Sigvard Gundersen, eier av Fjeld gård ved Bindingsvann, bygde sammen med sønnene Ivar og Oskar et privat elektrisk kraftverk allerede i 1913. Fjell-grenda fikk dermed strøm fire år før resten av kommunen (1917). Kraftverket var i drift i 53 år, til det ble lagt ned i 1966. Demningen og rørgate er fortsatt synlig i terrenget.
På stedet der kraftstasjonen ble bygd, hadde det i 300 år stått et vannsagbruk, Fjeldsaga. Kraftkilden til både den tidligere vannsaga og den nye kraftstasjonen var Bindingsvannet, med to demninger og en rørgate med ca. 10 m fall. I 1913 var det ikke snakk om elektrisitet til oppvarming av boliger, kun til lyspærer. Den første turbinrørgaten var i tre, men ble i 1945 skiftet ut til malmjernsrør, som fortsatt ligger i terrenget fra demningen til turbinstedet. Bildet viser rørgate inn til kraftstasjonen.Hvorfor ble Fjell først ute i kommunen?
På et kommunestyremøte 15. desember i 1911 ble det lagt fram en skrivelse fra Arbeidsdepartementet om at det var adgang for gårdbrukere og mindre kommuner til å få veiledning for utnyttelse av vannkraft for mindre E-verk. Oppslag om dette ble slått opp i hele kommunen, og en såkalt «forberedende komité» i kommunen vurderte ulike alternativer. Bekken fra Bindingsvann var førstevalget, og Børter i Enebakk nestevalget. Begge alternativ ble frafalt i kommunestyret, begrunnet med frykt for liten og usikker vannføring.
Da det ikke ble et kommunalt anlegg, bygde den framsynte og teknisk informerte familien Gundersen på Fjeld gård en privat kraftstasjon i 1913 som forsynte gården og de nærmeste naboene i Fjell-grenda med strøm. Generatoren kunne produsere 35 kW, og leverte 230 volt spenning. Ca. 40 abonnenter på det meste.
Kraftstasjonen ble først nedlagt i 1966, men fra 1954/55 fikk de fleste beboerne på Fjell strøm fra Ski E-verk, da ny offentlig linje
ble åpnet. Dette var et meget stort framskritt for grenda, idet strømmengden var lav og spenningen variabel fra egen kraftstasjon, og mange på Fjell var ikke tidligere tilkoblet strøm. Det åpnet seg nå mulighet for alle etterlengtede elektriske hjelpemidler som f.eks. elektrisk oppvarming. Bildet viser Ivar Gundersen ved inngangsdøra til kraftverkstasjonen.Svein Gundersen, sønn av Ivar, forteller at de på Fjeld gård hovedsakelig brukte egen strøm, men hadde en hendel nede i låven som kunne vris over til «Skistrøm». Dette var spesielt aktuelt om sommeren, da det ofte var lite vann til kraftstasjonen.
Kommunen jobbet videre med alternativer for elektrisk kraft for kommunen, og A/S Glommen Tresliperis kraftstasjon ved Kykkelsrud i Askim, bygd i 1903, ble valgt. Gjennom kommunen gikk allerede overføringsledninger fra Kykkelsrud til Kristiania. Kommunene Kråkstad, Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden besluttet i 1915 å danne Follo kraftselskap for å sikre kommunene elektrisk kraft. Høyspentledning ble bygd fra Kykkelsrud-ledningene til en hovedkoblingsstasjon på Skiseng i Ski, og hver kommune dannet egne E-verk. Strømmen til Ski stasjonsby og omkringliggende områder ble påsatt 8. juli 1917, to år før offentlig overlevering av ferdig anlegg til hele Follo. Men, Fjeld gård og de nærmeste naboer, som de eneste i Ski, hadde da hatt strøm i 4 år!