Vardehaug ligger på Haugerjordet ved foten av Vardåsen sørvest for Ski sykehus. Vi finner mange automatisk fredede kulturminner i Ski og flere av dem er i nærheten av Vardehaug. Gravfeltet befinner seg i et viktig historisk landskap. Gjenstandsfunn fra steinalderen og spor etter tidlig bosetting, gravminner og skålgroper fra bronse- og jernalder finnes i området.

Skiraet ble dannet ved slutten av siste istid og vi finner flere slike morenerygger i Ski og nabobygdene. Siden havnivået var 200 meter høyere enn i dag, er det på disse tørre morenene at den første bosettingen fant sted. I Ski ble urgården Sander etablert her for ca 5000 år siden. Senere ble såkalte sentrumsgårder skilt ut fra opphavsgården blant annet en gård ved navn Hauger som lå rett nord for raet ved foten av Vardåsen. Dette skjedde antakelig i eldre jernalder ca 300 år e.kr. Det store gravfeltet vi i dag kaller Vardehaug må ha tilhørt Hauger, men av gården finnes det ikke noe igjen. 

Vardehaug-feltet ble første gang registrert i 1953 og på nytt i 1978. Området var da i privat eie, men ble senere kjøpt av kommunen og regulert til «spesialområde bevaring». Området ble registrert som kulturminne i 1970. I 1978 ble det registrert ti gravhauger og to rester av gravhauger. I dag er det åtte intakte hauger. Lave voller er det som er igjen av to hauger, og en fremstår som en flat forhøyning. De største haugene har en diameter på 25 meter og er tre-fire meter høye. Det skal også ha stått to bautasteiner på feltet. Skikken med bautasteiner er kjent fra hele jernalderen og har enten vært reist på hauger eller for å markere graver uten haug eller røys.

Ingen av gravene er undersøkt, og ingen funn er gjort som kan bestemme alder. Størrelse og form gir imidlertid en pekepinn om alder. I eldre jernalder var gravene relativt lave mens det i yngre jernalder var vanlig med toppede hauger. Den varierende formen på haugene her tyder på at feltet har vært benyttet som gravplass gjennom hele jernalderen.

Ski Historielag har siden stiftelsen vist interesse for å rydde feltet, men først i 2005 ble det tatt skikkelig tak i arbeidet etter initiativ fra Svein Risdahl. Feltet var da fullstendig gjengrodd og ikke særlig presentabelt. Et stort dugnadsarbeid ble satt i gang våren 2006. Foreninger, Ski skole, kommunen, fylket og enkeltpersoner bidro til å gjøre feltet synlig og presentabelt. Hver vår gjøres en ryddedugnad der Ski skoles fjerdeklassinger deltar. Videre vedlikehold er sikret gjennom en samarbeidsavtale mellom fylket, kommunen og historielaget. Fylket satt høsten 2009 opp en informasjonstavle på feltet som ble høytidelig avduket 1. juni 2010.
Foto Kjell Haug.

Les mer: Kalender 2011.

Ski kommune er rik på automatisk fredede kulturminner. De fleste er konsentrert langs moreneryggene (raene) som ble dannet ved slutten av den seneste istiden, for 11-12 000 år siden. Langs Skimorenen ligger gravhaugene som «perler på en snor», og de spesielle helleristningene som kalles skålgrop er alle funnet i nærheten av raet. Ski kirke fra ca. 1150 ligger også her. Morenen ble dannet på slutten av istiden ved at smeltevannet fra breen førte med seg enorme menger med stein og grus som ble lagt igjen ved iskanten. Fra tid til annen stoppet issmeltingen opp, og iskanten rykket kanskje noe frem igjen og bygget opp de store moreneryggene som finnes på mange steder i distriktet. Ski-morenen er særlig fremtredende, men også i Ås-Kråkstad-området finnes tilsvarende landskapsformer. Ettersom landet hevet seg da isen forsvant (havnivået var mer enn 200 meter høyere enn i dag ved slutten av istiden) ble den tørre, sandholdige marken på toppen av raet stedet for den første permanente bosetting i området. I Ski ble urgården (opphavsgården) Sander etablert her, antagelig i yngre steinalder for mer enn 5000 år siden. Senere ble såkalte sentrumsgårder skilt ut fra opphavsgården, og den som har interesse for denne artikkel ble kalt Hauger, og lå rett nord for raet, ved foten av Vardåsen, hvor Ski sykehus ligger i dag. Dette skjedde omkring år 300 e.Kr. altså i eldre jernalder. I dette området ligger det et stort gravhaugfelt som vi har kalt «Vardehaug» som sikkert har tilhørt Hauger. Av gården Hauger finnes ikke noe igjen, restene av den ble slått sammen med Vestre Sander på 1800-tallet, men navnet er bevart ved at boligfeltet som har oppstått i senere tid kalles Haugerjordet, og veiene har Hauger i navnet. Bilde viser da gravhaugene ble synlige (Foto Elin Buene, Ski kommune).

Vardehaug
Gravhaugfeltet ligger som nevnt ved foten av Vardåsen, syd-øst for Ski sykehus. Det har vært kjent lenge, men ble første gang registrert i 1953 av Elisabeth Skjelsvik, og senere på nytt i 1978. Området var da i privat eie, men det var regulert som kulturminne i 1970, og mesteparten ble ervervet av kommunen senere, og regulert til spesialområde bevaring. I 1978 ble det registrert 10 gravhauger og 2 rester av hauger, men da ny registrering ble foretatt i 2006 ble det bare funnet igjen 10 hauger, hvorav 2 bare var deler av hauger. To mulige bautasteiner som var observert i 1978 lot seg ikke gjenfinne i 2006. Medlemmer av det forholdsvis nystartede Ski historielag begynte å rydde området i slutten av 1970-årene, men arbeidet ble avbrutt pga. andre oppgaver. I 2005 tok lagets æresmedlem Svein Risdal, som i mange år hadde arbeidet med å gjøre steinalderfunnet på Stunner kjent, initiativ for å få Vardehauggravene bokstavelig talt frem i lyset. Området hadde i mellomtiden nemlig grodd sterkt igjen og var ikke særlig presentabelt. Han fikk gehør i styret for dette, og det ble søkt om bidrag fra Sparebankstiftelsen DnBNOR til å sette i gang rydding av feltet. Lille juleaften 2005 fikk historielaget melding om at det var tildelt en betydelig sum til formålet. Et av kriteriene for å få bidrag av fondet er at det skal kunne medvirke til å lære ungdom om sitt hjemsteds historiske røtter. Her kommer Vardehaugs beliggenhet inn i bildet, feltet ligger bare 4–500 meter fra Ski barneskole og Ski ungdomsskole, og en mye brukt turvei og skiløype går rett forbi. Presentasjon av dette kulturminnet ved rydding og skilting vil derfor være til glede for både barn og voksne.

Dugnadsarbeidet
Våren 2006 ble det organisert en stor dugnadsaksjon for å fjerne uønsket vegetasjon og avfall fra området. Det var i mellomtiden etablert kontakt mellom Ski historielag, Ski kommune ved kulturavdelingen og kommuneskogene, Akershus fylkeskommune som arkeologisk faginstans og, ikke minst, Ski barneskole hvor 4. årstrinn hadde adoptert Vardehaug som sitt kulturminne. Dette var også et ledd i prosjektet «den kulturelle skolesekken», og meningen er at prosjektet videreføres til neste års fjerde-klassinger. På den store dugnadsdagen 20 juni 2006 deltok ca. 50 elever, 4–5 lærere, ca. 40 voksne fra historielaget, Rotary, Kiwanis, interesserte naboer og enkeltpersoner. Det var utrolig hvor mye som ble gjort på den dagen, men noen av de voksne måtte fortsette i flere dager utover sommeren. Fylkesarkeologene bestemte hvilke store trær som skulle stå og hva som skulle fjernes, kommunens sakkyndige felte trær, mens store og små ellers kuttet busker og kratt og dro kvist og kvast frem til anviste plasser for bortkjøring. Bygdekvinnelaget i Ski bidro med servering av suppe, vafler og kaffe. Ryddedugnadene ble gjentatt i de to påfølgende år, men i mindre målestokk fordi hovedjobben ble gjort første gang. For å sikre at området holdes i orden er det inngått en avtale mellom Akershus fylkeskommune, Ski kommune og Ski historielag om fremtidig vedlikehold, med klart definerte oppgaver og ansvarsområder. Avtalen gjelder foreløpig i 10 år, med mulighet for fornyelse.

Kunnskapsformidling
Et vesentlig poeng med Vardehaugprosjektet har vært å bibringe elevene ved Ski skole og andre skoler i Ski kjennskap til fortiden. Det har derfor vært holdt flere samlinger på stedet for elevene, med kunnskapsformidling ved medlemmer av Ski historielag og av «profesjonelle» historiefortellere. Elevene har også arbeidet med stoffet ved å tegne, fotografere og skrive om det de har opplevd. Det har vært en fryd å se med hvilken interesse barna har tatt imot impulser, hvordan de har stilt relevante spørsmål, og med hvilken iver de har deltatt i dugnadsarbeidet. Prosjektet er ennå ikke fullført, det har tatt tid å få på plass opplysningsskiltene på området, men de er forhåpentligvis på plass høsten 2008 eller senest våren 2009. Bilde viser Lise Grimnes forteller sagn fra Vikingtiden (Foto Per A. Krogstie).