Til riksforsamlingen på Eidsvoll så vel som til senere storting, foregikk valget av de folkevalgte representanter ved indirekte valg. De enkelte prestegjeld valgte under ledelse av presten sine valgmenn, som sammen med amtets øvrige valgmenn kom sammen og valgte amtets representanter.
Til riksforsamlingene på Eidsvoll i 1814 skulle det velges tre representanter fra Akershus, hvorav en fra bondestanden. De fire prestegjeldene i Follo (Ås, Kråkstad, Vestby og Nesodden) valgte sine valgmenn under gudstjenesten 25. februar 1814.
Innledning
1814 ble et svært dramatisk år for Norge, styrt av begivenhetene i Europa. Napoleonstiden gikk mot slutten, da Napoleon led sitt avgjørende nederlag i slaget ved Leipzig i oktober 1813. Stormaktene Russland, Storbritannia og Preussen beslutter under fredsforhandlingene i Kiel januar 1814 at Sverige skal få Norge som belønning for sin innsats i krigen mot Napoleon. Det dansk-norske dobbeltmonarkiet var oppløst etter 434 år, enevoldskongen Kong Fredrik 6. avstår Norge uten å våge kamp og uten å spørre nordmennene.
Denne nyheten ble svært dårlig mottatt i Norge og ansett unnfallende og lite ærefull. At kongen overga sine tro undersåtter i Norge til erkefienden Sverige ble ansett som et stort svik. Nå starter en prosess mot et selvstendig Norge.
Arveprins Christian Fredrik som er norsk stattholder står frem som en leder. I protest mot avståelsen startet han en reisning som snart skulle vokse til en norsk folkebevegelse. Han vil gå imot Kielfreden, erklære Norge som et fritt og selvstendig land, og innsette seg selv som en eneveldig konge begrunnet i arveretten. Men før dette kan settes i verk søkes det råd fra en videre krets av fremtredende menn for å sikre støtte. Og 16. februar holdes et stormannsmøte (notabenemøte) på Eidsvoll Verk med 21 høytstående og fortrolige personer.
Møtet uttalte seg mot prinsens arverett, at valget av konge burde skje med basis i en fri forfatning. En konge skulle være folkevalgt. Christian Fredrik bøyer seg for folkeviljen, og aksepterer dette.
Selvstendighetsarbeidet fortsetter, og etter møtet informerer Christian Fredrik det norske folk om at Prinsen tar makten med tittel av regent som skulle styre landet inntil en folkevalgt forsamling hadde møtt for å gi landet en konstitusjon og velge en konge. Denne forsamlingen skulle tre sammen på Eidsvoll 10. april.
Den 19. februar gikk det ut rundskriv til biskoper, stiftamtmenn og militære sjefer med praktisk informasjon om valgene til den grunnlovgivende forsamling. På en ekstraordinær bededag – 25. februar eller en senere dag, alt etter hvor raskt ordren kunne nå ut – skulle hvert prestegjeld først avlegge ed på å forsvare Norges selvstendighet, og deretter peke ut valgmenn som i sin tur skulle velge representanter til den kommende riksforsamling på Eidsvoll.
Valg av valgmenn i Follo
Så opprant dagen for valg av valgmenn – 25. februar. Etter salmesang, bønner og en kort og oppflammende tale av presten samt opplesing av regentens kunngjøring gikk forsamlingen til selve den politiske handlingen. Den kan deles i tre: Edsavleggelsen, valget og oppsetting av fullmakt.
Eden foregikk ved at presten stilte spørsmålet: «Sværge I at hævde Norges Sælvstendighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?» De fremmøtte skulle da svare i kor med løftede fingre: «Det sværger vi, saasandt hjelp os Gud og hans hellige Ord!». I tillegg måtte «de tilstedeværende Øvrighedspersoner og Embedsmænd, samt 12 af Menighedens agtværdigste Mænd» også bekrefte eden skriftlig.
De fire prestegjeldene i Follo (Ås, Kråkstad, Vestby og Nesodden) skulle nå velge sine to valgmenn hver. I hvert prestegjeld skulle en av valgmennene være bonde.
Valg av valgmenn i Kråkstad prestegjeld
Gudstjenesten fredag 25. februar ble holdt i Kråkstad kirke hvor menigheten valgte Prost Hørbye og bonde Ole Hansen Dahl.
Etter gudstjenesten ble følgende fullmakt (adresse) utarbeidet og undertegnet. En fullmakt som senere skulle overleveres regenten. Bildet viser en minneplakett i Kråkstad kirke.
«Til Norges Regent, Hans Kongelige Høyhed Prinds Christian Frederik!
Vi undertegnede Embedsmænd, Jorddrotter og Brugseyere af Krogstad Præstegjeld Folloug Fogderie, Aggershuus Amt, kiendes herved og paa egne og Menighedens Vegne Vitterlig giøre: at vi, forsamlede udi Krogstad Hovedsogns Kirke Fredagen den 25de Februarii 1814, efter afholdt Gudstjeneste, og efter at have svoret vort Fødeland, det gamle Norge en hellig Eed; have paa Grund af Deres Kongelige Høyheds aabne Brev af 19de dennes og Deres Skrivelse til Biskoppen, ved de fleeste Stemmer udvalgt:
Provst Hørbye, og Bonden Ole Hansen Dahl, til for dette Sogn at møde og stemme ved den berammede Forsamling af Nationens Mænd paa Eidsvold den 10de April førstkommende.
Hvad disse, eller de Mænd, som af dem Amtsvis udnævnes, paa denne almindelige Forsamling i Forening med de øvrige vedtage og bestemme med Hensyn til Landets tilkommende Regjeringsform, skal af os uvægerligen vedtages og efterkommes.
Dets til Bekreftelse have vi underskrevet denne Act.
Krogstad Hovedkirke, den 25de Februarii 1814.
J. Hørbye, Provst og Sognepræst.
M. Hansen. Svend Finstad, I. Pedersen. Webiørn Waal. Jens Opsand. Svend Asper. Peder Berger. Anders Aaraas. Hans Olsen. Ole Hansen. Hans Tomter. Jens Hougen. Otter Langhuus.»
Prost Jens Hørbye d.y.
«Var utvilsomt den betydeligste prest Kråkstad har hatt, og hans virke falt i en meget vanskelig tid i vår historie». Dette er hans ettermæle etter 46 år som Kråkstads sjelesørger, 5 år som kapellan og 41 år som sogneprest.
Han ble født 4.5.1757 på Rødenes Prestegård i Østfold, hvor hans far, Jens d.e., var sogneprest. I 1773 ble Jens d.e. sogneprest i Kråkstad, og de flyttet inn i den delvis uferdige prestegården - som var gjenreist etter brannen i 1771. (Det er den samme prestegården som står der i dag.)
Faren var streng og lærd, og han underviste selv sin sønn, Jens d.y., frem til student- og anneneksamen, da han synes han for ung til å dra til København. Han måtte dog dit for å avlegge eksamen ved Det kongelige universitet. Der sies det at professoren bl.a. ble forbløffet over kandidatens latinkunnskaper.
I 1783 resignerte faren fra stillingen som sogneprest og overlot kallet til sin sønn, Jens d.y., som da hadde vært kapellan hos ham i 5 år. Menigheten ønsket ham til stillingen og han måtte selv dra til København for tale sin sak. Han ble utnevnt. Betingelsene fra faren var at han skulle underholde hele familien, som bestod av foreldrene, 5 tanter og 3 søstre! Store bidrag fra menigheten gjorde at han klarte utfordringen. Han ble raskt en meget anerkjent prest, og ble allerede i 1798 valgt til prost. Bispevisitaser forteller om en meget dyktig prest, som preket og katekiserte til «megen oppbyggelse», og ungdommen syntes opplyst! Hørbye arbeidet meget for skolen, han så viktigheten av gode skoleholdere og arbeidet for å få de beste til Kråkstad. Også konfirmasjonsforberedelser krevde meget av ham.
En prests arbeid var i den tiden meget omfattende. Han var f.eks. en selvskreven leder for fattigkommisjonen, med rett til å utligne fattigskatten. Nytt den gang var at hvert distrikt skulle sørge for sine fattige, sette dem bort i legd, sørge for inntekter til deres underhold, og sørge for innkjøp og fordeling av matkorn og såkorn i uårene. Hørbye sørget bl.a. for å søke Kongen i de harde årene etter 1780. I 1782 fikk de 100 daler, vesentlig til fordeling av såkorn til husmennene. Året etter kom en gave på 27,5 tonn havre fra Kongen. I 1804 fikk Hørbye innkjøpt lokale til kornmagasin for bygda (det gamle kanonhuset ved Ski kirke).
Da Selskapet for Norges Vel ble stiftet i 1809, ble Hørbye nestleder for underavdelingen i Follo. C.M. Falsen var leder. Deres viktigste oppgave var å skaffe penger til et eget universitet i Norge.
Jens Hørbye d.y. giftet seg i 1784 med jomfru Christiane Johanne Green. De fikk 4 barn. Han døde 11. januar 1825 og er gravlagt på Kråkstad kirkegård.
Bonde Ole Hansen Dahl
Han (også kalt Ole Hansen Haga) ble født på Haga gård (straks nord for Kråkstad stasjon) i 1755, som sønn av Hans Olsen Haga og Berte Olsdatter. Faren eide også to Midtsem-gårder (nabogårder), og døde i 1765 som en meget holden mann. Enken beholdt gården til 1788, da hun solgte den til sønnen, Ole Hansen. Ole var gift 3 ganger. Først, i 1777 med enke Helene Marie Olsdatter Tomter, datter av kirkeeier Ole Nordby på Tomter og enke etter Hans Jaer. Ole fikk med henne både gården Tomter og ble eier av kirkene i Kråkstad og Ski.
Ole giftet seg annen gang i 1787 med jomfru Ager Fredriksdatter Kraft på Løken søndre. Med henne fikk han 3 barn, Christiane, Holm og Hans. Ager døde da den minste ble født i 1799. Ole giftet seg 3. gang i 1800 med enke Anne Marie Christophersdatter – det var også hennes 3. ekteskap. I 1805 kjøpte Ole gården Dal i Ski annexsogn og flyttet dit, og kalles derfor Ole Hansen Dahl. Han eide også gården Rud i Kråkstad. Ole Hansen overlot eiendomsretten til Kråkstad kirke til slektningen, Sven Syversen Midtsem – som eide kirken ved den store kirkebrannen i 1801- men beholdt selv Ski kirke da han flyttet til Dal gård. Ski kirke ble i hans og senere, sønnen Holms, eie til 1854. Da er det Kråkstad herred som overtar kirken.
Ole Hansen var en svært aktiv mann i Kråkstad hele sitt liv. Foruten å bli valgmann til riksforsamlingen i 1814, ble han også valgmann til det overordentlige Storting i 1815. Samme år var han med i en stor aksjon mot «ungdommens lettsind, fyll og ryggesløse levnet». De fleste bønder i sognet ble med i en tinglyst overenskomst. (Det kan også bemerkes at Ole Hansen Dahl og prost Jens Hørbye var de to største skatteyterne i Kråkstad).
I 1821 døde Ole Hansen Dahl på Dal gård i Ski. Etter eget ønske ble han begravet på Kråkstad kirkegård.
Valgmenn fra Akershus
I Akershus amt ble valget av utsendinger til riksforsamlingen holdt på Ellingsrud gård i Aker prestegjeld den 17. mars. Der ble kammerherre Peder Anker fra Bogstad i Aker, sorenskriver Christian Magnus Falsen fra Ås og bonde Christian Christiansen Kollerud fra Hemnes i Høland valgt til å representere Akershus på Eidsvoll.
Se mer: Follominne 2013, Follo i 1814 – hva skjedde? Av Elin Aas, Guri Vallevik Håbjørg og Bjørn Egil Jensen.