restene etter den gamle potetkjelleren til husmannsplassen Sletta. Tuftene etter de andre husene på plassen ligger lenger opp langs veien – der en rekke bikuber står i dag: én hustuft på hver side av vegen og øst for bikubene ser vi den gamle gårdsbrønnen. Vi forstår av den solide muren i potetkjelleren, at det å oppbevare poteter frostfritt, var en viktig og nødvendig sak for menneskene som bodde her. Det som har vært av dyrket mark, er nå helt igjengrodd. Så sent som i 1970-årene var det åpen mark og et gammelt epletre rundt hustuftene.
Gnr. 62 Holstad i Ås kommune hadde to husmannsplasser: Nordenga og Sletta. Sletta må ha blitt til tidlig på 1700-tallet og var husmannsplass fra ca 1720 til 1870. Det ble flere ganger kalt «Slutten» i kildene, noe som kan tyde på dårlig livberging? Ved en synsforretning i 1755 ble det stadfestet at stua var helt nedråtnet og bare kunne brukes til ved. Fjøset var blitt revet og Samuel Holstad hadde satt opp nytt.
Den første husmann vi kjenner til på Sletta var Lars Jørgensen, hans datter Kirsten ble født her i 1748. Senere bodde Johannes Simensen her med familie. Fra midt i 1790-årene kom Otter Persen hit. Han døde på Sletta i 1806. Flere andre er bosatt på Sletta etter dette. Jens Larsen, f. ca 1744, var gift flere ganger, siste gang med Ingeborg Halvorsdatter. De beholdt Sletta til Jens døde her i 1828. Den siste husmannen vi kjenner til i Sletta, er Anton Hansen, f. ca. 1830 i Kråkstad. Han var gift med Kristine, født i Son. De bodde her i 1865.