Posten ligger på en gammel husmannsplass. Vi ser tufter etter bebyggelse, murer kan fremdeles finnes. En vannkilde/brønn er intakt. Rundt oss er høy og velvokst skog på flat og fin skogbunn. Vi ser at den er dyrkbar og har vært dyrket. Et gammelt veifar gikk fra plassen til Kvakestad.
Dette er plassen som vi regner med har vært husmannsplass under gården Kvakestad, gammelt matrikkelnummer 57, med nytt nummer 119, i 1839. Matrikkelkommisjonen anfører i 1723 om Kvakestad: fullgård med middelmådig jord, ingen skog, 1 hest, 8 kyr, 6 sauer – og med 1 husmann med jord.
Det må være her han bodde. På en plass som hadde navnet Solgård. Noen kilder kaller denne plassen for Kvakestadødegården, men det kan ikke være riktig. Plassen med det navnet ligger i Ødegårdsveien nær Fosstjernet.
I folketellingene fra 1801, 1865 og 1900 finner vi ingen husmann med jord under Kvakestad.
Det har gjennom årene vært mange eiere av gården – fra kirkegods i middelalderen til kjøp og salg og deling, pantsetting og tvangsauksjoner.
Arn Ellefsen Kvakestad fikk bygsel på gården i 1796. Han kjøpte i tillegg nabogården Ramstad i 1798. Han delte denne gården og solgte hovedbølet til Hans Hansen Kontra, men beholdt en liten del selv. Av denne del solgte han i 1806 en part: «et skogstykke, en hestehavn og et stykke jord kalt Solgård, som er beliggende mellom Steganstad, Kvakestad og Ramstad, der de gårder støter til Steganstad» til major Ingier på Ljansbruket.
Det må være den plassen vi står ved her. Kan den fra begynnelsen av ha tilhørt Ramstad? Og kan det være Ingier som fikk satt opp de husene som sto her? Vi vet ikke. Mange forandringer i eierforhold og inngifte gjør at man ikke lett kan følge menneskene som har bodd her. Det har neppe vært beboelige hus på Solgård etter 1900.