Kartskissen viser Milorgrunden med start ved Siggerudhallen.  Det er satt opp informasjonsplakater ved følgende 8 ”stoppesteder”: 

• Kullebunden
• Bru Landhandleri
• Postveien
• Sterkerud
•  Tiurleiken
• Mosquitoleiren
• Verpåsen
• Siggerudåsen   

Norge var i fem år okkupert av 350.000 tyske soldater. I Siggerudområdet var det ingen direkte kamphandlinger. Men motstandsbevegelsen Milorg («gutta på skauen») var i krigens siste fase, svært aktive her.  Ved krigens slutt 8. mai 1945 hadde Milorg til sammen 40.000 kampklare soldater i Norge. I vårt område utgjorde Milorg oppimot 400 bevæpnede soldater.  
 
KULLEBUND  
( «Kølabonn») 

Kullebund Landhandleri 1915. Huset står der fortsatt. Foto: Nordre Follo lokalhistoriske arkiv 
 
Opprinnelig en husmannsplass under Store Bru gård. Utskilt som eget privatbruk i 1886. 

Kullebund Landhandleri ble etablert her på 1870-tallet, se bildet (bygningen står her fortsatt). Dette var en av de første butikkene i landet. Tidligere foregikk handel med omreisende handelsmenn. Butikken var i drift til 1932, da ble butikken flyttet til Siggerudtangen. Her var Siggeruds butikk til 1970-tallet. Da ble butikken samlokalisert med biblioteket i et nybygg øst for Siggerudelva, ved Brusagaveien. Seinere ble butikken flyttet til et nybygg i Siggerud sentrum, der den fortsatt ligger. 

Langs Siggerudveien har det i tillegg til Kullebund vært butikker på Bru, Vellumstadvika og Boger. Landhandlerier var under krigen viktige plasser for illegal handel, skjulesteder og informasjonsutveksling. 
 
Navnet Kullebund eller Kølabonn henviser vanligvis til et sted hvor det har foregått trekullbrenning eller at stedet ligger ved et svart tjern/svart bunn. Siggeruds Kullebund har mest sannsynlig opphav fra det «svarte» Tangentjernet like nedenfor eiendommen. Ingen trekullmiler er registrert i dette området. 

BRU LANDHANDLERI 

Bru landhandleri 1940. Foto: Nordre Follo lokalhistoriske arkiv 
 
Bru Landhandleri ble etablert som butikk i 1938, og ble tidlig utvidet med kafé, bensinpumpe og uteservering ned mot Bruelven. Butikkvirksomheten opphørte på slutten av 1990-tallet. I tillegg til lokalbefolkningen ble Bru Landhandleri en svært populær og mye besøkt butikk/kafé for de mange hytteeierne langs Langen. Disse kom med båt, og la til ved brygga nedenfor butikken. Bru ble også et kjent utgangspunkt for friluftsfolket fra Oslo helt fra 1930-tallet.  
Bru Landhandleri under krigen.  
Eierne av Landhandleriet var «gode nordmenn», og flere «ulovlige/illegale» varer ble omsatt her, bl.a. brød og mel, anskaffet gjennom unnaluring fra lovlige bakerier/grossister i Ski. Under krigen var det rasjonering på de fleste matvarer. Okkupasjonsmakten oppdaget aldri «den gode servicen» her. I perioden 1942-1945 ble det etablert en ordning med at personer med tungt kroppsarbeid, bl.a. skogsarbeidere, skulle få ekstra matrasjoner. Bru landhandleri ble utleveringssted for saltet og røkt sel- og hvalspekk til skogsarbeidere (250 g/uke/person). Over 30 Siggerudfamilier nøt godt av dette.          
Natta til 8.mai 1945, frigjøringsdagen, kom det flere lastebiler til Bru Landhandleri og Vellumstadvika. Oppdraget var å frakte Milorg-gutta fra Mosquitoleieren og Verpåsen til Ski sentrum for å overta «Skibyen» som hadde 2000 tyske soldater på Monsrud leir. Ingen visste om de tyske soldatene i Ski ville gi seg uten kamp. Den 8.mai 1945 var et mirakel: Tyskerne kapitulerte uten kamp og Milorg-gutta tok over og kontrollerte Ski.  

POSTVEIEN MELLOM SKI OG SIGGERUD 

Fra Postveien. Legg merke til at vegen er godt oppbygd med grøfter. Foto: Reidar Haugen 
 
Før Siggerudveien overtok som hovedvei mellom Ski og Siggerud på begynnelsen av 1920-tallet, gikk det en gammel og enkel kjerrevei fra Ski, via Eikjolveien, Karlsrud gård, videre gjennom skauen til Bru og videre til Siggerud. Denne ble kalt Postveien, og i andre sammenheng også Kirkeveien. Veien var 11 km lang, mot dagens Siggerudvei som er 14 km lang.  

Postveien var en svært viktig gammel ferdselsåre for ridning og hestekjerrer. Det ble fraktet post, varer og personell.  Inntil Siggerud kirke ble bygd i 1905, var også denne veien Kirkevei for Skaubygda (Siggerud med omegn) til Ski kirke. Tidligere var det så å si et pålegg om å delta på gudstjenester hver søndag. Det var også plikt til at alle unge skulle konfirmeres. I den forbindelse ble Kirkeveien flittig brukt til den langvarige konfirmasjonsundervisningen i Ski kirke. Selv om Siggerud fikk sin kirke i 1905, fortsatte konfirmasjonsundervisningen og konfirmasjon i Ski kirke fram til 1954. Under krigen var veien mange ganger brukt til illegal våpentransport – frakt fra flyslippsteder i Gaupesteinmarka til Milorg-styrkene både i Ski, Oppegård og Oslo (Oslogjengen). Postveien har fortsatt mange vakre partier for friluftsvandreren. Legg merke til at veien fortsatt er godt oppbygd og har godt synlige veigrøfter. 
              
STERKERUD UNDER KRIGEN  

Foto: Hentet fra Langhus Speidergruppes hjemmeside 
 
Langhusspeiderne bygde Sterkerud i 1932. Da krigen kom i 1940 ble speiding forbudt. Speiderhytta på Sterkerud ble da overtatt med tvang av nazistenes ungdomsorganisasjon, for samlinger og fest. Men, det fortelles at de fryktløse Milorggutta hadde våpenlager inne i grunnmuren på speiderhytta, rett under beina på nazistene. I 1946 inntok igjen Langhusspeiderne hytta si. Inne i hytta er det et minnesmerke for speidere som ga sitt liv under 2. verdenskrig. 
Opprinnelig var Vestre Sterkerud en husmannsplass under Karlsrud gård. Den var bebodd frem til ca. 1870. Etter hvert sto bare grunnmuren igjen, og speiderhytta ble reist i 1932. Det har vært servering fra hytta i vinterhalvåret siden 1934.  
 
Spøkelse på Sterkerud?: – Det er bare obersten, sier de erfarne speiderne når det dunker i veggen og knirker i trappen på Sterkerud. 
              
KOMMANDOPLASSEN TIURLEIKEN 

Tiurleiken 2020. Hytte nærmest, og stall nederst.  Foto Grunde Vale 
 
Tiurleiken ble under krigen navnet på et skogshusvær med stall og hytte inne i Bruskogen. Husværet ble vanligvis brukt under skogsdrifter av familien Erichsen på Tallaksrud gård, som eide skogen. Husværet ble bygd i 1920-30 åra, og stallen ble senere (2002 – 2004) restaurert med statsstøtte.  
 På slutten av krigen ble Milorgs hovedkvarter i Ski (Smerta og Vasshagan) oppdaget/«sprengt» av tyskerne. Etter litt kaos lyktes det Milorgområde Ski å samle Milorg-karene under en nyopprettet kommando på dette skogshusværet, og stedet ble av Milorg hemmelig kalt Tiurleiken. Befal og jegere fra ulike dekningsområder strømmet til stedet. Her ble kommandoplassen for Milorg 111.1 etablert for forberedelse til krigens finale. Litt nord for Tiurleiken ble det også etablert en hemmelig base med ca. 15 mann, den såkalte Mosquitoleiren. Mellom kommandoplassen og leiren var det ikke samband, bare en hemmelig kronglete sti. Og tyskerne hadde stadig patruljer ute i Skiskogene for å avsløre «gutta på skauen», uten at hverken Tiurleiken eller Mosquitoleiren noen gang ble avslørt. Den 8. mai 1945 rykket hele Milorg 111.1 med 354 tungt bevæpnede mann inn til Ski, for å overta byen. Ville de 2000 tyske soldatene stasjonert i Ski gi seg uten kamp? Heldigvis gikk det bra – tyskerne kapitulerte uten motstand. Milorg 111.1 gikk ut av krigen uten tap av liv, men flere fikk skuddskader.              

MOSQUITOLEIREN 




Troppssjef Bjørn Hemsen, med ryggen til, har stilt opp Ski 3. tropp i Mosquito-leieren tidlig på morgen 8. mai 1945. Leirsjef og lagfører Trygve Syversen står fremst i rekken til høyre i bildet. Bildet henger til vanlig i Hjemmefrontmuséet. 
 
På en liten fjellhylle på en navnløs ås øst for Steinryggen ble det 8. mai 2011 satt opp en minneplakett til minne om Mosquitoleiren, som lå her de siste ukene før krigens slutt. 

Milorg Ski opprettet denne hemmelige leiren på slutten av krigen. Her lå det opptil 15 mann i fire kamuflerte telt med Trygve Syversen som leirsjef. Arbeidsoppgaver var frakt av våpen, ammunisjon og dynamitt fra våpenlager «Helvete» i Gaupesteinmarka (våpen sluppet fra fly fra England i flere omganger). Dette skjedde med tunge ryggsekker på nettene, med Arne Karlsrud som stifinner. Om dagen ble våpen avfettet og klargjort for bruk.  Den 8. mai 1945 mobiliserte ca. 50 godt bevæpnede Milorgmenn her. Ordren som ble gitt var å innta Ski stasjon og Monsrud leir hvor det var stasjonert 2000 tyske soldater. Milorggutta tok seg ned til Karlsrud gård, Vellumstadvika og Bru, og ble fraktet videre i lastebiler til Ski. Med klare instrukser om å sikre freden, inntok de forsiktig Ski sentrum. Heldigvis kapitulerte tyskerne uten kamp.    

VERPÅSEN UNDER KRIGEN 

Bauta reist av gjenlevende Milorggutter 1995. Foto: Reidar Haugen 

I likhet med Ski hadde Oppegård egen Milorggruppe som i flere år hadde trent opp sine mannskaper i skauen. Det var avsatt mannskap til å ta imot våpenlaster fra flyslipp. Slippene kom fra England og ble hentet i Gaupesteinmarka.  

Det ble det fraktet våpen, dynamitt og annet utstyr fra      hemmelige våpenlager til bl.a. Verpåsen, Pinnåsen og videre til Oslo. De som ble rekruttert var gjerne menn mellom 20 og 30 år. 7. mai 1945 mobiliserte Milorg i Oppegård på Verpåsen.  

To tropper, hver på 52 mann, sto på morgenkvisten 8.mai oppstilt på Verpåsen og klare til avmarsj mot Ski.

Plaketten på bautaen. Foto: Reidar Haugen  
Det var som i Mosquitoleiren en meget spesiell hær.         
De fleste hadde sivile sportsklær med armbind sydd fast på venstre overarm. På landsbasis kunne Milorg stille med 40.000 bevæpnede menn. Mot Milorg sto 350.000 tyske soldater. Ingen visste om tyskerne ville gi seg uten kamp den 8. mai 1945, men det gikk bra. Område 111.1 (Ski og Oppegård) på oppimot 400 mann, gikk ut av krigen uten tap av menneskeliv. Bautaen på Verpåsen ble reist av de gamle gjenlevende Milorg-gutta 8. mai 1995, 50 år etter krigen.  
 
SIGGERUDÅSEN  ET RESULTAT AV KRIGEN 

Oversiktsbilde av Siggerudåsen  Foto: Gule sider 2022.  

Siggerudåsen nr. 9 – i hovedsak bevart hytte fra 1940-tallet. Foto: Grunde Vale (2023) 
Siggerudåsen ligger sentralt på eiendommen Siggerud gård, som har vært eid av tidligere Ski kommune siden 1917. Skogene er i dag en del av Nordre Follo kommuneskoger. Kommunen kjøpte også Vevelstad gård med skog i 1912 og Krokhol gård med skog i 1917 – til sammen 30.000 da skog. 

Under krigen fikk Ski kommune et kommunestyre og en ordfører som sympatiserte sterkt med okkupasjonsmakten. Nazi-styret i Ski averterte (bl.a. i Fritt Folk og Aftenposten) i 1942 eiendommene Vevelstad, Siggerud og Krokhol for salg. Dette resulterte i at Siggerud gård med ca. 1000 da skog ble solgt i 1942. Deler av Krokhol gård ble også solgt. Vevelstad ble ikke solgt. Kjøperen av Siggerud gård het Guriby, og han var slettes ikke en nazist. Han var kun ute etter å kjøpe en gård. Under krigen ble også Siggerud gård med Guriby som vertskap, en viktig base for Milorg med våpenlager og illegale møter.  

Etter krigen ble det rettssaker som resulterte i at alle salg gjennomført av nazi-kommunestyret ble kjent ugyldige, og alle de solgte eiendommene ble tilbakeført til kommunen. Siggerud gård med skog ble tilbakeført til Ski kommune med kun få skavanker. En god del hyttetomter (14) på Siggerudåsen hadde blitt solgt under krigen av den nye eieren. Guriby måtte også betale for skog som ble avvirket under krigen. Men, de solgte hyttetomtene på Siggerudåsen ble videreført i privat eie etter krigen. Disse tomtekjøperne hadde kjøpt i god tro. Det ble bygd hytter på de fleste tomtene, og etter hvert ble Siggerudåsen regulert til boligområde. I dag er de aller fleste tomtene bebygd med helårsboliger og tilknyttet offentlig kloakk. Er det Siggeruds «Holmenkollåsen»?