Vi står ved en skogsvei – ved et veidele – på et sted med et rart navn: TJUVROA! Ikke det eneste rare navnet i Sørmarka, forresten. Mange undrer seg ofte over hva alle disse navnene betyr, hvor kommer de fra, hvorfor er stedet kalt nettopp det? Det kan være rene naturnavn, f.eks. Foss eller Abbortjern, og som vi med engang godtar og kan forklare. Og mange ganger finnes navn i tilknytning til veien vi går på og dens beskaffenhet: Kloppa (bro over en bekk) eller Vabakken ved Roås i Ski (der en kunne vade over bekken før broen kom ). Eller Firsprangsletta i Nøstvedtmarka, der hestene endelig kunne legge på sprang etter å ha dratt seg oppover lange, bratte bakker. Stedsnavn oppkalt etter hendelser langs veien er også vanlig, f.eks. Kadettåsen i Krokholmarka, der en kadett var blitt drept under Karl XIIs tilbaketog i 1716.
Mange navn på hytter og husmannsplasser bærer navn som kan fortelle noe om hvordan livet artet seg på stedet: Smerta, Pina, Nøden, Ræva og Skremma. Dette er alle navn som forteller om armod – fattigdom og slit for å overleve.
Men Tjuvroa? Roa = kroken. Tjuv = en tyv. Altså en krok for tyver. Tradisjonen forteller at nettopp her var det at tyvene samlet tyvgodset sitt før videre transport ut av skogen. Og tyvegodset kunne være – ikke bare «gods og gull» – men både levende og døde ting: Før i tiden var det mange husdyr som beitet i skogsområdene og som kunne være fristende for folk som var på søk etter noe å spise eller å få et ekstra dyr på fjøset. Og med litt fantasi forestiller vi oss hvordan livet i Tjuvroa kan ha artet seg når fangsten skulle hentes. Og Tjuvroa var strategisk plassert, med utveier i alle retninger. De valgte kanskje en mørk, regnfull kveld til dette? Foto: AT.