Eldre former av navnet: Bilsþueit 1400, Bildtzued 1575, Biltved 1723, Bieltvedt ca 1900.
Første ledd av navnet har sannsynligvis vært brukt som tilnavn på en mann. Annet ledd þveidt (nyrydning). Altså ”mannen Bildrs nyrydning”. 

Gården fikk i 1839 nytt gårdsnummer 67 bruksnummer 1, skyld 3 daler og 12 ort, og revidert skyld i 1886 satt til 5,98 mark.

Gården var kirkegods og hørte i middelalderen til St. Halvardskirken i Oslo. Ble ved den nye kirkeordningen 1537 ”overlatt tempelvokteren” («reditus aditui»); altså tillagt klokkeren. Forblev kirkegods til 1835 da brukeren Svend Jensen fikk kongelig skjøte på den for 450 spd. med følgende kondisjoner: «Hvadenten dens skyld ved en ny matrikulering i riket forøvrig blir forminsket, blir at utrede i årlig jordavgift foruten 5 lispund havremel in natura endvidere 6 skjepper 3 3/4 fjerdingskar bygg, hvilket bygg beregnes i penge for hvert år efter middeltallet av de siste 10 års capitultakst».

1719 fikk Christopher Tore(r)sen bygselbrev på gården. Han kjøpte 1734 gården Rud, og Johannes Pedersen (Rud) fikk bygselbrev på Biltvet. Etter hans død 1737 fikk Jens Olsen Tømt bygselbrev, og gården har siden fulgt denne ætten (Biltvet-Sørum-Tømt-Rådim).

Jens Olsenvar sønn av Ole Hansen Haugen, som 1728 hadde kjøpt Tømt. Var gift med Anne Olsdtr. fra Rud, enke efter Joen Simensen Rud.

Han eide også begge Tømtgårdene. Var gift 2 ganger:
1) Anne Olsdtr. Rud. 1 datter: Olaug Jensdtr., gift med Jens Svendsen Sørum.
2)Anne Marie Christophersdtr. Nøkleby. 1 sønn: Christopher Jensen, døde 6½ år.

Jens Olsen var en meget rik mann; døde 1795. Enken blev gift med Daniel Fredrik Olsen Vegger, og etter hans død med Ole Hansen Haga,  død 1834.
 
Hovedbygningen vinteren 1940-41

Etter Jens Olsen overtok dattersønnen Svend Jensen Sørum den ene Tømtgården, samtidig som han fikk bygselbrev på Biltvet. 1802 arvet han også den andre Tømtgården, så nå var de tre gårdene samlet på én hånd. Gift 1785 med enke Helene Christophersdtr. Nøkleby, som før hadde vært gift med Vebjørn Jørgensen Bjerke. 4 barn:
1. Olea Svendsdtr., f. 1786, gift med Rasmus Olsen Rådim,
2. Kirstine Svendsdtr., f. 1788, ugift, kjøpte Biltvet, døde 1837,
3. Johanne Svendsdtr., f. 1790, gift, to barn 1) Svend og 2) Anders Ski,
4. Andreas, død som barn.

Som nevnt ovenfor fikk Svend Jensen kongelig skjøte på gården i 1835. Han overdrar den til sin datter Kirstine. Etter hennes død kjøper søsteren Johanne Svendsdtr. Skigården. Etter hennes død ble gården i 1871 solgt til Rasmus Olsen Rådim (sønnesønn til ovennevnte Rasmus Olsen). Da dennes far Ole Rasmussen Rådim døde i 1874, overtok Rasmus Olsen Rådim  odelsgården Rådim, og hans stemorMarie Olsdtr., flyttet til Biltvet, som hun fikk skjøte på 1886.

Sønnen Anton Biltvet overtok gården 1907; gift med Karen Rud, Ski.

Anton Bieltvedt døde 1936 og Karen Bieltvedt 1969. De fikk 5 barn:
1. Ole Anton Bieltvedt f. 1906 (tannlege)
2. Johannes Bieltvedt f. 1907 (landbruksutdannet, bonde)
3. Arne Kristoffer Bieltvedt f. 1910 (teknisk ingeniør)
4. Ingrid Johanne Bieltvedt f. 1912 (kontordame i Kråkstad [til 1964] og Ski komm)
5. Aslaug Marie Bieltvedt f. 1916 (organist, død 1950)Etter Anton Bieltvedts død i 1936 drev hans enke Karen gården til 1938 da hun overdro gården til sin sønn Johannes. Johannes Bieltvedt ble i 1936 revisor i Kråkstad og Ski Sparebank og fram til 1948. Han ble valgt til ordfører i Kråkstad kommune; - et verv han hadde i 16 år.

Bryggerhuset i 1955

Johannes Bieltvedt giftet seg i 1938 med Ingegerd Five f. 1908, fra Ski. Deres 3 barn:
1. Kari Bieltvedt f. 1940 (lærer, gift)
2. Tor Johannes Bieltvedt f. 1943 (sivilagronom, gift)
3. Ivar Bieltvedt f. 1949 (filolog, gift)

Johannes Bieltvedt drev gården til 1975, da han overdro den til sønnen Tor Johannes Bieltvedt som ved siden av fast stilling i Fellesmeieriet drev gården videre. I 1975 gift med Sigrid Liv Roalkvam fra Suldal. Deres 3 barn:
1. Tor HåvardBieltvedt f. 1976 (dataingeniør)
2. Lars Erik Bieltvedt f. 1979 (bygningsingeniør)
3. Sveinung Bieltvedt f. 1985 (flymotoringeniør)

Gårdens størrelse er 160 da innmark med to skogstykker, ca 80 da i nærheten av Langetjern og ca 200 da av Vien skog i Hobøl.
Jordsmonnet er i alt vesentlig leirmoer. Hele eiendommen er systematisk grøftet. Innmarka godt samlet og godt egnet for maskinbruk. Eiendommen grenser i vest mot Rådim nordre, i nord og øst til nedre Tømts innmark og øvre Tømts skog og i sør mot
Ruud.

Over eiendommen går den gamle kongeveien som førte fra Oslo til Sverige, og som Karl den 12. benyttet da han måtte trekke seg tilbake etter mislykket forsøk på å ta Akershus festning i 1716.

Gårdens bebyggelse er plassert i en firkant rundt et gårdstun med innkjøring mot sørvest. Utveien som går forbi Ruud og Østby til Tomterveien er ca 600 meter.

Hovedbygningen som er oppført i laftet tømmer, ble bygget ca 1890 med full restaurering og isolasjon 1977-78. Bryggerhus med vedskjul, hønehus, likeså et rum med murt bakerovn med plass for 30 brød, og videre to rom for tjenestefolk. Stabbur fra ca 1900, vognskjul fra 1918, samme årstall potetkjeller som ligger utenfor gårdstunet. Låven med stall, grisehus og fjøs brant helt ned etter lynnedslag sommeren 1961. Gjenreisningen begynte straks etter, og en moderne driftsbygning i mur og betong sto ferdig i 1962. Her er det fjøs, melkerom og vaskerom, innebygd silo, lutekar, kalverom, garasje, korntørke og nye siloer.

I 1980 ble det oppført et tilbygg til driftsbygningen ca 75 m2bingefjøs med spaltegulv egnet for foringsdyr og kjøttproduksjon. Gårdsdriften var allsidig med melkeproduksjon helt fram til 199?

Skogen har ikke betydd noe vesentlig for gården, men av og til noe rotsalg av tømmer. Det var som regel vanskelige driftsforhold. En var helt avhengig av at  Viendalen frøs til med barfrost før snøen kom. I alle tilfeller var det nødvendig med mye slitsomt veiarbeide, for det var hestekjøring den gangen.

I 1973-1974 gikk skogeierne i dette området sammen om å bygge vinterbilvei til Vientjern og traktorvei til Gørjetjern, så man har i dag mulighet for en helt annen skogskjøtsel.
Til Vien skog hører også en torvmose. I 1918 ble mosen bortbygslet for 50 år med formål å stikke torv som skulle rives og brukes til strø i fjøs og stall. Ca 20 bønder var med på foretagendet og skapte liv og virksomhet i dette øde skogstrøket.

Disse skogområdene ble også fra gammelt av brukt som sambeite for hest og ungdyr. Tomterveien var da stengt med grinder ved Bilit og Stokstad i Tomter. Den nye gjerdeloven fra 1961 vanskeliggjorde denne beiteretten, og man gikk over til mer intensiv foring.