Ved alle punktene er det satt opp tavler med detaljert beskrivelse.
Stien er 5 km. lang og ligger i vakkert og lett turterreng. I tillegg til postene som er vist på kartet, vil du også finne poster med plakater fra Det Norske Skogselskap. Disse har informasjon om dyreliv, vegetasjon og skogskjøtsel.
HEBEKKSKOGEN BARNEHAGE eller DAGBO
Stien begynner ved disse stedene.
KRINGSJÅ.
Før 1920 het stedet Bollerud og var husmannsplass til begynnelsen av 1900. Bebodd til ca.1950. Ca. 1920 ble det her bygd en villa, og stedet ble omdøpt til Kringsjå. Villaen med en nærliggende som merbolig ble i 1973 brent ned under en brannøvelse utført av Ski brannvesen. Restene etter husene samt den tidligere plassen ble deretter helt jevnet med jorden. Denne plassen er den som i vår tid urettmessig har gitt navn til Bollerudåsen.
HEBEKKMÅSAN.
Opprinnelig et tjern som tørket inn og ble til torvmyr. Da Hebekkøya ble formet, ble havvann avstengt på grunn av fjell og israndavsetninger. Her ble det en sump eller et tjern som under boreal tid (9 000 - 8 000 år før vår tid) tørket inn. Området ble overvokst med furuskog som vi i dag finner stubbene etter nær bunnen av nåværende myr. Slike borealestubblag av furu finnes kun i de høyestliggende myrer i Ski. Subatlantisk tid, som vi fortsatt befinner oss i, var preget av kjølig og fuktig klima. Hebekkmåsan ble igjen myr hvor planter gjennom denne perioden er blitt nedbrutt til organisk materiale. På grunn av dette har myra vokst i høyden. I dag er plantene avhengig av regnvann. Dette har gjort Hebekkmåsan til en næringsfattig myr, noe som vi igjen ser på floraen. Torv er en ressurs. Fra 1903 har Nordby-bøndene hatt bruksrett på deler av myra som de utnyttet til stikking av torv. Mange torvhytter ble oppført her, og takene på disse var populære solplasser når vårsola varmet. Myra ble derfor populært kalt for Fattigmanns-Finse. I dag er hyttene borte.
RADIOSTASJONEN.
Egentlig Ski Mottaker- og Målestasjon. Ski mottaker- og målestasjon, som populært bare kalles Radiostasjonen, ble i 1939 flyttet hit fra Fornebu på grunn av flyplassutvidelser der. Som en kuriositet kan nevnes at Radiostasjonen, som den første i den vestlige verden, registrerte melding fra romfarer Titov ombord i Sputnik 2. Datoen var 7. august 1962, og meldingen lød «dette er ørnen».
ISRANDAVSETNING.
Morenerygg dannet under siste istid for ca. 10 000 år siden. En markant israndavsetning som strekker seg fra Ski mottaker og målestasjon vestover mot Nordbyåsen i Ås. De første tusen årene etter istiden hevet landet seg med 8-9 meter pr. hundre år, for siden gradvis å avta til den i dag er om lag 30 cm i Oslo-området.
BRAKKER.
Rester av fundamentene etter brakkene til tyske soldater som holdt vakt ved radiostasjonen. Under andre verdenskrig hadde Radiostasjonen stor betydning for den tyske okkupasjonsmakten. Observasjoner viste at de her hadde en vaktstyrke på 15-20 mann som året rundt passet området. Av den grunn var det nødvendig med innendørslokale. Rett nordvest for Radiostasjonen har vi noe igjen av grunnmuren etter en av tyskerbrakkene. Et tre som vokser innenfor grunnmuren, er det blitt tatt årringsprøve av, og den viste at treet må stamme fra 1947/48.
HAUGLANDSTUEN.
Husmannsplass under Haugland til begynnelsen av 1900. Bebodd til ca.1935. I 1771 er den nevnt da mor til bonden på Haugland forbeholder seg retten til føderåd på livstid der. I 1797 blir Haugland delt i to bruk, men allerede i 1805 er de igjen slått sammen. Hustuftene her har en stor grunnflate, så dette kan kanskje være restene etter den gården som eksisterte i åtte år. Folketellingen i 1865 forteller at Hauglandstua var en plass med jord, mens tilsvarende i 1875 forteller at den var uten jord. På et kart fra 1871 er Hauglandstua plottet hit, men karttegneren har satt et kryss over stedet og navnet. Ca. 100-150 meter nærmere Haugland er stedsnavnet også plottet inn, men her uten overstrekning. Det er der husmannsplassen lå langt inn i vårt århundre. Mye tyder derfor på at huset forsvant i perioden 1866-70. På den første Hauglandstua (gården?) sto det en låve helt fram til vinteren 1947/48.
FLYTTBLOKKER.
To store steiner sør for stien. En flyttblokk er en stein som er blitt flyttet kortere eller lengre strekninger av bre-isen under siste istid. Identifisering viser at vi har flyttblokker fra Brøttum ved Lillehammer, Moelv og fra den vestlige Lillomarka. Tegner vi en linje i kartet fra Brøttum til Ski, vil den ha en sørøstlig retning. Under siste istid beveget isbreen seg fram i samme retning. Flyttblokker som fulgte med ble «parkert» da isen smeltet. De flyttblokkene som vises her, stammer fra bergarter langs denne ruten.
STEINGJERDE.
Rester av steingjerdet rundt Hauglandsbråtan.
HAUGLANDSBRÅTAN.
Husmannsplass under Haugland til begynnelsen av 1900. Bebodd til ca 1952. Her lå den mulige vikinggården Bråtan. Som plass er den med på kart fra 1800. Det var hus her fram til 1970-årene. De siste årene var det jentespeiderne fra Langhus som holdt hus her. I dag er alt slettet med jorden. På et ca. 12 mål stort areal, som for øvrig nesten er omsluttet av et flott steingjerde, ble matjorden fjernet og deretter plantet til med furu. Grunnmuren på motsatt side av stien er restene etter et beboelseshus fra dette århundre.
GRAVHAUG.
Gravhaug fra jernalderen med potetkjeller. En stor gravhaug kan kanskje indikere at det lå en gård her på 800-900 tallet.
STEINPARK.
Interessante steiner (flyttblokker). Informasjon om geologi.
Bergarter er bygd opp av ett eller flere mineraler. Det er registrert flere tusen forskjellige mineraler, men bare 20-25 av disse er vanlige i en bergart. De vanligste mineralene er kvarts, feltspat og glimmer. Feltspat utgjør omkring 60% av den faste jordskorpa. I bergarter ser vi mineralet oftest som lyse rødlige eller hvite korn. Feltspat brukes til porselen, glass smykkesten og kunstige tenner. Kvarts utgjør omkring 12% av den faste jordskorpa og kan ha forskjellige farger, men er som oftest glassaktig til helt hvit. Kvarts brukes i glass, solceller, linser, sandpapir, sement, plast, asfalt. Blant utallige smykkestensvarianter kan nevnes ametyst, bergkrystall, agat, kalsedon, jaspis. Det tredje mineralet er glimmer. Lys glimmer («kråkesølv») er muskovitt, mørk glimmer («kråkegull») er biotitt, og disse er er plantenes viktigste kaliumkilde. Glimmer kan benyttes til isolasjonsmateriale.
ASKEDALEN.
Det eneste som er igjen etter denne plassen under Haugland, er grunnmuren etter en potetkjeller samt en brønn og rydningsrøyser. Der husene lå, er det i dag dyrket mark. Plassen ble fraflyttet før 1900.
TROLLPORTEN.
Mørk amfibolittgang med granater i den lysere bergarten gneis.
Tyder du de magiske runer i «porten» har du trylleordet som gir deg adgang til trollets skattkammer!
Det vi ser er en bred, mørk amfibolittgang hvor «porten» formelig er felt inn i den lysere bergarten gneis. Opprinnelig sprakk gneisen opp i flere ganger hvor lava (magma) strømmet opp. Lavaen størknet til gangbergarten diabas. Senere jordskorpe bevegelser omvandlet diabas til amfibolitt. Amfibolitt er nest etter gneis den mest utbredte bergarten i det sørnorske grunnfjellsområdet.
Stien passerer flere amfibolittganger. I noen av disse vil en se små, rødbrune klumper. Dette er mineralet almandin som tilhører granatgruppen og som ofte er assosiert med amfibolitt. Almandin er bygget opp av grunnstoffene jern (Fe), aluminium (Al) og silisiumoksyd (SiO2)
MARIN STRANDAVSETNING.
Strandlinje for ca.9 300 år siden, tilsvarer høydekurven for 155 m.o.h.
HOLTET.
Ruin etter husmannsplass under Haugland. Denne plassen ble lokaliserte først i 1995 inne i tett krattskog rett ved dyrket mark. Den er nå ryddet, og den godt bevarte grunnmuren viser her grunnarealet til en husmannsplass som ble fraflyttet før 1900.
GRENSEKLOPPEN.
Stibro på grensen mellom Ski og Ås.
KONGEVEIEN.
Stien har litt av strekningen felles med Den Fredrikhaldske kongevei. Den gamle oldtidsveien og senere ridevei gikk også her. Mange kjente personer har nok ridd her til/fra Oslo/Christiania. I 1597 red biskop Jens Nilssøn forbi her etter visitatsreise til Båhuslen. Noe av interesse fant han nok ikke, siden det kort og godt står: «Siden droge wi i nordoust offuer Nordby skougen _ mijll til Høyebro». I 1636 kom det påbud om at de viktigste rideveiene skulle utbedres til kjøreveier. Først i 1790-årene var Kongeveien utbedret til skikkelig kjørevei. Den må ha vært kjørbar også før den tiden, da presten og topografen Jacob N. Wilse sommeren 1764 reiste forbi her med hest og karjol. Etter en malerisk skildring av turen sørover fra Christiania er strekningen etter Houbroe (Haugbru) avskrevet med «anseelige granskove».
FIRSPRANGSLETTA. 
Etter sigende skal kuskene ha fått større fart på hestene her når de nærmet seg mat og hvile på Skyssjordet i Nordby.
Firsprangsletta er navnet på dette veistykket. Etter å ha tilbakelagt de lange og bratte bakkene opp hit, fikk kusken gjerne større fart på hest og karjol. Nå var det ikke lenge til skyssjordet i Nordby hvor mat og hvile ventet.
Bøndene hadde fra gammelt av plikt til å skaffe fri skyss til kongen, hans menn og bispen. Senere ble ordningen utvidet til også å omfatte andre stender. Skyssplikten ble etter hvert en tung belastning for bøndene, ikke minst pga mye misbruk. Særlig adelen var store misbrukere. Dette førte til at de på midten av 1600-tallet mistet retten til fri skyss.
I begynnelsen av 1800-tallet ble skysstellet omorganisert, og skyssplikten kunne oppheves til fordel for skysstasjoner.
SVARTEBEKKEN.
En postbonde skal være blitt drept her for mange år siden. En annen historie fra denne strekningen er fra snøvinteren 1868, da det her ved Svartebekken ble observert en ulveflokk på fem dyr. Dette var nok et spesielt til felle, for den siste store ulveperioden i Norge var 1800-1850. Den vinteren ble skolebarna fra Stuene kjørt til/fra skolen i Nordby. Nordby hadde forøvrig fast skole fra 1848.
BUA/ BRAANEN 
Spor etter husmannsplass under Tallaksrud. Husmannsplass til ca. 1900, bebodd til 1955.
Folketellingen av 1801 oppgir at det den gang var to husmannsplasser under Tallaksrud, den ene med jord og den andre uten. Vi antar at dette var plassen uten jord. Hvor lenge det har bodd husmenn, her vet vi ikke. I 1865 bodde en skomaker og hans familie her. Ti år senere hadde en urmaker med familie flyttet inn. Plassen har sannsynligvis vært bebodd noenlunde uavbrutt fram til 1955 da de siste leieboerne flyttet ut.
På 1900-tallet har plassen vært kalt Bua, men kart fra 1884 viser at navnet den gang var Braanen. Barna brukte en time på den lange skoleveien til Kontra skole ved Ski gamle kirke. Når det var mye snø kunne det være vanskelig å ta seg fram.
Fotografiet er tatt i 1960 og viser den vanlige skjebnen til fraflyttede plasser.
BOLLERUDÅSEN.
182 m.o.h. Høydebasseng for Ski og Ås. Om lag 9 700-9 600 år før vår tid fikk man her den første antydningen til et skvalpeskjær, og hundre år nærmere vår tid hadde det dannet seg en øy som vi kan kalle Hebekkøya. I 1555 var Per Tallaksrud på gården Tallaksrud bonde-lensmann i østre Follo Skipsreite. Området strakk seg fra Bunnefjorden til Årungen og østover til Østensjøvannet og Grytelandsbekken. Bøndene i Nordby måtte da gå over denne åsen for å komme til lensmannsgården. Dette er trolig grunnen til navnet Lensmandaasen, som er vist på kart så sent som i 1887. Gamle folk kan fortelle at veien forbi Bua (forrige post) helt opp til vår tid ble kalt Lensmannsveien.
Når og hvorfor navnet ble forandret til Bollerudåsen vet vi ikke.
Her ligger tre store høydebasseng. To tilhører Ski. Det tredje, som ligger på den andre siden av kommunegrensen, tilhører Ås. Bassengene ble bygd da Ski og Ås i sin tid fikk vann fra Gjersjøen via helrensestasjonen på Stangåsen. Nå får Ski vann fra Oslo. Det leveres via et høydebasseng på Bøleråsen i Langhus. Bassengene her er fortsatt i bruk.
BLÅVEISBEKKEN. 
Her er vi ved kildene til Blåveisbekken.
Det vokser blåveis flere steder langs bekken. Kalkholdig jord er en forutsetning for at den skal trives. Leira her er gammel havbunn fra istiden, og det kan være skjulte skjell-banker som er kalkkilden.
Sør- og østover går bekken i rør gjennom tettbebyggelsen og kommer fram igjen nedenfor Hebekk skole.
HEBEKKHYTTA.
Eldre husmannsplass bebodd helt fram til slutten av 1960-årene, da den måtte vike plassen for en boligblokk.
ALFRED GUSTAFSON (1908-1993). Utførte betydelig arbeid for Ski Historielag og for bygdas lokalhistorie. Han var æresmedlem av historielaget fra 1988, og i 1989 fikk han Ski kommunes kulturpris.