Bygdebank

Det var ikke lenge mellom uårsperioder i vårt land i gamle dager. Mange var klar over dette, og det ble opprettet en låneordning.
Les merBygdeborger

I Ski er det to bygdeborger som begge ligger i Kråkstad samt at det er en i Nøstvedtmarka rett over grensa til Ås kommune.
Folkets hus

Ideen til å reise et Folkets Hus ble "født" i den Sosialdemokratiske Arbeiderforening, som var en driftig forening i Ski.
Les merGamle veier

Tråkk, stier, ride- og kløvveier ble kalt "allfar". De gikk helst over tørt land og høydedrag.
Gjestgiverier

På grunn av mye fyll og bråk ved enkelte gjestgiverier, ble det i 1846 vedtatt at det bare skulle være to i hele herredet.
Gravhauger

De første gravminner var trolig røyser fra bronsealder. "Gammelt som alle haugene" er et velkjent uttrykk.
Handel

Landhandlerier utenfor Ski sentrum og en 'moteforretning' på Kråkstad.
Husmannsplasser

Fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet ble det ryddet et stort antall husmannsplasser over hele landet.
Industri

Industri som ikke er her lenger, alt fra fyllepenner og tresko til pudrett.
Is, torv og tegel

Kommersiell istrafikk startet på begynnelsen av 1930-årene og varte til etter krigen.
Jernbanen

Kravet om jernbane til Smaalenenes Amt dukket opp i 1866 fra Kristian Brandt og J. T. Landmark.
Les merKarl den 12.

Carl XII oppgav beleiringen av Akershus festning og under retretten i 1716 slo han seg ned på Kråkstad.
Les merKirker

Ski har to gamle kirker fra midten av 1100-tallet, Ski middelalderkirke og Kråkstad kirke.
Kokegroper

Det hedenske kultsted har sannsynligvis vært et sentrum der religion, økonomi og politikk var tett sammenvevd.
Krigen i Ski

Om morgenen 9. april syklet Amund på jobben som vanlig. Han møtte Bayer'n som kom med dramatiske nyheter på motorsykkel fra Drøbak.
Les merKråkstad kino

Kråkstad kommunale kino startet opp driften høsten 1956. Tiden etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet slik som på Kråkstad.
Leger i Ski

I Drøbak fikk man lege tidlig på 1800-tallet og senere kom det lege i Ås. De første legene som bosatte seg i Ski var Georg Juell Klouman i og Lorenz Christian Eger.
Lensmenn i Ski

Politiets øverste ledere, det vil si politimesteren og et fåtall andre lederstillinger, var statlige, mens betjenter og konstabler var kommunalt lønnet.
Monsrud leir

En tilspissing av forholdet til Sverige på slutten av 1800-tallet førte til at depotet til Andre Artillerikorps i Fredrikstad ble flyttet til Ski.
Posten

Ski poståpneri i Kraakstad prestegjeld, Ager og Folloug fogderi, under Christiania postkontor, ble opprettet ved Kgl.res. 18.6.1870.
Les merSager og fløting

I 1655 skal det ha vært 12 sager i kommunen. Etter innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 var det 6 sager tilbake.
Les merSamfunnshus

Kråkstad samfunnshus ble innviet i 22. oktober 1956 med fylkesmann Trygve Lie, FNs første generalsekretær.
Skattetrykket i Ski

Hannibal Sehested (1609-66) var stattholder i Norge noen år fra 1642 med sete på Akershus. Han innførte en rekke skattereformer.
Les merSki Sykehus

Sykestuen var et kvinneforetagende, og det var om å gjøre å få en trygg fødestue med jordmor og legehjelp om nødvendig.
Les merSkogbruk

I perioden 1912 til 1917 gjorde Ski kommune sin forkjøpsrett gjeldende, og store skogområder kom i kommunal eie.
Skoler

Sogneprest Jacob Stub ledet den første skolekommisjonen i Norge tidlig på 1700-tallet. Sønnen Lars ble den første skoleholder i Ski.
Les merSkålgroper og løsfunn

Skålgroper er en slags helleristninger som er hugget eller slipt inn i fjell eller løse steinblokker.
Stasjonen

Den 3. januar 1873 var det kommet innbydelse fra amtmann Sibbern om å tegne aksjer i Smaalenenes jernbane.
Les mer
Stein og grus

Det er Hans Barli, medlem av Ski kommuneskogers styre, som egentlig er far til grustaket.
Les merSøppel

Grisemøkk og avfall måtte lagres i Ski kommuneskoger, og i Ski har det vært mange forskjellige avfallsdeponier.
Telefonsentralen

Telefonen kom til Norge i 1880, bare noen få år etter at Alexander Graham Bell hadde presenterte Antonio Meucci sin oppfinnelsen som sin egen i.
Valgmenn

Til riksforsamlingene på Eidsvoll i 1814 skulle det velges tre representanter fra Akershus, hvorav en fra bondestanden.