navn i tilknytning til veien vi går på og dens beskaffenhet: Kloppa (bro over en bekk) eller Vabakken ved Roås i Ski (der en kunne vade over bekken før broen kom ). Eller Firsprangsletta i Nøstvedtmarka, der hestene endelig kunne legge på sprang etter å ha dratt seg oppover lange, bratte bakker. Stedsnavn oppkalt etter hendelser langs veien er også vanlig, f.eks. Kadettåsen i Krokholmarka, der en kadett var blitt drept under Karl XIIs tilbaketog i 1716.Mange navn på hytter og husmannsplasser bærer navn som kan fortelle noe om hvordan livet artet seg på stedet: Smerta, Pina, Nøden, Ræva og Skremma. Dette er alle navn som forteller om armod – fattigdom og slit for å overleve.
Men Tjuvroa? Roa = kroken. Tjuv = en tyv. Altså en krok for tyver. Tradisjonen forteller at nettopp her var det at tyvene samlet tyvgodset sitt før videre transport ut av skogen. Og tyvegodset kunne være – ikke bare «gods og gull» – men både levende og døde ting: Før i tiden var det mange husdyr som beitet i skogsområdene og som kunne være fristende for folk som var på søk etter noe å spise eller å få et ekstra dyr på fjøset. Og med litt fantasi forestiller vi oss hvordan livet i Tjuvroa kan ha artet seg når fangsten skulle hentes. Og Tjuvroa var strategisk plassert, med utveier i alle retninger. De valgte kanskje en mørk, regnfull kveld til dette? Foto: AT.