Driften av sagbrukene var basert på vannkraft, og i  Gaupesteinmarka og vassdragene rundt Langen kan man flere steder se rester etter sager. I 1655 skal det ha vært 12 sager i kommunen. Etter innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 var det 6 sager tilbake. Av de i alt identifisert 12 sagene i kommunen vår er 8 i ruiner.

Når det ble for lite tømmer i nærområdene til sagbrukene, måtte tilgjengelig tømmer fraktes lenger utenfra. Fløting er transport av tømmer nedover vassdrag, og dette ble også benyttet i stor utstrekning i nordøstre del av Ski, med demninger og tømmerrenner.

Boger var en storgård. I tillegg til gårdsdriften hadde gården en vannsag, en oppgangssag. Den lå helt nede ved Langen i utløpet av bekken fra Buvannet.

Brusaga ble anlagt en gang før 1655, og ble i 1688 privilegert kvantumsag med rett til å skjære og selge 2400 bord.

Denne vannsaga lå på gården Fjelds grunn, og var lokalisert i bekken mot Krokhol nord for Bindingsvann.

Saga kunne bare skjære tømmer fra odelsskog. Alle bord måtte skjæres med vannkant og intet av det skårne måtte selges. 

Saga var i drift fra 1530-årene og til 1860-70 årene. I 1832 ble huset på Grønstvedt restaurert, og alt tømmeret ble skjært med oppgangssaga.

Nord i Skaubygda i vår kommune var det 1650-årene syv privilegerte kvantumsager. En av dem lå på Krokhol. 

I 1787 fikk Svend Ottersen, eier av Rud gård, kongelig bevilling til å sette opp vannsag i et bratt parti av Sagdalsbekken, mellom Mørk gård og Fosstjernet.    

Saga var et sameie av fem gårder: Gjedsjø, Skjeggstad, Bjørnebråten, Jørgenrud og Boger. Lokomobilen til Gjedsjøsaga ble innkjøpt i 1912 fra Jacbsons Maskinverksted.

I 1740 fikk Siggerudsaga rett til å skjære 2000 bord årlig. Det ble også drevet mølle der bøndene kunne komme og male kornet sitt.

Den siste saga i Ski kommunes eie var i drift til 1963. Siste rest av saga ble revet i 1984.