Waldemarhøy regnes som den første virkelige villaen som ble bygd i stasjonsbyen Ski og er bygd på en tomt utparsellert fra Kapell-Sander i 1888. Boligen ble ført opp 1889 av doktor Georg Juell Klouman (1851-1906), som var distrikts-, jernbane- og kommunelege i Kråkstad og Ski 1883-1906. Han var gift med comtesse Johanne "Jonna" Alma Ulrica Bernstorff, av høy dansk adelig byrd. Hun hadde rømt fra sitt adelige opphav på godset Kattrup på Jylland og giftet seg hemmelig i 1885. De hadde i 1900 to døtre på 11 og 14 år. Disse gikk på skole i Kristiania og var følgelig av Skis første pendlere. "Jonna" følte seg aldri hjemme i Skibyen, og da mannen døde i 1906, flyttet hun til sine voksne døtre i utlandet. Tretti år senere ble hun gravlagt ved siden av sin Georg på Ski kirkegård.

På toppen av Skimorenen, noen hundre meter nord for Ski stasjon, ligger Waldemarhøy bygde- og kultursenter. Her finner vi den opprinnelige villaen, oppført i dragestil, samt Ustvedthuset og et stabbur. Og på tunet står kommunens tusenårstre.  Bildet viser aldemarhøy bygde- og kultursenter i Ski.

På historisk grunn
Senteret ligger virkelig på historisk grunn. De nære omgivelsene avspeiler det meste av Skis historie gjennom tidene. Den mektige moreneryggen som isen la igjen, ble tilholdsstedet for de første bofaste menneskene som tok til å dyrke jorda. Her lå urgården Sander som senere ble delt i flere gårder. Langs moreneryggen, og på begge sider av denne, er det funnet en form for helleristninger som kalles skålgroper. Dette er grunne groper hugget inn i steinheller eller svaberg, og de skriver seg fra bronsealderen for ca. 3000 år siden. En skålgropstein fra gården Myrer er, med tillatelse fra Oldsaksamlingen, flyttet til Waldemarhøy. Videre finner vi gravrøyser og gravhauger fra tiden etter vår tidsregnings begynnelse og frem til vikingtiden. På Waldemarhøy er det to gravhauger, hvorav den som ligger øst for husene er spesielt imponerende.

Ski kirke, den gamle steinkirken fra slutten av 1100-tallet, ligger et par kilometer lenger øst. Gården Kapell-Sander, som tomten til Waldemarhøy er skilt ut fra, er nevnt i biskop Jens Nilssøns visitasreise fra 1594. Det sto da et lite trekapell der. Stedet ble også kalt Tingstadir eller Tingsander, noe som tyder på at det har vært et tingsted og kanskje et slags senter i bygda. Det flotte steingjerdet nedenfor eiendommen viser hvor den gamle veien mellom Skisjordet i Nordby og skysstasjonen på Kontra gikk. På Kontra, ved Ski kirke, var det senere både gjestgiveri, klokkerbolig og skole. På nedsiden av steingjerdet har Ski hagelag en samling av historiske stauder. Bildet viser jernaldergrav på Waldemarhøy.

Waldemarhøy ligger på kanten av den dype jernbaneskjæringen som ble gravd ut da Smålensbanen ble ført frem i 1870-årene og la grunnlaget for utviklingen av Ski fra bondeland til et samferdsels, håndverks- og handelssentrum.

Villaen, Ustvedthuset og stabburet
Villaen ble bygd i 1889 som bolig og kontor for den første faste legen i bygda, jernbane- og kommunelege Georg Juell Klouman. Den ble oppført i den norske varianten av den da så vanlige sveitserstilen, nemlig dragestilen, som tok opp i seg elementer av norsk byggeskikk. Dette var den første villaen som ble bygget på østsiden av jernbanelinjen. Tomten var på hele 15 mål og innbefattet et skogholt og en dam som var anlagt for å skaffe vann til jernbanens lokomotiver. Huset er bygget i laftet tømmer i T-form, med en hoveddel i to etasjer med utkraget 2. etasje, og en sidedel i halvannen etasje. Samlet grunnflate er ca. 160 kvm., så med to etasjer og full kjeller under hele huset skulle det være god plass til doktoren og hans familie, selv om han også hadde sitt kontor der. På eiendommen var det opprinnelig også en stall for doktorens skyss- og ridehester, og en «peisestue» i tømmer. Disse to bygningene er for lengst revet. I en periode bodde forøvrig originalen «den glade murer» i peisestuen. Bildet viser spisestuen på Waldemarhøy ca. 1900.

Ustvedthuset er det gamle våningshuset fra gården Vestre Ustvedt i Ski. Dette ble i 1977 gitt som gave til det da bare tre år gamle Ski historielag av gårdens eiere Bjørg og Richard Mellegård på den betingelse at huset ble flyttet til et annet sted innen Ski kommune. Den tidligste delen av huset er fra ca. år 1740, og således en av de eldste bevarte trebygninger i Ski. Etter en lang og møysommelig prosess, med stor dugnadsinnsats fra historielagets medlemmer, solid kommunal bistand og faglig hjelp fra Riksantikvaren og byggmester Audum på Follo museum, ble Ustvedthuset gjenreist på Waldemarhøy. Det sto ferdig i 1985. Huset eies nå av Ski kommune. I huset har flere kulturorganisasjoner, deriblant Ski historielag, Ski husflidslag og Ski malerklubb sine tilholdssteder. Bildet viser Waldemarhøy sett fra øst omkring 1920. «Peisestuen» og stallen i forgrunnen.

Stabburet er et tradisjonelt norsk stabbur, bygd på slutten av 1800-tallet. Det ble gitt som gave av Anne Eli Dyvik og er fra Ellingsrud gård i Ski. Det ble flyttet i hel tilstand og satt på plass med en kranbil i 1994.

Den første eier – Doktor Klouman og hans familie
Georg Juell Klouman var født i 1851 og utdannet seg til lege. Han ble ansatt som jernbanelege og kommunelege i Kråkstad herred i 1882. Villaen fikk han bygget i 1889. Hvor han og familien bodde før den tid vites ikke. Han fikk etter hvert utvidet sitt embetsområde, og det dekket til slutt hele 5 prestegjeld. Dr. Klouman var stadig på farten, og de mange og lange reisene med hesteskyss på dårlige veier må ha tært på kreftene. Han skal ha vært en meget avholdt lege. Da han døde i 1906, bare 55 år gammel, sto disse minneord i Lægeforeningens tidsskrift:

Han hadde en meget stor praksis med uavladelige reiser rundt i distriktet både dag og natt. Med matro og nattero var det smått bevendt, og dog gikk han ikke trett. Men han satte sine krefter på en hård prøve. Klouman hadde den lykkelige evne å kunne holde motet oppe hos sine syke, og oppkvikke dem. Hans lyse, freidige sinn og hans lune, til dels spøkende samtale med dem var aldri uten virkning. Han hadde ikke alene sine pasienters hengivenhet, men også deres fulle tillit.

I sannhet et godt ettermæle for en lege. Jonna Alma Ulrica Bernstorff, født i 1854, var av fornem dansk adelsslekt. Hun skal ha truffet Georg Klouman mens han var lege ved et sanatorium i Balestrand og hun var på sommerbesøk i Norge. De ble glad i hverandre, men hennes familie syntes ikke denne norske doktoren var god nok, selv om hans far Frederik Laurentius Klouman var generalmajor og kommandant på Bergenhus festning. Hun trosset sine foreldre, giftet seg med sin Georg i 1885 og dro til Norge og Ski. Dr. Klouman møtte aldri sine svigerforeldre, men parets barn besøkte ofte sine besteforeldre på deres gods ved Jyderup på Sjælland. Bildet viser Georg Juell Klouman og Joanne Alma Ulrica ca 1890. 

Ekteparet Klouman fikk tre barn. Jonna Ulrica (Pus) ble født i 1886. Tre år senere kom tvillingene Alma Henriette Adeline og Else Marie Fredrikke. Alma Henriette døde imidlertid allerede i 1893, bare vel fire år gammel. Bildet fra 1894 viser de to døtrene til ekteparet Klouman som vokste opp på Waldemarhøy. Til venstre ser vi Jonna Ulrica og til høyre Else Marie Fredrikke Klouman. Jonna var eldst. Hun blei ei svært gammel dame og døde høsten 1982 i den Haag i Nederland 96 år gammel. Else utdannet seg til sykepleier. Hun døde i Sveits i 1964, nær 75 år gammel.

På Ski kirkegård, rett utenfor kirkedøren, er det tre graver. Alma Henriette Adeline Klouman ble begravet der i 1893, hennes far i 1906, og fru Jonna Alma Ulrica, som forlot Norge etter mannens død sammen med sine to døtre, ble etter eget ønske stedt til hvile ved siden av sin mann og yngste datter. Hun døde i Sveits i 1934, 80 år gammel. På de tre liggende gravstenene står følgende inskripsjoner: Velsignet er hendes minde (Alma), Gud er kjærlighet (Georg Klouman) og Vær tro indtil døden så vil jeg gi deg livsens krone (Jonna Klouman).

Senere eiere
Da fru Klouman forlot Norge i 1906, ble Waldemarhøy solgt til Lars Samuelsen. I skjøtet fantes en klausul om «ret for Kapellsander til fedrift med mer». I 1916 solgte Samuelsens enke eiendommen til materialforvalter i Norges Fyrvesen, Ludvig Wiersholm, som bodde der til 1929. Tidligere sogneprest Rolf Wiersholm har fortalt om sin oppvekst på Waldemarhøy. Han forteller om en lykkelig barndom i det store, praktfulle huset og den fantastiske hagen med all frukten, om trærne på eiendommen, om Kapelldammen med småabbor, om selskapeligheten, om interiøret i hovedhuset, om «peisestuen» som var navnet på en tømmerhytte på eiendommen, og om de «hemmelige» stedene i hagen og i skogen.
I tiden som fulgte hadde Waldmarhøy flere eiere og ble anvendt til ulike formål, blant annet var det kontor for kommunens «Fattigkasse» der. Den siste eieren før Ski kommune overtok stedet i 1964, hadde hugget mye av skogen. Fra nå av ble eiendommen benyttet som sosialboliger for en rekke familier. Under denne perioden forfalt stedet sterkt som følge av manglende oppfølging og dårlig vedlikehold.

Navn og skrivemåte
Det skal vel ikke mye fantasi til for å forbinde eiendommens navn med fru Kloumans danske opprinnelse. De danske kongene med navnet Valdemar er ruvende navn i dansk historie, men om det er Valdemar den Store, hans sønn Valdemar Seier, eller den noe senere Valdemar Atterdag som er oppkalt, vites ikke. Det er i alle fall sikkert at navnet opprinnelig ble skrevet Valdemarhøi. Varianten Valdemarshøi er også registrert. I et oppmålingskart fra 1929 ble navnet skrevet med y. I en auksjonsannonse i 1919 ble Waldemarhøi skrevet med W, og slik ble navnet også skrevet i 1939. Da Ski kommune og Ski historielag korresponderte om kultursenteret i 1970- og 1980-årene, skrev begge parter Waldemarhøy, og det er denne skrivemåten som later til å ha festet seg.

Kultursenteret
Tanken om å opprette et kultursenter på Waldemarhøy oppsto i Ski historielag i 1977, da laget hadde fått Ustvedthuset og måtte finne et sted å sette det opp igjen innen kommunens grenser. Waldemarhøy pekte seg raskt ut som det ideelle sted, hvis man samtidig kunne få restaurert hovedbygningen. Både huset og eiendommen var i kommunens eie, og historielaget henvendte seg i februar 1978 til kommunen og foreslo at Waldemarhøy skulle reguleres til spesialområde, brukes til kultursenter og gi plass for Ustvedthuset. Klara Auestad på Kapellsander, medlem av lagets styre og landskapsarkitekt, utarbeidet et skisseforslag til utnyttelse av området. Hun fikk laget en modell, hvor det i tillegg til husene var vist plass til et amfiteater og et arboretum, som er en samling av ulike tresorter, hvorav det allerede fantes et tjuetall arter på stedet. Saken trakk imidlertid ut, idet det også var andre planer i det politiske miljøet. Det skulle nemlig finnes en sentral tomt til den nye kirken som skulle bygges i Ski sentrum, og mange så på Waldemarhøy som en høyst aktuell kirketomt. Det tok nesten tre år å ta en bestemmelse om hvor kirken skulle ligge. Høsten 1982 ble det endelig truffet et vedtak om at kirken skulle bygges i Birkelunden, og utviklingen av kultursenteret på Waldemarhøy kunne starte.

I dag er det et utall av aktiviteter på området, selv om ikke alle planene er realisert. Storsalen i villaen er mye brukt til lagsmøter, intimkonserter og andre kulturaktiviteter. I tillegg fikk kulturetaten i kommunen sine kontorer i annen etasje, hvor de holdt til frem til omorganiseringen av kommuneadministrasjonen i 2003, da andre kommunale kontorer flyttet inn i en del av bygningen.

På Waldemarhøydagene to ganger i året er det et mangfold av aktiviteter på området, men de vakre omgivelsene er også velegnet for ro og meditasjon i hverdagen. Stedet må kunne kalles en grønn perle og et pusterom i et stadig mer hektisk Ski sentrum.